Eurydike

Forut for selve produksjonen arrangerte Christiania Teater en workshop, som var ledet av Luc Amoros. Der introduserte han nye spilleteknikker med todimensjonale skyggefigurer, samt nye lyskilder. Workshopen var åpen for profesjonelle figurspillere. Amoros er bosatt i Strasbourg og er kunstnerisk leder for Compagnie Luc Amoros (tidligere Compagnie Amoros et Augustin).  

Christiania Teater ønsket med denne produksjonen å lære om skyggeteater fra en av datidens mest anerkjente kunstnere og fornyere av tradisjonen. Skyggeteater har røtter i asiatisk kultur.

Det var skuespiller og figurspiller Kristin Helene Oftedal som spilte Eurydike i de ulike gestaltningene.

Tre skisser av skyggefigurer er også lagt ved Eurydike. De har ingen direkte tilknyting til hovedkarakteren, men de er utkast til forskjellige figurer.  

Se også de andre skyggefigurene som er registrert under denne produksjonen i Sceneweb. Disse er Orfeus, Kerberos og fergemannen Kharon. Det finnes også et foto av skyggefiguren Hades, som kan sees under produksjonen. 

KILDER:

Mona Wiigs private arkiv

Informasjon om produksjonen fra Christiania Teater

Giver: Mona Wiig.

Transportert 11.11.2019.

Eurydike ble framstilt som todimensjonal skyggefigur i ulike utforminger. Materialet var hvit plast som var både bøyelig og fast. De utskårede figurene ble sprayet med sort maling. Motiv, form og størrelse på skyggefigurene var forskjellig. Noen var så store at de måtte stives opp med pianotråd og/eller tynne trepinner.

For å kunne spille med skyggefiguren Eurydike var skyggespilleren avhengig av lyskilden som hun selv beveget under spillet. Spilleren regulerte selv styrken på lyskilden under spillet med skyggefiguren. Denne lysteknikken var en nyvinning som blant annet Luc Amoros hadde bidratt til å utvikle. Det skulle føre til en fornyelse av skyggeteatre i Europa på 1970- og 1980-tallet.

Rollen som Eurydike ble framstilt gjennom ulike former av skyggefigurer, og den ble også gestaltet gjennom skuespill. Produksjonen var følgelig en tilnærming mellom skyggeteater og skuespill.

Ifølge myten var musikken til Orfeus så vakker at den kunne bevege såvel levende som døde. Selv Hades, herskeren i dødsriket, lot seg overtale da Orfeus, med kjærlighetens lidenskap og musikkens kraft, ba om å få hente sin elskede Eurydike tilbake til jorden. Hades satte en betingelse, at Orfeus ikke måtte se på Eurydike før de var tilbake i de levendes rike. Denne prøvelsen ble for stor for Orfeus. På vei ut av dødsriket snudde han seg, og Eurydike måtte vende tilbake til de døde.

Gresk litteratur og billedkunst har latt seg inspirere av antikkens guder og helter. Den greske kulturen har satt dype spor i vår felles kulturarv.

KILDE:

Informasjon om produksjonen fra Christiania Teater, juni 1990