Haremor

Produksjonen Det blå pinnsvinet (Ariciul Albastru)var et resultat av Mona Wiigs stuideopphold ved Tandarica Teatret i Bucuresti (Romania) fra 1971-1972. Studie i design og realisering av teaterfigurer førte til produksjonen Det blå pinnsvinet på Tandarica Teatret med premiere i juni 1972. Wiigs veileder i design og utforming av teaterfigurer var Elisabeta G. Conovici og i regi (for figurteater) Margareta Niculescu. 

Produksjonen ble laget med playback, både ved Tandarica og ved Oslo Nye / Dukketeatret, dvs. at stemmene til karakterene ble spilt inn på lydbånd. Dette var uvant for de unge norske tilskuerne og mottagelsen var blandet - blant pressen og publikum. Tradisjonen med playback var etablert ved Tandarica som spilte forestillinger i større teatersaler.  

Ragnhild Wang spilte haremor. 

Se også  de andre teaterfigurene i oppsetningen Det blå pinnsvinet som er registrert i databasen. Disse er: Det blå pinnsvinet og  Ravnen.

Kilde: Mona Wiigs private arkiv. Oslo Nye Teater. Utdrag av anmeldelse fra Dagbladet. 

Giver: Mona Wiig.

Transportert 30.1. 2020. 

Haremor var en av dyrefigurene i produksjonen Det blå pinnsvinet. Hode var avlangt og skåret ut i tre. Det var hult ut innvendig. Øyne og snute var  små, sorte kuler, og på hvert av kinnene hadde figuren hvite dusker av ullgarn. En stor dusk var også plassert på toppen av hodet. To store ører sto rett opp og de var var formet av pianotråd. Harens 'pels' var strikket i orange ullgarn.  Det var også potene som hadde dusk ytters. Hode og kropp var hektet sammen med stålkroker og kroppen var festet på en rundt trekloss. Underdrakten til haren var laget av tynn bomull. Det var et lag av for/fyll  mellom underdrakt og overdrakt. Bortsett fra ansiktet til haren som var malt lyseblått, var fargen på figuren orange. 

Haremors konstruksjon var ikke en tradisjonell stangfigur hvor stangen gikk fra hodet og til brystet. Denne teaterfiguren hadde en relativt tykk jernstang festet på bakhodet til haren og med et solid håndtak å holde i.  Stang og håndtak var 55 cm lang. Kroppen til Haremor var kun festet på et punkt i hode og følgelig kunne den beveges fritt. Styringsgrepet for denne figuren var en hånd på håndtaket og en hånd inne i kroppen. Følgelig hadde Haremor stor bevegelighet både i hodet og i kroppen. En nylontråden festet i det venstre øret var skjult inne i drakten og var bundet til en ring som ikke var synlig for publikum. Figurspilleren kunne dra i ringen og øret bøyde seg. Haremor hadde lange poter alias armer som dinglet ganske fritt. 

Dagblandet skriver følgende: "Det som ikke innfrir i denne forestillingen er selve historien, viktig nok i og med at den forteller at vennskap ikke er noen selvfølgelighet, men den enkle fortellingen holder ikke til såpass lang forestilling. Derimot gjør dukker og spill det likevel til en liten opplevelse." Teaterkritiker Harrriet Eide, 24 el. 25.1. 1974.