Borgermesterfrue

Borgermesterfrue ble spilt 'åpent', det vil si med mer eller mindre synlig figurspiller. Karakteren ruvet i kraft av sin disproposjonerte, komiske og groteske utforming. 

I et intervju med Lisbeth Narud sier hun følgende: "Rottefangeren bygger på kombinasjoner som er uvanlige i norsk dukketeater-sammenheng, i det den viser dukker og mennesker i samspill. Rottefangeren selv spilles av Torstein Kvenås bare dekket av en halv maske, mens Rottekongen er en dukkespiller i forkledning, og Maja og moren hennes dukker som spilles av synlige førere. Den er veldig spennende den vekslingen der, og jeg synes den fungerer her, sier Lisbeth Narud." (Asker og Bærum Budstikke, 16. juni 1988).

Borgemresterfruen ble spilt av Marianne Edvardesen og senere overtatt av Ragnhild Wang.

Se forøvrig de andre teaterfigurene i oppsetningen Rottefangeren som er registrert i databasen. Disse er: Borgemester, Marja og Mor. 

Kilder:  Mona Wiigs private arkiv. Asker og Bærum Budstikke, 16.6. 1988.

Giver: Mona Wiig.

Transportert 13. 11. 2019.

Hode til Borgermesterfrue var en maske som er støpt på en form av leire med flere lag av bomullsgas og lim. Hodet var rundt og stort. Øynene var market med hull i ansiktsmasken og det var pløser både over og under øynene. Midt i fjeset hadde hun en lang og smal ørnenese. Munnen var åpen med bred over- og underleppe i dyp rød farge. To fortenner var synlige i munnen. Kinnpartiet var bredt og haken var stor med lag av dobbelthaker. Håret til Borgermesterfru var rødt og bustete,  som om det var tuppert. Håret var igjen dekorert med diverse gull- og roseblad. En stor og mørkerød rose var festet foran i håret på høyre side.  

Den voluminøse kroppen var laget av tekstiler som fløyel, silke duchesse, bomull m.fl. som gav et overdådig inntrykk og uttrykk.

Hodet var laget som en stor maske med en føringsstang festet bak på hodet. Stangen kunne løftes ca. 50 cm opp fra kroppen, som om hodet lettet. Kroppen var ruvende og formløs, et 'berg' kledd med lag av tekstiler som fløyel, silke, duchesse, bomull m.m. Gjennom de løse lagene av stoff spilte ulike farger med og mot hverandre. Rødt, gull og rosa var dominerende.

Borgermesterfruens armer var figurspillerens egen armer ikledd lange hansker. En pufferm var sydd på hansken i de samme tekstiler som kjolen og pyntet med strutsefjærer. Figurspilleren kunne vekselvis bruke sin høyre eller venstre arm til å spille Borgemesterfrue. (I dette tilfellet var det vanskelig fordi det var nødvenig å ta hanske av den ene hånden og på den andre. Det tar tid). 

Rottefangeren ble invitert til Festspillene i Nord Norge (Barnas Festspill i Harstad, juni 1988). Den kunstneriske målsetning for årets festival var å presentere de fire "for tiden fremste dukketeatergrupper i landet". (Brev av 22.10. 87, v/ Bjørn Hulleberg, daglig leder). 

Sigurd Stenersen skriver følgende: "Ungene ropte ut sitt bravo til slutt, må en få tilføye i all beskjedenhet: Bravissimo. Barnas Festspill har invitert til dukketeaterfestival, dette var tredje oppsetningen. Og det gir ganske kolossale forventinger til de gjenstående. Christiania Teater har her laget en fantastisk dukkeforestilling over eventyret om him rottefanger i Hameln, og den kommer de til å høste ovasjoner for. Denne forestillingen opplever jeg som en nyskapning i norsk sammenheng, og glad er jeg over å ha fått se den." (Harstad Tidende, 22. juni 1988).