Fergemannen Kharon
Inngår i produksjon Fra Myten om Orfeus og Eurydike - en ode til kjærligheten (1990), Christiania Teater
Fergemannen Kharon var en skyggefigur i Christiania Teaters produksjon Myten om Orfeus og Eurydike - en ode til kjærligheten. Manus var skrevet av Anne Thomte, inspirert av den greske myten om lyrespilleren Orfeus, og bearbeidet av de medvirkende. Skyggefigurene i produksjonen var inspirert av greske vasemalerier, og de ble designet og laget av den franske scenekunstneren og billedkunstneren Luc Amoros, som også var ansvarlig for scenografien. Regi og koreografi var ved Mona Wiig og Inger Buresund. Michele Augustin og Luc Amoros instruerte i skyggespill. Komponist og musiker var Hans Rønningen. Christiania Teater samarbeidet med Riksteatret og Compagnie Amoros et Augustin om produksjonen. Myten om Orfeus og Eurydike hadde urpremiere 9. juni 1990, på Black Box Teaters Lille Scene.
Informasjon
(Objekt ID 95136)| Objekttype | Teaterfigur |
| Produksjonsdato | 9. jun. 1990 |
| Kategori | Skyggefigur |
| Emneord | Barn, Skyggefigur |
| Størrelse | Bredde 95 cm, høyde 70 cm. |
| Lisens | Christiania Teater ved Mona Wiig. © Mona Wiig |
Teaterfigur
Teaterfigurer, bedre kjent som teaterdukker, har spilt på norske scener i generasjoner, til stor glede for publikum i alle aldersgrupper.
Forut for selve produksjonen arrangerte Christiania Teater en workshop, som var ledet av Luc Amoros. Der introduserte han nye spilleteknikker med todimensjonale skyggefigurer, samt nye lyskilder. Verkstedsamlingen var åpen for profesjonelle figurspillere. Amoros er bosatt i Strasbourg og er kunstnerisk leder for Compagnie Luc Amoros (tidligere Compagnie Amoros et Augustin).
Christiania Teater ønsket med denne produksjonen å lære om skyggeteater fra en av datidens mest anerkjente kunstnere og fornyere av tradisjonen. Skyggeteater har røtter i asiatisk kultur.
Se også de andre skyggefigurene som er registrert i databasen. Disse er Orfeus, Eurydike og Kerberos. Det finnes også et foto av skyggefiguren Hades, som kan sees under produksjonen. Kharon fraktet sjelene til de nylig døde over elven Styx, til dødsriket hvor Hades hersket.
KILDER:
Mona Wiigs private arkiv.
Giver: Mona Wiig.
Transportert 11.11.2019.
Fergemannen Kharon ble framstilt som en todimensjonal skyggefigur. Materialet var hvit plast, som var både bøyelig og fast. Den utskårede figuren ble sprayet med sort maling.
Motiv, form og størrelse på skyggefigurene var forskjellig. Noen var så store at de måtte stives opp med pianotråd og/eller tynne trepinner.
Skyggefiguren Kharon var avhengig av lyskilden som skyggespilleren selv beveget under spillet. Figurspilleren regulerte selv styrken på lyset, samtidig som han/hun spilte med skyggefiguren.
Denne lysteknikken var en nyvinning som Luc Amoros hadde utviklet. Utformingen av skyggefigurene, lyskilden og spilleteknikken skulle bidra til en fornyelse av skyggeteatre i Europa på 1970- og 1980-tallet.
Produksjonen Myten om Orfeus og Eurydike - en ode til kjærligheten var den siste produksjonen Christiania Teater laget. Gruppen hadde eksistert i fem år og og laget tilsammen fem produksjoner, en hvert år. Myten om Orfeus og Eurydike ble vist fire ganger.
Årsaken til at Christiania Teater la ned aktiviteten var at arbeidsssituasjonen til Mona Wiig, kunstnerisk leder for kompaniet, var endret. I 1990 begynte etableringen av det treårige prøveprosjektet Norsk Dukketeaterakademi (1991-94), hvor Wiig ble rektor. Prøveprosjektet skulle føre til etableringen av det treårige BA-studiet ved Akademi for figurteater, organisert under Høyskolen i Østfold. Wiig ledet utdanningen fram til 1998. Christiania Teater måtte altså vike plassen for igangsetting og etablering av den nasjonale høgskoleutdanningen i figurteater.
| Luc Amoros (person) | – Designer, Figurmaker, Scenograf |
| Christiania Teater (organisasjon) | – Opphavsperson |
| Riksteatret (organisasjon) | – Opphavsperson |
| Myten om Orfeus & Eurydike (produksjon) | – Skyggefigur |