Teaterfigurer på norske scener - 1945 til 2023
Velkommen til Teaterfigur-galleriet
Teaterfigurer, bedre kjent som teaterdukker, har spilt på norske scener i generasjoner, til stor glede for publikum i alle aldersgrupper. De har opptrådt på store og små scener og medvirket i film og på TV. Men når lyskasterne slukkes og teaterfigurene forlater scenen – hvor tar de veien? Den Stygge Andungen, Hedda Gabler, Bakermester Harepus og En fredelig mann? Eller TV-stjernene Pompel og Pilt og Titten Tei? Finnes de fortsatt, eller er de borte? Er de gjemt, eller kanskje glemt? Mye er uvisst om teaterfigurenes tilstand, og lite er dokumentert. Derfor har vi, i samarbeid med Scenewebarkivet, startet arbeidet med å dokumentere, registrere og samle et spennende utvalg teaterfigurer som har spilt på norske scener fra 1945 fram til i dag. Det er en skattejakt vi er i gang med. Velkommen til Teaterfigur-galleriet!
Ønsker du å lese en lengre historisk artikkel om norsk figurteater se her.
Les mer
Et landsomfattende prosjekt
Tidsrammen for galleriet er fra etterkrigstiden (1945) og fram til vår tid, nærmer bestemt 2023. I løpet av disse 78 årene har norsk figurteater vært i stadig utvikling og vekst. Det betyr ikke at figurteater i Norge var fraværende tidligere. Arbeidet med figurteater innenfor teater-institusjonene ble knyttet til Folketeatret allerede fra starten, i 1952. Ved mange teaterinstitusjoner er det dype spor etter figurteater, som for eksempel ved Kilden Teater (tidligere Agder Teater) og Det Vestnorske Teatret (tidligere Hordaland Teater). Eller sporene kan være lettere, som ved Hålogaland Teater. Fra 1970-tallet har flere figurteatergrupper kommet og gått. Mange har satt varige spor etter seg. Nevnes kan Petrusjka Teater (1978-2004) og Teater Figur som ble etablert i 1990. Og langt flere kunne vært nevnt. Teaterfigurene har dessuten skrevet historie ved Nord Universitet (Skuespill og scenekunstproduksjon) og ved Akademi for Scenekunst (tidligere Akademi for figurteater), ved Høgskolen i Østfold. En rekke institusjoner, frigrupper og personer har bidratt med design og utforming av teaterfigurer av høg kunstnerisk kvalitet, og av høyst varierende visuelle uttrykk. Vi har sporet opp vel 400 figurer som vi her presenterer i Teaterfigur-galleriet.
Ønsker du å lese en lengre historisk artikkel om norsk figurteater se her.
Starten
Vi begynte med samlingen til Oslo Nye Teater hvor teaterfigurene har hatt lengst levetid. Institusjonen har røtter tilbake til Folketeatret. De har i mange år holdt til på Torshov i Oslo; Oslo Nye Trikkestallen. Vårt neste stopp var Riksteatret som hadde et reisende figurteater i mer enn 40 år, etablert i 1976. Det yngste figurteatret, Figurteatret i Nordland, ligger nord i Stamsund i Lofoten. Teatret startet som et prøveprosjekt i 1991 og har siden den gang produsert forestillinger med teaterfigurer og andre visuelle uttrykk. Her har mye av fornyelsen skjedd innen norsk figurteater. De tre ovennevnte teatrene har stilt sine fotoarkiv til rådighet for oss og vi har kunne velge fritt i disse for dette formålet. Den fjerde institusjonen vi har samarbeidet med er NRK. Fjernsyns-figurer fra barne-tv’s tidlige barndom og frem til i dag er også representert i denne digitale samlingen. TV-figurene har vi selv fotografert.
I den første fasen av arbeidet har vi sett på eksisterende fotografier av relevante teaterfigurer og innhentet informasjon om produksjoner som teaterfigurene har medvirket i. Noen figurer har mye informasjon eller data, andre mindre. Grunnen til dette er at det er skrevet lite om teaterfigurer rent generelt. Vi har lett, og vi vil fortsette å lete, i håp om å kunne føye til mer informasjon etter hvert. Arbeidsprosessen har vært som et puslespill.
Under arbeidsprosessen har vi vurdert teaterfigurenes betydning i lys av den kulturelle og estetiske konteksten.
Innsamling av datamateriale er en tidkrevende prosess, om data i det hele tatt finnes. Gradvis har antallet figurer i galleriet økt, i tillegg til relevant informasjon. Galleriet inneholder også historiske artikler om de fire institusjonenes og en lengre artikkel om figurteatrets utvikling i Norge etter 1945 og fram til i dag. Samlingen av teaterfigurer rommer nå nøyaktig 405 figurer som er fra Oslo Nye Dukketeater, Riksteatret, Figurteatret i Nordland og NRK. De ‘skuelystne’ vil se teaterfigurer som Hjemmusa og Fjellmusa, Den hvite selen, Ole Brumm, Askeladden og Aladdin og mange, mange flere.
Alle våre samarbeids-partnere har bidratt til at dette digitale teaterfigur-galleriet har blitt en realitet. Gjennom alle faser i arbeidet har vi blitt møtt med stor velvillighet og hjelpsomhet. Mange har sett betydningen av dette arbeidet. Vi er svært takknemlige for all forståelse og støtte vi har møtt underveis i arbeidet som har strukket seg over fem år, siden starten i 2019.
For hvem er galleriet?
Hvem har glede og nytte av et digitalt galleri med teaterfigurer? Studenter innen kunstfag som teater, figurteater, scenografi, design, regi og drama kan bruke galleriet til inspirasjon og faglig informasjon. Galleriet er relevant for personer innen skapende-, formidlende- og pedagogisk arbeid. Den tverrfaglige estetikken har mange nye muligheter for anvendelse. Bruk av teaterfigurer har også et stort og uutnyttet potensial, på alle trinn i det norske skoleverket, i dramaundervisning, formingsfag og prosjekter som kombinerer disse. I sosialt arbeid med barn og unge kan galleriet være en kilde til inspirasjon, og motivere til å ta mediet i bruk. Vi tenker også at et galleri med historiske fakta og annen relevant informasjon kan være en kilde for forskere innen kultur, kunstfag og pedagogikk. Galleriet vil forhåpentligvis bidra til å skape interesse, og en større forståelse for norsk figurteater.
Hvorfor et galleri med teaterfigurer?
Figurteatret har gjennom mange år vært en marginalisert del av norsk scenekunst, lite verdsatt og dermed lite synliggjort. En av flere grunner er at norsk figurteater i stor grad har vært knyttet til barnekultur. Som kjent har denne kulturen måttet kjempe hardt for å bli anerkjent innen kunstfeltet.
Teaterfigurene er den viktigste og mest vitale delen av norsk figurteaterhistorie og disse ønsker vi å gjøre kjent og tilgjengelig gjennom et virtuelt galleri. Ennå finnes det levende kilder som kan gi viktig informasjon og riktige tidsbilder om produksjonene. Teaterfigurene er skjøre objekter som er laget for spill på scenen. Slitasjen kan ha vært stor. Hva er igjen av dem etter 250 spilte forestillinger? Det er viktig å dokumentere de teaterfigurene som ennå eksisterer.
Hvem er vi?
Ansvarlige for prosjektet er Mona Wiig og Elin Grimstad, begge med lang fartstid innen sine respektive fagområder.
Mona Wiig har vært regissør og scenograf ved Oslo Nye Dukketeater og ved Riksteatret Dukketeater. Der var hun også daglig leder for Riksteatret treårige elevskole for figurspillere. Hun var kunstnerisk- og administrativ leder for en fri teatergruppe (Christiania Teater) og faglig leder for Akademi for scenekunst. For NRK Barne-TV har hun designet og laget figurene Teodor (for programmet Så rart) og Tøfflus (for programmet Jul i Skomakergata). Mona Wiig er teaterviter med Ph.D. innen figurteater.
Elin Grimstad arbeider med animert film, illustrasjon og litteratur – hovedsakelig for barn. Hun jobber ofte med disse utrykkene kombinert med scenekunst, og har erfaring i både tekstarbeid, illustrasjon, animasjon og musikk for scene. Filmen Evige Jaktmarker som hun regisserte og skrev manus til, vant Gullduen for beste animerte kortfilm under den høyt respekterte Leipzig Dok International Filmfestival i 2016.
Vi er begge ansvarlige kuratorer for det digitale galleriet.
Til alle brukere av galleriet
Finner du faktafeil, mangelfull informasjon eller synspunkter du vil legge til så ta kontakt med oss. Dialog med brukerne er viktig for å kunne forbedre og kvalitetssikre arbeidet med det digitale galleriet.
Hvem støtter oss?
Norsk kulturråd / Kulturvern og Oslo kommune har støttet prosjektet. Begge institusjoner har sett viktigheten av å bevare teaterfigurene for nåtiden og framtiden. Vi takker varmt for støtten.
Covid-19
Teaterfigur-galleriet ble også rammet av Covid-19. Figurene overfører neppe smitte, men de var avhengig av eiere og brukere som måtte ta sine forholdsregler. Det måtte Wiig og Grimstad også gjøre i de to årene pandemien varte (2020-2022). Vi måtte innstille det meste av oppsøkende virksomhet og arbeide med digitale løsninger. Pandemien satte mange planlagte besøk på vent. Arbeidet gikk framover, men det var mye vi ikke fikk gjort i de to årene pandemien varte.