Marionetter og maskefigurer(28)
De fleste teaterfigurene har utviklet seg over lang tid og spredt seg over store deler av verden. De har fulgt menneskenes vandringer gjennom årtusener. Underveis har de slått rot og fått ulike nasjonale og regionale karaktertrekk. Historien til teaterfigurene er fargerik og mangfoldig, den er også fylt av motsetninger og konflikter. I grove trekk har teaterfigurene i Europa fulgt utvikling til det «store» teatret, men som oftest i skyggen av det!
ARKETYPER
Det er fire arketyper av teaterfigurer; hanskefigurer, stangfigurer, marionetter og skyggefigurer. Alle har sine karakteristiske visuelle uttrykk og fysiske egenskaper, men også sine klare begrensninger.
Les mer
En femte arketype er de japanske Bunrakufigurene som lever i beste velgående i byen Osaka hvor de har et nasjonalt Bunraku-teater. De fem arketypene har bidratt til utviklingen av nyere typer figurer som er mer eller mindre beslektet med sitt opphav. Disse krysninger og mutasjoner av arketyper blir her presentert under overskriftene; figurspiller og figur og andre figurer. Den åttende og siste gruppen eller kategorien av figurer er TV-, video- og filmfigurer.
Arketyper og yngre etterkommere lever side om side i samtiden. De utgjør det rike mangfoldet av teaterfigurer som scenekunsten rommer. Etterhvert som galleriet fylles opp med flere og ulike teaterfigurer vil det komme mer informasjon om dem.
MARIONETTER
Marionetten beveges ved hjelp av tråder. Den kalles også trådmarionett. Noen marionetter har en stang festet i hodet for å stabilisere den - i tillegg til trådene. Den kalles for stangmarionett. Marionettens bevegelser skjer ved hjelp at et finurlig trådsystem som marionettspilleren styrer og spiller med for å skape scenisk liv i figuren. Det vil alltid være en fysisk avstand mellom spilleren og marionetten og den vil variere avhengig av hvordan figurspilleren står i forhold til figuren. Marionettens rytmiske uttrykk og bevegelser er langsommere og mer dvelende, rykk i trådene gir stakkato lignende bevegelse som sjelden vil være ønskelig. Marionetten er den teaterfiguren som i størst grad kan etterligne eller gjenskape menneskekroppens anatomi - i miniatyr.
Oslo Nye Dukketeatret introduserte stangmarionettene for første gang i 1971 med produksjonen Tre ørefiker. Regissøren var tsjekkeren Karel Hlavatý,[1] som også var ansvarlig for scenografi, design og realisering av marionetter i samarbeid med Nina Martins Hlavatý.
NOTER
[1] Karel Hlavatý(1920-2014) var født i Praha og utdannet billedhugger. Han arbeidet som scenograf og regissør ved blant annet Dukketeatret Glede i Brno og Skupas Marionetteater i Praha. Han var også professor ved Teaterfakultetet i Praha. Etter invasjonen i Tsjekkoslovakia i 1968 kom han til Norge. Hlavatý arbeidet som scenograf og instruktør ved flere norske teatre, Det Norske Teatret, Oslo Nye Dukketeater og ved regionteatre. Han var også pedagog ved tidligere Statens Lærerskole i forming. Av mange teaterfigurer som Hlavatý skapte er Titten Tei hans mest kjente. Hlavatý har hatt stor betydning for utviklingen av norsk figurteater, både på kunstscenen og i klasserommet.