Hanske-, hånd- og muppetfigurer(70)
De fleste teaterfigurene har utviklet seg over lang tid og spredt seg over store deler av verden. De har fulgt menneskenes vandringer gjennom årtusener. Underveis har de slått rot og fått ulike nasjonale og regionale karaktertrekk. Historien til teaterfigurene er fargerik og mangfoldig, den er også fylt av motsetninger og konflikter. I grove trekk har teaterfigurene i Europa fulgt utvikling til det «store» teatret, men som oftest i skyggen av det!
ARKETYPER
Det er fire arketyper av teaterfigurer; hanskefigurer, stangfigurer, marionetter og skyggefigurer. Alle har sine karakteristiske visuelle uttrykk og fysiske egenskaper, men også sine klare begrensninger.
Les mer
En femte arketype er de japanske Bunrakufigurene som lever i beste velgående i byen Osaka hvor de har et nasjonalt Bunraku-teater. De fem arketypene har bidratt til utviklingen av nyere typer figurer som er mer eller mindre beslektet med sitt opphav. Disse krysninger og mutasjoner av arketyper blir her presentert under overskriftene; figurspiller og figur og andre figurer. Den åttende og siste gruppen eller kategorien av figurer er TV-, video- og filmfigurer.
Arketyper og yngre etterkommere lever side om side i samtiden. De utgjør det rike mangfoldet av teaterfigurer som scenekunsten rommer. Etterhvert som galleriet fylles opp med flere og ulike teaterfigurer vil det komme mer informasjon om dem.
HANSKEFIGURER
Hanskefiguren kan sammenlignes med en hanske som figurspilleren trekker på hånden. Figurspillerens håndbevegelser overføres direkte til figuren som gjør at bevegelsene blir spontane og umiddelbare. Hanskefiguren har det fortrinn at den kan gripe fysiske gjenstander direkte med hendene sine, om de er aldri så stutte. I det tradisjonelle markedsteatret med Kasper og Punch er disse hanskefigurene kjent for å slå om seg med en trestokk, nærmest et balltre. Det er et usympatisk karaktertrekk, men ‘egnet’ til å bekjempe både tyver, politi - om nødvendig også skrikerunger.
Agnar og Jane Mykle brakte hanskefigurer med seg fra Paris hvor de hadde gått i lære hos den franske mesteren Marcel Temporal[1] i 1947. Gjete kongens harer (1953) var den første figurteaterproduksjonen på Folketeatret i Oslo. Julian Strøm og datteren Birgit skulle etterfølge Mykle med nye forestillinger på Folketeatret. Birgit Strøm hadde bodd i Praha (Tsjekkia) året 1952-53 og var nær knyttet til det progressive figurteatermiljøet der. Hun brakte også hanskefigurer med seg hjem til Norge. Ved Folketeatret, som senere skiftet navn til Oslo Nye Teater (1959)[2], etter å ha slått seg sammen med Det Nye Teatret, fikk franske og tsjekkiske hanskefigurer stor innflytelse på Dukketeatret i mange år. Den skulle senere få ringvirkninger til andre deler av landet.
NOTER
[1] Marcel Temporal (1881-1964) var fornyer av folkelig fransk figurteater (Guignol-tradisjonen).
[2] Folketeatret fusjonerte med Det Nye Teatret og ble til Oslo Nye Teater i 1959. Dukketeatret fulgte med og ble til Oslo Nye Dukketeatret. Julian Strøm var Dukketeatrets første leder og han ble etterfulgt av sin datter Birgit Strøm.