Christiania

Hans Christian og hans Christiania var den første produksjonen til frigruppen Christiania Teater som ble etablert av Mona Wiig i 1985. Hun var gruppens kunstneriske og administrative leder. En av målsetningene for Christiania Teater var å bidra til utvikling av ny norsk og nordisk dramatikk for figurteater.

Den svenske dramatikeren Gösta Kjellin skrev det første stykket. Flere av hans tekster var blitt oppført på Marionetteatern i Stockholm og Det gröna eplet i Helsingfors.  

Kort fortalt handler stykket om Christiania som vil høre et eventyr før hun må gå til sengs. Eventyrmesteren Hans Christian forteller om gutten som ville vinne prinsessen. Det var mulig om han klarte å fortelle et eventyr som var så spennende at både kongen og dronningen ble fornøyde. I stykket blir flere eventyr vevet inn i historien. 

Se forøvrig de andre teaterfigurene som er registrert under denne produksjonen: Hans Christian, Kjøpmannen og Prinsen. 

Anne Thomte og Nina Matzow var figurspillere i i denne produksjonen. 

Kilde: Mona Wiigs private arkiv.

Giver: Mona Wiig,

Transportert 13.11. 2019.

Hode til Christiania var skåret ut i isopor og kasjert med bomullsgas og lim. Deretter ble det pusset, sparklet og malt. I hode var det festet en rundstokk med 15 cm forlengelse fra halsen og ned til brystet. (Egentlig et håndtak som figurspilleren kunne holde i for å spille med figuren). 

Kroppen besto av et skulderparti i tre hvor armene var festet. Overarmene var i stoff og underarmene var i tre. Hendene var også skåret ut i tre. En førerstang/pianotråd var festet i hver hånd. I den andre enden av stangen var det banket inn en tynn rundstokk som figurspilleren kunne holde i. Førerstengene var 46 cm lange. Hofte- og skulderparti var i tre og de var bundet sammen med lærremmer. Føttene var i tre og de hadde ledd i lårfestet og i knærne. 

En underdrakt i bomull dekket selve konstruksjonen. Over den hadde Christiania en kjole nærmest i empir stil (liv under brystet), den rakk henne til anklene. Ermene på kjolen var vide og rynket nederst ved håndleddene. Føttene stakk from under kjolekanten. 

Ansiktet var malt lyst, nærmest hvitt med 'roser' i kinnene. De store øynene og munnen var også malt, men nesa var framskutt, dvs. skåret ut i tre. Håret var laget av løkker av silketråd som beveget seg lett med hodet. Fargen på håret og kjolen var dyp orange, nærmest en gyllen rustfarge. All tekstil var i bomull. 

Christiania var en klassisk stangfigur. Konstrukjsonen er langt på vei bekrevet under materialer ovenfor. I kjolen til Christiania var det en åpning bak i ryggen hvor figurspilleren kunne holde figure. Føttene til Christiania var også spillbare.

Stangfigurer er en utbredt teknikk. Den ble innført til Norge via Russland og var særlig utbredt i det tidligere Øst-Europa. Det karakterisktiske for stangfigurene er de store og glidened bevegelsene som figuren kan gjøre med armene. 

Kari Noreger assisterte Mona Wiig under produksjonen av teaterfigurene.  

Kilde: Mona Wiigs private arkiv.

Giver: Mona Wiig,

Transportert 11.11. 2019.

Christiania Teaters målsetting var også å synliggjøre og formidle figurteatrets visuelle uttrykksmuligheter og å utforske teaterfigurens estetiske potensial. 

Etter premieren skrev teaterkritiker Helge Andersen følgende: "Det er blitt en vakker forestilling fordi det visuelle, scenografi og dukker er så vel utført. Når de føler seg sikre i alle skiften, vil tempoet og rytmen samle forestillingen, gjøre den tettere. Allerede nå er det både aktører og forestilling med utstråling. Det som er bra kan bare bli bedre. Det er hyggelig å ønske en ny teatergruppe med ambisjoner velkommen." (Afteposten, 23.9. 1986.)