Teaterfigurer på norske scener - 1945 til 2023
Velkommen til Teaterfigur-galleriet
Teaterfigurer, bedre kjent som teaterdukker, har spilt på norske scener i generasjoner, til stor glede for publikum i alle aldersgrupper. De har opptrådt på store og små scener og medvirket i film og på TV. Men når lyskasterne slukkes og teaterfigurene forlater scenen – hvor tar de veien? Den Stygge Andungen, Hedda Gabler, Bakermester Harepus og En fredelig mann? Eller TV-stjernene Pompel og Pilt og Titten Tei? Finnes de fortsatt, eller er de borte? Er de gjemt, eller kanskje glemt? Mye er uvisst om teaterfigurenes tilstand, og lite er dokumentert. Derfor har vi, i samarbeid med Scenewebarkivet, startet arbeidet med å dokumentere, registrere og samle et spennende utvalg teaterfigurer som har spilt på norske scener fra 1945 fram til i dag. Det er en skattejakt vi er i gang med. Velkommen til Teaterfigur-galleriet!
Ønsker du å lese en lengre historisk artikkel om norsk figurteater se her.
Les mer
Et landsomfattende prosjekt
Tidsrammen for galleriet er fra etterkrigstiden og fram til i dag. I dag skriver vi 2020. Gjennomdisse 75 årene har norsk figurteater vært i stadig utvikling og vekst. Det betyr ikke at figurteater i Norge var fraværende tidligere. Arbeidet med figurteater innenfor teaterinstitusjonene er knyttet til Folketeatret allerede fra starten, i 1952. Ved mange teaterinstitusjoner er det dype spor etter figurteater, som for eksempel ved Kilden Teater (tidligere Agder Teater) og Det Vestnorske Teatret (tidligere Hordaland Teater). Eller sporene kan være lettere, som ved Hålogaland Teater. Fra 1970-tallet har flere figurteatergrupper kommet og gått. Mange har satt varige spor etter seg. Nevnes kan Petrusjka Teater (1978-2004) og Teater Figur som ble etablert i 1990. Og langt flere kunne vært nevnt. Teaterfigurene har dessuten skrevet historie ved to nasjonale scenekunstutdanninger; Akademi for scenekunst (tidligere Akademi for figurteater), Høgskolen i Østfold og Nord Universitet (tidligere HiNT). En rekke institusjoner, frigrupper og personer har bidratt med design og utforming av teaterfigurer av høg kunstnerisk kvalitet, og av høyst varierende visuelle uttrykk. Vi vil forsøke å spore dem opp og vi er spente på hva vi vil finne!
Ønsker du å lese en lengre historisk artikkel om norsk figurteater se her.
Starten
Vi har begynt med samlingen til Oslo Nye Teater hvor teaterfigurene har hatt lengst levetid. Institusjonen har røtter tilbake til Folketeatret. I dag holder figurteatret til på Torshov i Oslo; Oslo Nye Trikkestallen. Vårt neste stopp blir Riksteatret som hadde et reisende figurteater i mer enn 40 år, etablert i 1976. Før vi forlater Oslo-området tar vi turen innom NRK. Kjente TV-figurer hører også hjemme i galleriet.
I den første fasen av arbeidet ser vi på eksisterende fotografier av relevante teaterfigurer og vi innhenter informasjon om produksjoner som de har medvirket i. Noen figurer vil ha mye informasjon eller data, andre mindre. Om billedmateriale ikke finnes, og figurene fortsatt eksisterer, vil vi selv fotografere dem – om vi får tillatelse. Under arbeidsprosessen vil vi vurdere teaterfigurenes betydning i lys av den kulturelle og estetiske konteksten.
Innsamling av datamateriale er en tidkrevende prosess, om data i det hele tatt finnes. Gradvis vil antallet figurer i galleriet øke, i tillegg til relevant informasjon. Galleriet vil også inneholde artikler om figurteater og tilgang til faglitteratur, og lenker til museer som det finnes mange av i Europa. Vårt mål er at web-galleriet skal romme 1000 figurer fra hele landet, med tilhørende informasjon. Nå lanserer vi 180 figurer, som hovedsakelig er fra Oslo Nyes dukketeatersamling/-historie. De ‘skuelystne’ vil se teaterfigurer som Hjemmusa og Fjellmusa, Den hvite selen, Ole Brumm, Askeladden og Aladdin og mange, mange flere.
Arbeidsprosessen er som et puslespill. For å få alle bitene på plass, er vi avhengig av innsatsvilje og et godt samarbeid med det norske fagmiljøet. Det vil være teatre, frigrupper, scenografer, visuelle kunstnere, figurspillere og -makere som har skapt, produsert, fortolket og formidlet scenisk liv i teaterfigurene.
For hvem er galleriet?
Hvem vil ha glede og nytte av et digitalt galleri med teaterfigurer? Studenter innen kunstfag som teater, figurteater, scenografi, design, regi og drama vil kunne bruke galleriet til inspirasjon og faglig informasjon. Galleriet er relevant for personer innen skapende-, formidlende- og pedagogisk arbeid. Den tverrfaglige estetikken har mange nye muligheter for anvendelse. Bruk av teaterfigurer har også et stort og uutnyttet potensial, på alle trinn i det norske skoleverket, i dramaundervisning, formingsfag og prosjekter som kombinerer disse. I sosialt arbeid med barn og unge kan galleriet være en kilde til inspirasjon, og motivere til å ta mediet i bruk. Vi tenker også at et galleri med historiske fakta og annen relevant informasjon kan være en kilde for forskere innen kultur, kunstfag og pedagogikk. Galleriet vil forhåpentligvis bidra til å skape interesse, og en større forståelse for norsk figurteater.
Hvorfor et galleri med teaterfigurer?
Figurteatret har gjennom mange år vært en marginalisert del av norsk scenekunst, lite verdsatt og dermed lite synliggjort. En av flere grunner er at norsk figurteater i stor grad har vært knyttet til barnekultur. Som kjent har denne kulturen måttet kjempe hardt for å bli anerkjent innen kunstfeltet.
Teaterfigurene er den viktigste og mest vitale delen av norsk figurteaterhistorie og disse ønsker vi å gjøre kjent og tilgjengelig gjennom et virtuelt galleri. Ennå finnes det levende kilder som kan gi viktig informasjon og riktige tidsbilder om produksjonene. Teaterfigurene er skjøre objekter som er laget for spill på scenen. Slitasjen kan ha vært stor. Hva er igjen av dem etter 250 spilte forestillinger? Det er viktig å dokumentere de teaterfigurene som ennå eksisterer.
Hvem er vi?
Ansvarlige for prosjektet er Mona Wiig og Elin Grimstad, begge med lang fartstid innen sine respektive fagområder.
Mona Wiig har vært regissør og scenograf ved Oslo Nye Dukketeater og ved Riksteatret Dukketeater. Der var hun også daglig leder for Riksteatret treårige elevskole for figurspillere. Hun var kunstnerisk- og administrativ leder for en fri teatergruppe (Christiania Teater) og faglig leder for Akademi for scenekunst. For NRK Barne-TV har hun designet og laget figurene Teodor (for programmet Så rart) og Tøfflus (for programmet Jul i Skomakergata). Mona Wiig er teaterviter med Ph.D. innen figurteater.
Elin Grimstad arbeider med animert film, illustrasjon og litteratur – hovedsakelig for barn. Hun jobber ofte med disse utrykkene kombinert med scenekunst, og har erfaring i både tekstarbeid, illustrasjon, animasjon og musikk for scene. Filmen Evige Jaktmarker som hun regisserte og skrev manus til, vant Gullduen for beste animerte kortfilm under den høyt respekterte Leipzig Dok International Filmfestival i 2016.
Vi er begge ansvarlige kuratorer for det digitale galleriet.
Til alle brukere av galleriet
Finner du faktafeil, mangelfull informasjon eller synspunkter du vil legge til så ta kontakt med oss. Dialog med brukerne er viktig for å kunne forbedre og kvalitetssikre arbeidet med det digitale galleriet.
Hvem støtter oss?
Norsk kulturråd / Kulturvern og Oslo kommune har støttet prosjektet. Begge institusjoner har sett viktigheten av å bevare teaterfigurene for nåtiden og framtiden. Vi takker varmt for støtten.
Covid-19
Teaterfigur-galleriet blir også rammet av Covid-19. Figurene overfører neppe smitte, men de er avhengig av eiere og brukere som må ta sine forholdsregler. Det må også vi som arbeider med galleriet. Pandemien har satt mange planlagte besøk på vent i 2020. Arbeidet går framover, men vi vil trenge mer tid for å nå målet.