Skyggefigurer(7)
De fleste teaterfigurene har utviklet seg over lang tid og spredt seg over store deler av verden. De har fulgt menneskenes vandringer gjennom årtusener. Underveis har de slått rot og fått ulike nasjonale og regionale karaktertrekk. Historien til teaterfigurene er fargerik og mangfoldig, den er også fylt av motsetninger og konflikter. I grove trekk har teaterfigurene i Europa fulgt utvikling til det «store» teatret, men som oftest i skyggen av det!
ARKETYPER
Det er fire arketyper av teaterfigurer; hanskefigurer, stangfigurer, marionetter og skyggefigurer. Alle har sine karakteristiske visuelle uttrykk og fysiske egenskaper, men også sine klare begrensninger.
Les mer
En femte arketype er de japanske Bunrakufigurene som lever i beste velgående i byen Osaka hvor de har et nasjonalt Bunraku-teater. De fem arketypene har bidratt til utviklingen av nyere typer figurer som er mer eller mindre beslektet med sitt opphav. Disse krysninger og mutasjoner av arketyper blir her presentert under overskriftene; figurspiller og figur og andre figurer. Den åttende og siste gruppen eller kategorien av figurer er TV-, video- og filmfigurer.
Arketyper og yngre etterkommere lever side om side i samtiden. De utgjør det rike mangfoldet av teaterfigurer som scenekunsten rommer. Etterhvert som galleriet fylles opp med flere og ulike teaterfigurer vil det komme mer informasjon om dem.
SKYGGEFIGURER
De tradisjonelle skyggefigurene er opprinnelig fra Østen, nærmere bestemt Kina, India og Indonesia. De har en helt annen historisk og kulturell bakgrunn som krever langt mer spalteplass enn vi her har til rådighet. Til tross sin urgamle alder er skyggefigurene fortsatt representative i disse landene. De asiatiske skyggefigurene er enten todimensjonale og framstilt av dyrehud, eller de er tredimensjonale og laget i tre. Alle skyggefigurene er rikt dekorert med fargerike mønster og symboler. For å kunne spille skyggeteater trengs fire elementer; den fysiske skyggefiguren, et lerret å projisere den på, en lyskilde og skyggespilleren. Spillet med skyggefiguren skjer mellom lerretet og lyskilden. I det tradisjonelle skyggeteatret var det oljelampene som var lyskilden.
Fornyelsen av skyggeteatret i Europa kan tilskrives et fransk og et italiensk kompani, henholdsvis Compagnie Luc Amoros og Teatro Gioco Vita. De eksperimenterte med nye materialer i framstillingen av skyggefigurene som for eksempel bøyelig plast. De endret lyskilden fra å være stasjonær til å bli mobil og de innførte dansere og skuespillere sammen med skyggefigurene. De lot seg også inspirere av ulike kulturer som for eksempel afrikanske danser. Utbredelsen og integreringen av skyggefigurer og andre elementer fra skyggeteatret har spredt seg over store deler av Europa, inklusive Norden.