Veien til disse teaterfigurer går opp en smal trapp til loftet hvor de er lagret. Noen ligger i kasser og andre i gamle kofferter, mens andre henger i tøyposer på veggen. Denne brokete samling av teaterfigurer ble skapt over en periode på mer enn 25 år. Starten var i 1969, da laget jeg min første teaterfigur som var en klovn. Teaterfigurene har også vært på flyttefot for å bli brukt i undervisning og utstillinger, men det er lenge siden de har spilt for publikum. En teaterfigur som har opplevd spenningen, gleden og intensiteten under framføring vil minnes disse unike opplevelsene og høyst sannsynlig lengt tilbake til dette scene- og sirkuslivet ...

Det er mange minner som dukker opp i møte med de ‘pensjonerte’ figurer, men de snakker til mitt indre liv og vi minnes sammen ... Pussig at jeg som sluttet å leke med dukker før jeg var syv år, skulle vie mitt liv til teater med disse forunderlige artefaktene. Jeg måtte også bli 26 år før jeg første gang ble konfrontert med en teaterfigur på Oslo Nye Teater.  

Mitt møte med norsk dukketeater fortalte meg at jeg måtte reise ut av landet for å lære mer. Veien gikk til Praha i Tsjekkia eller Tsjekkoslovakia som landet het den gang. Der studerte jeg ved Teaterfakultetet, Avdeling for dukketeater. Jeg tilbrakte også mye tid i verkstedet på skolen hvor alle slags teaterfigurer ble produsert under ledelse av billedhugger, maler og dukkemaker Josef Vítek. Han ble min første læremester i produksjon av teaterfigurer som blant annet handler om; teknisk konstruksjon, materialkunnskap, realisering av figurens ulike kroppsdeler, leddenes betydning for figurens bevegelser og ikke minst, den siste ‘finish’ av figurens karaktertrekk.

Minnene varmer den dag i dag, mer enn 50 år etter. Det aller viktigste jeg fikk med meg fra mine studier i Praha var åpenheten som jeg ble møtt med av studenter og lærere. De var alltid villige til å dele sine kunnskaper og erfaringer. Slik kunne kunsten utvikle seg videre og få betydning for mange, svært mange.

Men jeg må ikke synke hen i gamle minner, nå gjelder det 2020. Teaterfigurene skal få nytt liv og møte publikum, eller rettere sagt bruker, i alle aldre. Figurene skal få leve i lyset av den digitale verden og det skal forhåpentligvis vare lenge, veldig lenge. Denne sjansen er unik og gleden er stor!

Velkommen til min samling av eventyrlige teaterfigurer!

Mona Wiig