Heddaprisen 2008

Gisken Armand for rollen som advokat Voltore i Volpone av Ben Jonson, regi Runar Hodne, Nationaltheatret, Teatret på Torshov:

"Gisken Armand debuterte allerede som 14-åring på Den Nationale Scene, men først i 1988 begynte hun sin karriere på Nationaltheatret der hun var Sonja i Reisen til Julestjernen samme høst. Fire år senere var hun Heksens datter, en rolle hun også tolket i 2000. I 1990 var hun Hilde i Fruen fra havet, mens hun var selve Fruen i 2000. Hun har tolket så mange interessante og ulike kvinneskikkelser at det bare er plass til å nevne et fåtall: Nora i Et dukkehjem, Hilde Wangel i Bygmester Solness, Ho i Nokon kjem til å komme, tittelrollen i Medea, Olga i Tre Søstre, og Rebecca i Ashes to Ashes. Hun har også spilt inn flere filmer, og fått en rekke priser: Gösta Ekmans Minnefonds pris i 1992, Årets lydbokstemme i 2003, Nationaltheatrets Venners ærespris, Radioteatrets Blå fugl-pris i 2006 for sin tolkning av Irene i Henrik Ibsens Når vi døde våkner."

Marianne Krogh for rollen som Kona til Sebjørn i Få meg på, for faen av Olaug Nilssen, regi Marit Moum Aune, Det Norske Teatret:

"Marianne Krogh kom til Det Norske Teatret som skuespillerelev. Hun fortsatte der som skuespiller og spilte blant annet Hedvig i Vildanden i 1982. Fra 1984 til 1987 var hun i Fjernsynsteatret og i 1987 fikk hun Amandaprisen for rollen som Arlene i Fri av Marsha Norman. Fra 1985 til 1995 var hun med i frigruppen Lilith der hun spilte i ny samtidsdramatikk som Tiden mellom tidene og Barock Friise av Cecilie Løveid. Hun var også med i Mater Nexus, et samarbeidsprosjekt mellom Det Norske Teatret og Det Åpne Teater, i Utan Filter-prosjektet på Det Norske Teatrets Prøvesal, og har ellers spilt Anna i Personkrins 3:1 (1999), Lilly i Bikubesong (2003), Karin i Taus musikk (2004), Hege i Ned til Sol (2006), Anna i Skugge av ein gut av Lygre (2006)."

Mari Maurstad for rollen som Miss Lamont i Singin' in the rain, regi Svein Sturla Hungnes, Oslo Nye Teater:

"Mari Maurstad har vært ansatt på Nationaltheatret siden 1981, og der har hun tolket rundt 50 roller, blant andre Adela i Bernarda Albas Hus, Polly i Tolvskillingsoperaen, og Døden i Nattergalen. Hun har også medvirket i revyer og musikaler ved ulike teatre, og hun har spilt Eliza Doolittle i My Fair Lady, Val i A Chorus Line, Kate i Kiss me Kate. Hun har i en årrekke hatt sentrale rolle i utendørsoppsetningen av Peer Gynt ved Gålåvatnet, og hun har skrevet/produsert egne soloforestillinger som Maris glade Mariritt og Mariality, sist barneforestillingen Snipp Snapp Snabel (2007). Hun har dessuten utgitt 16 bøker for barn og voksne og seks CDer, og har medvirket i flere spillefilmer og TV-serier. I 2001 mottok hun Leif Justers revypris."

Heidi Gjermundsen Broch for rollen som An-Magritt i An-Magritt av Edvard Normann Rønning, musikk Henning Sommerro etter Johan Falkbergets romansyklus Nattens Brød, regi Hilde Andersen, Det Norske Teatret:

"Tyve år gammel begynte Heidi Gjermundsen Broch på Paul McCartneys Liverpool Institute of Performing Arts. Der gikk hun på musikklinjen og studerte sang til hun i 1997 kom inn på Statens Teaterskole. Etter endt utdannelse begynte hun på Det Norske Teatret, og der hun har vært siden, bortsett fra da hun i 2003 hadde rollen som Eliza Doolittle i My Fair Lady på Oslo Nye Teater. Som skuespiller har hun spilt så vel Jenta i Jon Fosses Vakkert som Dronningen i Shakespeares Richard II, mens hun som sanger har tolket Klara Fine i Keisaren av Portugalia, tittelrollen i An-Magritt og sist, men ikke minst, visesangeren Edith Piaf i musikalen Piaf."

Grethe Nordberg for rollen som Gina i Vildanden av Henrik Ibsen, regi Anne-Karen Hytten, Trøndelag Teater:

"Grethe Nordberg ble uteksaminert fra Statens Teaterhøgskole 1997, og kom rett til Trøndelag Teater. Hun tok permisjon fra ensemblet i 2004, men kom tilbake i fjor høst som Gina i Vildanden. Hun debuterte i rollen som Cecilie i Petter Rosenlunds første stykke, En umulig gutt, som hadde urpremiere på Trøndelag Teater, og har siden spilt Laura i Glassmenasjeriet, men også Josefine i Bør Børson jr., den unge narkomane Lisa i Nina Valsøs Ubuden gjest, Bjørg i Jesper Halles Lilleskogen, og Edith Piaf i Piaf. Hun har også instruktørerfaring: høsten 2004 instruerte hun et ungdomsteaterprosjekt i samarbeid med NTNU, And the winner is."

Kjersti Sandal for rollen som Anna i Karl og Anna av Leonhard Frank, regi Oleg Kulikov, Rogaland Teater:

"Kjersti Sandal gikk ut fra Statens Teaterhøgskole i 2001, og debuterte på Den Nationale Scene samme år i En folkefiende av Henrik Ibsen. På Den Nationale Scene har hun tolket klassiske roller som Hermia i En midtsommernattsdrøm av William Shakespeare, Hedvig i Vildanden og Solveig i Robert Wilsons Peer Gynt, men også Grace i Dogville og Jenta i Jon Fosses Jenta i sofaen. På Rogaland Teater medvirket hun i Anna Karenina våren 2007, og i fjor høst spilte hun tittelrollen i Karl og Anna. Senere på høsten deltok hun i Den Nationale Scenes samarbeidsprosjekt med teatret i Kabul. Våren 2008 dro hun til Tromsø, og spilte fru Linde i Et dukkehjem 1 og 2."

Christian Greger Strøm for rollen som Leone i Volpone av Ben  Jonson, regi Runar Hodne, Nationaltheatret, Torshovteatret:

"Christian Greger Strøm er utdannet i England, på dramalinjen til Arts Educational Schools i London. Han har arbeidet med The Cherub Company i London, og ved flere norske teatre: Oslo Nye Teater, Riksteatret, Haugesund Teater, Teatret Vårt og Kruttårnteatret. På Nationaltheatret var hans første større rolle Barberer Sørensen i Folk og røvere i Kardemomme by. Siden har han spilt en løytnant i Erasmus Montanus (2007), den onde Greven i Reisen til Julestjernen (2007) og Et heltidsmenneske i Under åpen himmel (2007). Han har også vært med i flere film- og tv-produksjoner, blant annet i spillefilmen Mirakel som var regissert av Thomas Kaiser."

Morten Espeland for rollen som Peter Karpati i Den arabiske natta av Roland Schimmelpfennig, regi Jon Tombre, Det Norske Teatret:

"Morten Espeland var ferdig på Teaterhøgskolen i 1998, og debuterte som Peter i Anne Franks Dagbok (regi Olof Lindquist) på Den Nationale Scene. Der ble han nominert til Heddaprisen i klassen Fremragende sceneprestasjon for sin tolkning av Gutten i Den 25. Timen mens regissør Aleksander Mørk-Eidem ble nominert i klassen Beste regi for den samme oppsetningen. Han kom til Det Norske Teatret i 1999, og har her spilt en rekke større roller som Guten i Vakkert (2001), tittelrolla i Dustefjerten (2003), Medvedenko i Måken av Tsjekhov (2003) og Herr Bramati i Tord Akerbæks Herr Bima og herr Bramati (2003), Bytingen i Peer Gynt (2005), tittelrollen i Rambuku, (2006), Bidger i Verdas mest forelska par (2006), og våren 2008 Cyril og Inocenty (i Yvonne, Scenewebs kommentar)."

Petter Width Kristiansen for rollen som Lopakhin i Kirsebærhaven av Anton Tsjekhov, regi Yngve Sundvor, Den Nationale Scene:

"Petter Width Kristiansen gikk ut av Teaterhøgskolen i 1999, og debuterte på Teater Ibsen. I 2001 ble han ansatt på Den Nationale Scene, der han i 2001 spilte i Forvandlingen og Ondskapen, i 2002 i De rettferdige, i Renset, og i familieforestillingen Dumme konger og grimme troll. I 2003 medvirket han i Baal og Gjøkeredet, mens han i 2004 spilte i Vildanden og Putemannen. I 2005 gjestet han Torshovteatret i Jo Strømgrens 3:8 Limbo, og Rogaland Teater der han spilte godseier Ulfheim i Når vi døde våkner. Tilbake igjen i Bergen var han ingeniør Borgheim i Lille Eyolf, og deretter hunden Samson i familieforestillingen Samson & Roberto. Fram til juni i år har han jobbet ved Kabul Teater i et samarbeidsprosjekt, støttet av Fredskorpset, mellom DNS og det nasjonale teatret i Afganistan."

Anders Baasmo Christiansen for rollen som Hamlet i Hamlet av William Shakespeare, regi Yngve Sundvor, Riksteatret:

"Anders Baasmo Christiansen kom inn på Teaterhøgskolen i 1997, og i 2000 begynte han sin skuespillerkarriere på Trøndelag Teater der han allerede i 2001 mottok Teatrets Venners Kunstneriske pris for sin tolkning av Mozart i Peter Shaffers Amadeus. Den fikk han også Adresseavisens pris Årets scenegjennombrudd for. I 2002 kom han til Det Norske Teatret der han blant mange andre roller i 2006 spilte Christopher Mahon i Helten på den grøne øya. I 2003 var han Kongen i det tradisjonsrike Spelet om Heilag-Olav på Stiklestad, og Petter Dass i Herr Petters Lovsang under Nordland Musikkfestuke. Han har også vært filmskuespiller, og i 2004 mottok han Amanda for årets mannlige skuespiller for sin rolle i Buddy, og i 2007 Gullruten for beste mannlige skuespiller for rollen som Henrik Ibsen i NRKs En udødelig mann."

Gard B. Eidsvold for rollen som Kleggen i Verdiløse menn av Christopher Nielsen, regi Anders T. Andersen, Nationaltheatret/Teatret på Torshov:

"Gard B. Eidsvold er skuespiller og instruktør. I 1995 tok han initiativet til Oslo Moderne Teater, som skulle være et motstykke til institusjonene, men som fikk sin første kjempesuksess med Sult, et samarbeidsprosjekt med Nationaltheatret. På Nationaltheatret har Gard B. Eidsvold spilt Hjalmar Ekdal i Vildanden (2004), Sigurd Ibsen i Henrik og Emilie, og Doktor Rank i Kaldt produkt som nå skal gjeste Teaterbiennalen i Wiesbaden. Han har også spilt i en rekke filmer,(Kvinnen i mitt liv, Salmer fra kjøkkenet, Salige er de som tørster og Kjærlighetens kjøtere for bare å nevne noen."

Cato Skimten Storengen for rollen som Frank N. Furter i The Rocky Horror Show, regi Kim Sørensen, Nordland Teater:

"Cato Skimten Storengen startet sin karriere som amatørteaterskuespiller og regissør på hjemstedet Hedalen i Valdres, og han valgte også musikk-, dans- og dramalinjen på videregående. I 2000 kom han inn på Statens Teaterhøgskole, og i 2004 debuterte han på Rogaland Teater i rollen som T. Steadman Harder i Måne for livets stebarn. På Rogaland Teater var han med i storsatsingen Nicholas Nickleby, og han spilte Don José i nederlenderen Oscar van Woensels Carmen i 2005. Han medvirket også i Richard III, Drømmere, Tape, Skyfri himmel og Reisen til Julestjernen før han høsten 2007 hadde permisjon fra teatret for å spille Frank N. Furter i The Rocky Horror Show på Nordland Teater."

Melanie Mederlind for Ulrike Maria Stuart av Elfriede Jelinek, Nationaltheatret:

"Melanie Mederlind er utdannet på Dramatiska Institutet i Stockhom, og var ferdig i 2004. Men i begynnelsen av 1990-årene hadde hun utdannet hun seg som skuespiller på teater- og filmhøyskolen i Portugal, og i tre år var hun ansatt som skuespiller ved Lisboas Nasjonale teater og Teatro da Cornucópia. Så vendte hun tilbake til Sverige, og i 1999 og 2000 var hun dramaturg og regiassistent på Malmö Dramatiska Teater der hun for første gang regisserte et stykke av Elfriede Jelinek, Avskedet. For Riksteatern har hun bl.a. satt opp Elfriede Jelineks I Alperna og Sarah Kanes Psykos 4:48 som gjestet Riksteatret og senere Samtidsfestivalen (2005). Hun har satt opp flere tyskspråklige dramatikere, som Peter Handkes Självanklagelse, og Viltstigen av Franz Xaver Kroetz var hennes diplomoppgave. Hun har også oversatt dramatikk av Strindberg, Dagerman og Norén til portugisisk, og i 2004 mottok hun Region Skånes kulturstipendium 2004."

Jon Tombre for Den arabiske natta av Roland Schimmelpfennig, Det Norske Teatret:

"Jon Tombre har bakgrunn fra Jacques Lecoqs teaterskole i Paris. Han er en av ytterst få regissører som har klart å arbeide både utenfor, og innenfor, institusjonsteatret. I 1990 startet han Det Motsatte Prosjekt for å fremme ny scenekunst, i 1991 kom han inn på regilinjen til Statens Teaterskole, og i 1998 ble han Norsk Kulturråds aller første scenekunstkonsulent. Han har vært opptatt av ny dramatikk: Han har satt opp Niels Fredrik Dahls Vanlig rødvin (Det Motsatte Prosjekt, 1995), David Harrowers Kniver i høner (Det Norske Teatret,1997), Cecilie Løveids Østerrike (Nationaltheatret 1998), Jon Fosses Vinter (Beaivváš 2005), Jesper Halles Lilleskogen (2003), Brødrene Presnyakovs Terrorisme (2005) og Frode Øiens Pepsilove (2006). Men han har også regissert Ibsen: Hedda Gabler på Hålogaland Teater (1997), og Lille Eyolf, en del av Dannelsesreisen, på Teater Ibsen (2007)."

Anne-Karen Hytten for Vildanden av Henrik Ibsen på Trøndelag Teater:

"Anne-Karen Hytten debuterte som regissør for snart 30 år siden, i 1980, og hun har arbeidet med de alle fleste sjangrene innen scenekunsten: norske klassikere som Vildanden, Når vi døde vågner og Byggmester Solness, moderne amerikansk dramatikk som Eugene O’Neills Måne for livets stebarn (på Nationaltheatret og på Rogaland Teater), moderne tekster som Harold Pinters Bedrag (Rogaland Teater 2006), barneteater som Dyrene i Hakkebakkeskogen (Nationaltheatret), men også Barske Glæders Emilie og den umulige mammaen. Hun har vært sentral i Oslo Nyes Dukketeater, og hun er regissøren bak en av Nationaltheatrets største publikumssuksesser, Lilli Valentin som hadde norgespremiere i 1989 og sist ble spilt på Amfiscenen i 2001. Hun har skrevet, dramatisert, oversatt og bearbeidet, og hun har arbeidet på de aller fleste av landets scener."

Ingrid Tønder for lys, kostyme og scenografi til Den arabiske natta av Roland Schimmelpfennig, Det Norske Teatret:

"Ingrid Tønder er født i 1972, og er utdannet lysdesigner ved Royal Academy of Dramatic Art i London. Hun har siden hatt oppdrag ved de fleste av landets store teaterscener, men også for frie grupper. I 1998 hadde hun for eksempel ansvaret for lysdesign for !Bangs Spill Stndberg/Spill Strindberg med premiere på Black Box i Oslo, men hun har også hatt ansvaret for lysdesign på oppsetninger som Tro, håp og kjærlighet (2001), Maria Stuart (2004, begge Nationaltheatret), og for Byggmester Solness (2003), et samarbeid mellom Riksteatret og Nationaltheatret. På Det Norske Teatret har hun blant annet hatt ansvaret for lyset til Andejakt i 2002, og til Frank og Skråninga i 2005, en innsats hun også ble Heddanominert for."

Per Kristian Solbakken for scenografien til Et juleeventyr av Charles Dickens, Trøndelag Teater:

"Per Kristian Solbakken kom til Trøndelag Teater som rekvisitør, men begynte snart sin egentlig karriere som scenograf i 1981, Stoppestedet av Julian Garner. I motsetning til scenografer flest som gjerne frister en freelance-karriere, har han hele tiden vært fast ansatt på Trøndelag Teater, selv om han naturligvis også har hatt noen oppdrag ved andre teatre.  Blant hans siste scenografier kan nevnes Berlinerpoplene (2006), Norge Midt-Norge (2005) og 24 mislykte nordmenn (2003). I 1998 ble han nominert til Heddaprisen for En umulig gutt av Petter S. Rosenlund."

Kari Gravklev for scenografien til Eg er vinden, Nationaltheatret:

"Kari Gravklev begynte sin karriere på Hålogaland Teater der hun var fast ansatt fra 1973 til 1979. Hun hadde ikke vært lenge i Tromsø før hun ble etterspurt av andre teaterinstruktører, og i dag er hun en av våre mest kjente, anerkjente og brukte scenografer. Hun har hatt oppdrag ved omtrent alle norske institusjonsteatre, men også for en frigruppe som Grusomhetens Teater, og for film og fjernsyn. For ikke å snakke om åpningsseremonien under OL på Lillehammer. I 2003 fikk hun Heddaprisen i klassen beste scenografi/lysdesign/kostymedesign for scenografien til Seieseiarens song på Det Norske Teatret."

Polyfonia av Tore Vagn Lid, Transiteatret:

"Hvorfor kjeder ungdom seg på teater, undret Tore Vagn Lid. Spørsmålet munnet ut i forestillingen Polyfonia. Et eksperiment, sier Lid. Vellykket, sier vi."

VG

"Transiteatret har tatt ungdom så mye på alvor at de ikke har snekret sammen en tam teaterforestilling. De har også gitt sitt publikum et stykke spenstig teater og et krevende budskap å tygge videre på. Forestillingen beveger seg i kryssilden mellom nettopp dette skjøre og såre landskapet ungdommer befinner seg i følelsesmessig, og den tøffe virkelighet de må forholde seg til, både på skole og i fritid."

Bergens Tidende

Vinterdvale på Teatret Vårt:

"...drivende morsomt for publikum. Som om vi brukte negativt forstørrelsesglass på oss sjøl og ganget med 100. For er det slik at foreldre krampeaktig forsøker å holde barna små? Er barna til for at foreldre skal ha noen å speile sin vellykkethet i? Er alle hverdagsritualer av det gode, og skal måltidene brukes som straff? Er det riktig å behandle barn på dette viset?"

Romsdals Budstikke

"Endelig - annerledes barneteater! En både morsom, vittig og vakker forestilling som - for å bruke et forslitt uttrykk som her kommer til sin rett - tar barna på alvor."

www.idalou.no

Et juleeventyr av Charles Dickens på Trøndelag Teater:

"Oppsetningen av Et juleeventyr er både skummel og morsom, og kan kanskje gi førjulstiden et bittelite antimaterialistisk pusterom."

Adresseavisen

"Trøndelag Teater gir publikum en fabelaktig førjulsgave med oppsettinga av Charles Dickens Et juleeventyr. I løpet av forestillinga er vi gjennom hele følelsesregistret. Vi grøsser, ler og gråter for til slutt å ende opp med den helt gode følelsen."

Sør-Trøndelag

Verdiløse menn av Christopher Nielsen, regi Anders T. Andersen, Nationaltheatret, Teatret på Torshov:

"Verdiløse menn er en Oslo-musikal av den oppriktige sorten. Ærlig, ellevill, morsom og trist."

Dagbladet

"En nærmest symbiose av Christopher Nielsens rå tegneseriehumor og avdøde bror Joachims utleverende rockrapporter fra den jordiske skjærsilden."

Aftenposten

"Verdiløse menn på teaterscenen er helt genialt... Det er en prestasjon å spille en gjeng rusmisbrukere så uhyggelig troverdig."

Morgenbladet

Himmelske lyster av Terje Nordby, regi Lennart Lidström, Hedmark Teater:

"Dette stykket er rett og slett medisin for kropp og sjel og noe alle vil få mye igjen for å se."

Oppland Arbeiderblad

"Himmelske lyster vil begeistre hedmarkinger og trekke smekkfulle hus!"

Østlendingen

"Hedmark Teater jubilerer med en fantastisk morsom folkekomedie der greske myter, lokal humor og treffende samfunnssatire smelter sammen."

Klassekampen

Mann = Mann av Bertolt Brecht, regi Tore Vagn Lid, Rogaland Teater:

"Ære være de modige sjeler i Stavanger som våger dette."

VG

"Et velkomment avbrudd fra det absolutte publikumsfrieri. (..) Brecht-klassikeren er en sorgmunter og samtidig ganske tragisk lek med de store spørsmål i livet. (…) dypt og overfladisk på samme vis. Brecht leker med oss i fullt alvor."

Stavanger Aftenblad

"I Mann = Mann hersker fremdeles desperat pessimisme, kynisk ironi, grotesk galgenhumor, bitter misantropi og undergangsstemning. (..) Likevel er det blitt en interessant og engasjerende produksjon, med sin blanding av rå reportasje, surrealisme, barokke paradokser i språk og handling, mangetydige ironi, lekne illusjonsbrudd og forvirrende stil."

Bergens Tidende