Hvalen
Inngår i produksjon "En fordøyelig hvalhistorie" (1984) Oslo Nye Dukketeatret
Hvalen ar en av skyggefigurene i produksjonen En fordøyelig hvalhistorie etter novellen How the Whale Got His Throat (Hvordan hvalen fikk sin trange hals) av Rudyard Kipling. Dramatiseringen var gjort av Anne-Lise Ruud og Ragnhild Wang. Skyggefigurene ble laget av Ingemar Höglund og Morten Jostad var ansvarlig for regien.Premieren fant sted den 17. oktober 1884 på Oslo Nye Dukketeatret på Bymuseet på Frogner.
Informasjon
(Objekt ID 105552)Objekttype | Teaterfigur |
Produksjonsdato | 17. okt. 1984 |
Kategori | Skyggefigur |
Emneord | Barn |
Lisens | Oslo Nye Teater Copyright. |
Teaterfigur
Teaterfigurer, bedre kjent som teaterdukker, har spilt på norske scener i generasjoner, til stor glede for publikum i alle aldersgrupper.
Hvalen m/fler ble spilt av Anne-Lise Ruud og Fisken fiffi m/fler ble spilt av Ragnhild Wang.
Wang og Helgesen skriver følgende: "Et kreativt samarbeid med den svenske billedkunstneren og dukkemakeren Ingemar Höglaund ga et forfriskende og nytt innslag i repertoaret. Teatret trengte en oppsøkende forestilling for mellomtrinnet i skolen, og Wang og Ruud tok utfordringen. Med overhead-projektor i en kombinasjon med spill på lerret, laget Ingmar et uttrykk som minnet om en enkel tegnefilm. Harriet Eide skrev: "Det er godt at noen tør å sprenge grenser for seg selv og andre." Forestillingen ble en uhøytidelig gledesspreder, og skyggeteknikken var erobret også for senere bruk." Wang og Helgesen 2000 (307-308).
Kilder: Oslo Nye Teater.
Wang, Ragnhild og Vibeke Helgesen 2000: Den magiske hånd - dukkespill og figurteater gjennom tidende, Pax forlag, Oslo.
Giver: Oslo Nye Teater.
Transportert 20.10. 2020.
Et hovedmateriale i framstilling av skyggefigurer er pleksiglass, men det brukes også annet plastmateriale som som ikke er transparent. Stiv papp kan også anvendes til å lage figurer eller dekorelementer av, mulighetene er flere. Stoff som er gjennomskinnelige kan fint kombineses med plast for å få fram ulike sjatteringer av lys.
I produksjonen En fordøyelig hvalhistorie ble det brukt pleksigrass som ble malt og dekorert av billedkunstner og scenograf Ingemar Høglund. Det ble også brukt andre materialer i denne produksjonen, men hvilke er ikke kjent. For å kunne bevege skyggefigurene trengs det tynne stenger og pianotråd pleier å fungere bra. Det er også viktig at festepunktene for stengene er solide, slitasjen på festepunkter og ledd blir stor om det spilles mange forestillinger.
Vurdering er gjort på bakgrunn av foto.
Flate utskårne figure, med flere eller færre ledd, hvor mange er ikke kjent. En figur hadde f. eks. ledd i livet og i halsen. Resten av kroppen var stiv. Det kan være et poeng og ikke tenke realistisk, men bruke den friheten som dette stiliserte uttrykket inviterer til.
Wang skriver at:"Ingemar Høglund utfoldet all isn kreativitet som biledkunstner og dukkemaker" i denne produksjonen
Ingemar Høglund (person) | – Designer, Figurmaker |
Oslo Nye Teater (organisasjon) | – Opphavsperson |
En fordøyelig hvalhistorie (produksjon) | – Skyggefigur |