Torvald - en gammel mann
Inngår i produksjon "Gledestårer og dukkevals" (1988), Christiania Teater
Torvald var hovedfiguren i produksjonen Gledestårer og dukkevals, et uhøytidelig og humorisktisk synge- og sørgespill. Ideen og sceneversjonen var ved Hanne Dahle og Mona Wiig. Wiig hadde ansvar for regi, scenografi og teaterfigurer og Hanne Dahle var skue-/ figurspiller, sanger og musiker. Produksjonen hadde premiere på Teatermuseet, Nedre Slottsgt. 1, Oslo, 10. oktober 1987. Målgruppen var fra 6 år og oppover.
Informasjon
(Objekt ID 95165)Objekttype | Teaterfigur |
Produksjonsdato | okt. 1987 |
Kategori | Marionett |
Emneord | Barn |
Størrelse | Ca. 85 cm. |
Lisens | Mona Wiig. Copyright. |
Torvald var en gammel og fåmelt fyr, som måttet tåle mye gjennom sitt liv. Hans livshistorie ble fortalt gjennom sang og toner, ord og marionettespill. I denne produksjonen medvirket også andre teaterfigurer som håndfigurer, objekter alias en kjevle, en øks og en hatt som alle ble gitt liv til av den allsidige Hanne Dahle. Det skulle vise seg at produksjonen egent seg godt både for barnehager, skoler, aldres- og sykehjem og som åpnne familieforestillinger.
Hvordan forestillingen ble til
Det hele begynte en dag vi (Hanne og Mona) ryddet på lagert til Christiania Teater. Vi tok for oss figur for figur ... og plutselig var leken i gang. Inne i en mørk krok lå "Gubben" og sov sin 100 års søvn. Varsomt ble han vekket tillive og langsomt tilført en livshistorien vi syntes å kunne lese i ansiktet og kroppen hans. Den krokete ryggen førte oss tilbake til en tid med slit, svette og hardt arbeid. "Gubben" var også full av motsetninger noe som påvirket humoren og alvoret i historien. Vi stupte ned i fortiden og gjorde bruk av forskjellige figurer alt fra gamle redskaper til gitaren som instrument.
Rammen om forestillingen var et lykkehjulet som snurrer og snurrer ... og en jøgler fra Christiania Teater som presenterer denne urtragiske livsvandringen på en humoristisk måte. I denne produksjonen var Hanne Dahle synlig sammen med marionetten, figurene og objektene.
Det ene fotoet som foreløbig vises av Torvald er som sulten baby (en håndfigur) sammen med Hanne Dahle. Foto av marionetten vil komme.
Kilder: Mona Wiigs private arkiv. Brev fra 3. klasse ved Gamlebyen skole. Beretning fra Mona og Hanne.
Giver: Mona Wiig.
Transportert 11.11. 2019.
Materialet som ble brukt i denne trådmarionetten var hovedsakelig bjørketre som har lett egenvekt og er lett å skjære i. I deler av overkroppen ble det brukt isopor for å lette på vekten. Hode til Torvald var 23 cm langt. Det var hult ut for å redusere vekten. Hoftepartiet hadde en konkav form også for å redusere vekten. De andre kroppsdelene var massive. De var bundet sammen/ leddet ved hjelp av kramper, skinn og tykke nylontråder.
Det ytre tøyet til Torvald besto av en flaskegrønn nikkers og en strikket islender med høy hals. For å holde nikkersen oppe hadde han brede bukseseler. På den ene av de store føttene hadde han en beige sokk og på den andre en rustrød. Stortærne stakk ut sokkene. Håret var tynt, pjuskete og grålig. Hender, tær (som var bare) og ansikt var satt inn med en tynn beis for å gjøre trefargen litt mørkere.
Torvalds konstruksjon og teknikk var bundet sammen med hans ansikts og kroppskonstruksjon. Ansiktet var 23 cm langt og sterkt markert med en lang og krum nese og et kraftig fremskutt hakeparti. Det var boret et hull igjennom hele halsen som var 12 cm lang. Gjennom dette hullet var det trukket en tykk skinnrem som var festet til kraftige øyenkroker, en i hodet og en i brystet på marionetten.
Marionetten var pukkelrygget og derfor var feste for halsen plassert på brystet. Det var ledd mellom brystparti og torso som var bundet sammen ved hjelp av tykke nylontråder. Det ble også brukt nylontråder for å knytte torsoen og beina sammen.
Bekkenet var lite i forhold til de andre kroppsdelene og formet nærmest som en skål. Figuren hadde ledd i hoften, i knærne og i anklene. Føttene var overdimensjonerte og derfor ganske stødig, men de var også hult for å redusere vekten.
En marionett må ha en førermekanisme som her var et kors. Fra marionettes ledd var det festet tråder som i andre enden ble festet til førerkorset. Trådene må bindes etter faste prinsipper for å få fram de tilsiktede bevegelsene. Det har betydning for marionettespilleren at tråden er lette å gripe. Lengden på trådene må tilpasses i forhold til hvilke funksjon de har. Noen tråder må være stramme enn andre. Dette er et håndverk som må læres og erfares. For marionettespilleren kan det bli et mareritt om trådene floker seg sammen.
I brev til Hanne Dale skriver klasse 3 A: "Til Hanne Dahle. Vi vil takke deg for en fin forestilling i Gamlebyen den 6/6. Du var veldig flink. Vi likte Torvald og synes synd på ham. Liv og dua Dunhild var søte begge to. Nå driver vi og kurrer slik som du. Du hadde en veldig fin sangstemme. Var det slitsomt å sitte med hattene på beina og samtidig synge og spille. Vi har også laget hånddokker og spilt teater, men blir nok aldri så flinke som deg. Hilsen klasse 3 A".
Red.tilføyelse: alle navnene på elevene var skrevet inn, også frøken som het Helene Bjordal. Forestillingen ble spilt på Gamlebyen skolei juni 1988.
Gledestårer og dukkevals ble spilt i 1987 og 1988. Den var på gjestespill i Stockholm og omegn. Totalt ble produksjonen oppført 130 ganger.
Mona Wiig (person) | – Designer, Figurmaker, Scenograf |
Christiania Teater (organisasjon) | – Opphavsperson |
Gledestårer og Dukkevals (produksjon) | – Marionett |