En femte arketype er de japanske Bunrakufigurene som lever i beste velgående i byen Osaka hvor de har et nasjonalt Bunraku-teater. De fem arketypene har bidratt til utviklingen av nyere typer figurer som er mer eller mindre beslektet med sitt opphav. Disse krysninger og mutasjoner av arketyper blir her presentert under overskriftene; figurspiller og figur og andre figurer. Den åttende og siste gruppen eller kategorien av figurer er TV-, video- og filmfigurer.

Arketyper og yngre etterkommere lever side om side i samtiden. De utgjør det rike mangfoldet av teaterfigurer som scenekunsten rommer. Etterhvert som galleriet fylles opp med flere og ulike teaterfigurer vil det komme mer informasjon om dem.

BUNRAKUFIGURER
Bunraku-teater[1] er navnet på det klassiske japanske figurteater. I denne gamle tradisjonen er det tre erfarne figurspillere som gir scenisk liv til figuren; én spiller figurens hode og venstre arm, én spiller figurens høyre arm og én spiller figurens føtter. I mange hundre år var bunraku-tradisjonen en lukket kultur som ble videreført innen visse familier. Det må legges til at bunraku er blant de mest avanserte spilleteknikker og formidlingsformer som finnes innen figurteater.

De forenklede bunrakufigurene blir vanligvis spilt av én person. Figurspilleren har et fast grep om håndtaket som er festet i bakhodet på figuren - og dermed er spillet i gang. Den andre hånden til figurspilleren kompletterer spillet, enten det gjelder å skulle spille med figurens arm, gripe en gjenstand eller omfavne en person. Figurspilleren holder/spiller med figuren foran sin egen kropp og begge er mer eller mindre synlig, avhengig av den kunstneriske intensjonen. 

NOTER
[1]Navnet bunraku stammer fra figurspilleren Bunrakken eller Bunraku-ken fra Awaiji, som på slutten av 1700-tallet reddet hele kunstformen for ettertiden gjennom de vakre forestillingene han skapte. (Anna Greta Ståhle 1976: 97-98). Foruten Bunraku, er Kabuki- og No-teatret de tre klassiske teaterformene i Japan.