Folungen

I Riksteater forum står det følgende:

"Folungen er en eventyrfabel om et lite føll som vokser opp og skal lære seg hva som er riktig og hva som er galt her i livet. Folungen lever ute i villmarken sammen med sin familie. (...) Den lille folungen må lære seg livets spilleregler for å kunne overleve, og han oppdager snart at livet ikke er så enkelt og uskyldig som han gjerne vil tro."( Nr. 2/89:17 Høst).

Et foto viser de fem unge dukkespillere ved Riksteatret medvirket i denne produksjonen. Fra venstre Tinken Laurantzon, Espen Dekko, Kirsti Ladegård, Anders Sundstedt og Kristin Oftedahl. Det er uvisst hvilke roller dukkespillerne hadde. 

Kilder: Riksteatret. Mona Wiigs private arkiv. 

Giver: Riksteatret. Mona Wiigs private arkiv. 

Transportert:30.4. 2021.

Hodet til Folungen var høyst sansynlig laget av styrofoam, forsterket med bomullsgas og trelim, sparklet og pusset for så å bli malt. Den hadde stor øyne og en litt trasssig oppstoppersnute. Manen til Folen må ha vært av et mykt materiale for å få bevegelighet i halspartiet. Det ser ut som det er en  ståltråd/muligens pianotråd (eller et plastmateriale) som var strukket fra enden av manet til haletippen. Ryggen var en blokk av styrofoam for å gi den volum og en viss stabilitet. Manen og kroppen til dyret ble dekket med farget bomullsgas som ble formet på ulike måter som man, kropp, hale m.m. Føttene var også av bomullsgas med lodd nederst for gi dem en viss stabilitet, men også bevegelighet. 

Små treplugger med stålkramper i var festet på bestemte steder i kroppen til Folungen som tjente til festepunkter for trådene. Marionetter bindes opp etter bestemte prinsipper som er avhengig av konsturksjon, materialer og ikke minst marionettes vekt. 

Et av fotoene viser Folungen sammen med Moren. Hun ble konstruert etter samme prinsipp som barnet sitt og med de samme materialene. 

Vurdering er gjort på bakgrunn av foto. 

Dette var en enkel konstruksjon til å være en marionett, men også krevende for spilleren fordi den var  så lett i vekt. Det må være en viss vekt i en marionett (rett fordelt) for å kunne kontrollere bevegelsene.

Folungen har 8 til 10 tråder festet på følgende måte: en på snuten, to øverst på hodet, to på manen, en eller to øverst i kroppen, to bak på enden og jeg tipper en ytterst i halen (men det er ikke sikkert). 

Fra festepunkente på marionetten bindes trådene til et trekors som figurspilleren holder i for å kunne spille med den. Lengden på trådene er avhengig av hvordan sceneløsningen er. Dessto lengre tråder, dessto mer krevende er det å spille den. 

Vurdering er gjort på bakgrunn av foto. 

De fem dukkespillerne var det andre kullet som ble utdannet ved Riksteatret gjennom en treårig elevskole. Det var Irina Niculesu (datter av Margareta Niculescu) og hennes mann John Lewandowski som ledet dette utdanningsforløpet. Irina hadde trått sine barnesko på Tandarica Teater i Bucuresti og var utdannet regissør ved Teaterfakultetet/avdeling dukketeater i Praha (i dag DAMU/KALD).

Et foto viser Irina Niculescu, John Lewandowski og scenograf Mioara Bubescu.