Heddaprisen 2020

Vår tids fortellinger gjør størst inntrykk når de lik fortidens eventyr gir rom for refleksjon og erkjennelse. Dette er en slik fortelling. I måten øyeblikkets kunst strekkes i tid og utfordres av rom, kan man knapt se hvordan den minste analoge eller teknologiske detalj kunne vært unnvært.

Med en miniatyrverden som utgangspunkt lar vinneren ørsmå bestanddeler vokse til et desentralisert monumentalverk rundt minner om og fra vår egen tid; vonde, vakre og ugjenkallelige. Og for hver lysdiode og hvert musikalske holdepunkt blir tilskueren sterkere knyttet til stykkets ubønnhørlige visjon.

Med en dirigents presise fingerspissfølelse lar regissøren lys- og lyddesignere, musikere, fotografer, billedkunstnere og teknikere løfte fram en dokumentarisk rekonstruksjon med teatret som fundament, et dyptloddende kunstverk om oss selv i et gitt tidsrom: 22. juli 2011.

KILDE:

Heddaprisen, heddaprisen.no, 21.09.2020, https://www.heddaprisen.no/vinnere/2020

Vår tids fortellinger gjør størst inntrykk når de lik fortidens eventyr gir rom for refleksjon og erkjennelse. Dette er en slik fortelling. I måten øyeblikkets kunst strekkes i tid og utfordres av rom, kan man knapt se hvordan den minste analoge eller teknologiske detalj kunne vært unnvært.

Med en miniatyrverden som utgangspunkt lar vinneren ørsmå bestanddeler vokse til et desentralisert monumentalverk rundt minner om og fra vår egen tid; vonde, vakre og ugjenkallelige. Og for hver lysdiode og hvert musikalske holdepunkt blir tilskueren sterkere knyttet til stykkets ubønnhørlige visjon.

Med en dirigents presise fingerspissfølelse lar regissøren lys- og lyddesignere, musikere, fotografer, billedkunstnere og teknikere løfte fram en dokumentarisk rekonstruksjon med teatret som fundament, et dyptloddende kunstverk om oss selv i et gitt tidsrom: 22. juli 2011.

KILDE:

Heddaprisen, heddaprisen.no, 21.09.2020, https://www.heddaprisen.no/vinnere/2020

Vår tids fortellinger gjør størst inntrykk når de lik fortidens eventyr gir rom for refleksjon og erkjennelse. Dette er en slik fortelling. I måten øyeblikkets kunst strekkes i tid og utfordres av rom, kan man knapt se hvordan den minste analoge eller teknologiske detalj kunne vært unnvært.

Med en miniatyrverden som utgangspunkt lar vinneren ørsmå bestanddeler vokse til et desentralisert monumentalverk rundt minner om og fra vår egen tid; vonde, vakre og ugjenkallelige. Og for hver lysdiode og hvert musikalske holdepunkt blir tilskueren sterkere knyttet til stykkets ubønnhørlige visjon.

Med en dirigents presise fingerspissfølelse lar regissøren lys- og lyddesignere, musikere, fotografer, billedkunstnere og teknikere løfte fram en dokumentarisk rekonstruksjon med teatret som fundament, et dyptloddende kunstverk om oss selv i et gitt tidsrom: 22. juli 2011.

KILDE:

Heddaprisen, heddaprisen.no, 21.09.2020, https://www.heddaprisen.no/vinnere/2020

Vår tids fortellinger gjør størst inntrykk når de lik fortidens eventyr gir rom for refleksjon og erkjennelse. Dette er en slik fortelling. I måten øyeblikkets kunst strekkes i tid og utfordres av rom, kan man knapt se hvordan den minste analoge eller teknologiske detalj kunne vært unnvært.

Med en miniatyrverden som utgangspunkt lar vinneren ørsmå bestanddeler vokse til et desentralisert monumentalverk rundt minner om og fra vår egen tid; vonde, vakre og ugjenkallelige. Og for hver lysdiode og hvert musikalske holdepunkt blir tilskueren sterkere knyttet til stykkets ubønnhørlige visjon.

Med en dirigents presise fingerspissfølelse lar regissøren lys- og lyddesignere, musikere, fotografer, billedkunstnere og teknikere løfte fram en dokumentarisk rekonstruksjon med teatret som fundament, et dyptloddende kunstverk om oss selv i et gitt tidsrom: 22. juli 2011.

KILDE:

Heddaprisen, heddaprisen.no, 21.09.2020, https://www.heddaprisen.no/vinnere/2020

Vår tids fortellinger gjør størst inntrykk når de lik fortidens eventyr gir rom for refleksjon og erkjennelse. Dette er en slik fortelling. I måten øyeblikkets kunst strekkes i tid og utfordres av rom, kan man knapt se hvordan den minste analoge eller teknologiske detalj kunne vært unnvært.

Med en miniatyrverden som utgangspunkt lar vinneren ørsmå bestanddeler vokse til et desentralisert monumentalverk rundt minner om og fra vår egen tid; vonde, vakre og ugjenkallelige. Og for hver lysdiode og hvert musikalske holdepunkt blir tilskueren sterkere knyttet til stykkets ubønnhørlige visjon.

Med en dirigents presise fingerspissfølelse lar regissøren lys- og lyddesignere, musikere, fotografer, billedkunstnere og teknikere løfte fram en dokumentarisk rekonstruksjon med teatret som fundament, et dyptloddende kunstverk om oss selv i et gitt tidsrom: 22. juli 2011.

KILDE:

Heddaprisen, heddaprisen.no, 21.09.2020, https://www.heddaprisen.no/vinnere/2020

Vår tids fortellinger gjør størst inntrykk når de lik fortidens eventyr gir rom for refleksjon og erkjennelse. Dette er en slik fortelling. I måten øyeblikkets kunst strekkes i tid og utfordres av rom, kan man knapt se hvordan den minste analoge eller teknologiske detalj kunne vært unnvært.

Med en miniatyrverden som utgangspunkt lar vinneren ørsmå bestanddeler vokse til et desentralisert monumentalverk rundt minner om og fra vår egen tid; vonde, vakre og ugjenkallelige. Og for hver lysdiode og hvert musikalske holdepunkt blir tilskueren sterkere knyttet til stykkets ubønnhørlige visjon.

Med en dirigents presise fingerspissfølelse lar regissøren lys- og lyddesignere, musikere, fotografer, billedkunstnere og teknikere løfte fram en dokumentarisk rekonstruksjon med teatret som fundament, et dyptloddende kunstverk om oss selv i et gitt tidsrom: 22. juli 2011.

KILDE:

Heddaprisen, heddaprisen.no, 21.09.2020, https://www.heddaprisen.no/vinnere/2020

Vår tids fortellinger gjør størst inntrykk når de lik fortidens eventyr gir rom for refleksjon og erkjennelse. Dette er en slik fortelling. I måten øyeblikkets kunst strekkes i tid og utfordres av rom, kan man knapt se hvordan den minste analoge eller teknologiske detalj kunne vært unnvært.

Med en miniatyrverden som utgangspunkt lar vinneren ørsmå bestanddeler vokse til et desentralisert monumentalverk rundt minner om og fra vår egen tid; vonde, vakre og ugjenkallelige. Og for hver lysdiode og hvert musikalske holdepunkt blir tilskueren sterkere knyttet til stykkets ubønnhørlige visjon.

Med en dirigents presise fingerspissfølelse lar regissøren lys- og lyddesignere, musikere, fotografer, billedkunstnere og teknikere løfte fram en dokumentarisk rekonstruksjon med teatret som fundament, et dyptloddende kunstverk om oss selv i et gitt tidsrom: 22. juli 2011.

KILDE:

Heddaprisen, heddaprisen.no, 21.09.2020, https://www.heddaprisen.no/vinnere/2020

Vår tids fortellinger gjør størst inntrykk når de lik fortidens eventyr gir rom for refleksjon og erkjennelse. Dette er en slik fortelling. I måten øyeblikkets kunst strekkes i tid og utfordres av rom, kan man knapt se hvordan den minste analoge eller teknologiske detalj kunne vært unnvært.

Med en miniatyrverden som utgangspunkt lar vinneren ørsmå bestanddeler vokse til et desentralisert monumentalverk rundt minner om og fra vår egen tid; vonde, vakre og ugjenkallelige. Og for hver lysdiode og hvert musikalske holdepunkt blir tilskueren sterkere knyttet til stykkets ubønnhørlige visjon.

Med en dirigents presise fingerspissfølelse lar regissøren lys- og lyddesignere, musikere, fotografer, billedkunstnere og teknikere løfte fram en dokumentarisk rekonstruksjon med teatret som fundament, et dyptloddende kunstverk om oss selv i et gitt tidsrom: 22. juli 2011.

KILDE:

Heddaprisen, heddaprisen.no, 21.09.2020, https://www.heddaprisen.no/vinnere/2020

Vår tids fortellinger gjør størst inntrykk når de lik fortidens eventyr gir rom for refleksjon og erkjennelse. Dette er en slik fortelling. I måten øyeblikkets kunst strekkes i tid og utfordres av rom, kan man knapt se hvordan den minste analoge eller teknologiske detalj kunne vært unnvært.

Med en miniatyrverden som utgangspunkt lar vinneren ørsmå bestanddeler vokse til et desentralisert monumentalverk rundt minner om og fra vår egen tid; vonde, vakre og ugjenkallelige. Og for hver lysdiode og hvert musikalske holdepunkt blir tilskueren sterkere knyttet til stykkets ubønnhørlige visjon.

Med en dirigents presise fingerspissfølelse lar regissøren lys- og lyddesignere, musikere, fotografer, billedkunstnere og teknikere løfte fram en dokumentarisk rekonstruksjon med teatret som fundament, et dyptloddende kunstverk om oss selv i et gitt tidsrom: 22. juli 2011.

KILDE:

Heddaprisen, heddaprisen.no, 21.09.2020, https://www.heddaprisen.no/vinnere/2020

Å kombinere tempo, stille øyeblikk, handling og plass for publikums egne undersøkelser, er en krevende oppgave. Vinneren har klart det. I en spennende og variert scenografi, som involverer flere rom og landskap, får vi bli med inn i en forunderlig verden, dels gjenkjennbar, dels overraskende. Dette er en forestilling som tar innover seg små menneskers behov for å bli engasjert uten å bli invadert. For å la seg føre lenger og lenger inn i fantasien og leken, og samtidig få delta selv.

Nesten uten ord, men full av kroppsspråk og bevegelse, tar dette ensemblet oss med på en drøy halvtimes reise som veksler mellom dansens sanselighet og teaterets fortellerkunst, alt svøpt i en utsøkt visuell og auditiv helhet, der store mengder klissete, knitrende og surrete tape utgjør en viktig ingrediens.

KILDE:

Heddaprisen, heddaprisen.no, 21.09.2020, https://www.heddaprisen.no/vinnere/2020

Vinneren i kategorien beste forestilling for ungdom handler om vår alles godhjertede vilje til å gjøre noe, men hvor de fleste av oss svikter når det kommer til praktisk handling. Det er en forestilling om vanskelighetene med å forene våre idealer og gode ønsker med demokrati og flertallsavgjørelser. Forestillingen er politisk, satirisk, parodisk og tidvis hyperrealistisk. Og den gjør oss ille berørte, flaue av oss selv og vårt manglende mot. Den ler av oss og vi ler med i det vi tror er fiksjonens univers.

Sjelden ser vi teatret behandle en aktuell problematikk på en bedre måte. Og sjelden opplever vi at politisk teater engasjerer mer. Forestillingen er nyskapende, dristig og provoserende - og fortalt på en måte som treffer ungdom, og alle andre, svært godt.

KILDE:

Heddaprisen, heddaprisen.no, 21.09.2020, https://www.heddaprisen.no/vinnere/2020

Årets vinner har nerve og puls og behersker rollen med intensitet fra start til mål. Med ørsmå detaljer fanger hun inn tekstens rytme og styrken i dramatikerens fortellerkraft. Stilen er gjennomført, enten den er helt lavmælt eller med høyere nyanser i stemmeleiet. Bevegelsene er ørsmå eller litt mer synlige, stemmen er hviskende, hvesende, men også rolig fortellende, kroppen er stivbeint og tung, men også oppreist og lett. Hun er den fantastiske fortelleren som ser de lange linjene i en historie om mennesker som elsket hverandre, og en ruvende kraft i forestillingen.

KILDE:

Heddaprisen, heddaprisen.no, 21.09.2020, https://www.heddaprisen.no/vinnere/2020

Medspillerrollen er en vesentlig del av de fleste teaterforestillinger. Det handler om å spille med og å være medvirkende til forestillingens kvalitet. De nominerte i kvinneklassen har høyst ulike roller, men uansett tidsperspektiv og alder har de noe felles; de er søkende, de er sårbare og de drives av sine erotiske krefter. De vakler mellom det gamle fenomenet "fornuft og følelser" og kynisme, ispedd en dose selvopptatthet.

Vinneren briljerer med sin rolles forfengelighet, aggresjon og kamp mellom det å bli elsket fysisk eller kunstnerisk – helst vil hun begge deler. Hun står fram som den divaen hun spiller i framførelsen av saftige, ømme replikker, men også i det usagte, gjennom blikkene. Det bugner av trass og frodighet hos denne kvinnen, som er et tidløst menneske fra sent 1800-tall.

KILDE:

Heddaprisen, heddaprisen.no, 21.09.2020, https://www.heddaprisen.no/vinnere/2020

Når årets vinner bidrar til at hans aktuelle rollefigur og tekst framstår med skremmende aktualitet, er det fordi han lar tvil og tro bokstavelig talt piske selvbedraget og selverkjennelsen til blods.

Feberhet og aldri hvilende, selv ikke sovende, er han fullkommen i gjennomføringen av det som fortoner seg like mye som en maraton som et mareritt. I rollefigurens maniske flukt fra seg selv og tanken på egne gjerninger, danner eufori og bunnløs fortvilelse palettens ytterkanter. Mellom disse balanserer vinneren tekst og intens fysisk utfoldelse, i et visuelt grep hvor ikke en svettedråpe, ikke en rykning eller et sprengt blodkar lar seg skjule for tilskueren. Slik er kameralinsen like klaustrofobisk og ubarmhjertig som avgrunnen rollefiguren stirrer ned i, mesterlig tolket av en skuespiller som griper utfordringen med stort mot.

KILDE:

Heddaprisen, heddaprisen.no, 21.09.2020, https://www.heddaprisen.no/vinnere/2020

Rollefigurene til de nominerte i kategorien beste mannlige medspiller er alle aktører i maskuline, kvelende handlingsrom. Selv om komikken syder under overflaten, bidrar de på hver sitt vis sterkt til den gåtefulle uhyggen de forskjellige forestillingene er preget av. Den som har imponert Heddajuryen mest i så måte utviser i likhet med resten av ensemblet en intens tilstedeværelse hvor hvert rykk i munnviken blir betydningsfullt. Han virker kanskje innsmigrende, men publikum skjønner raskt at han også er livsfarlig. Som en sadistisk katts lek med musen haler han ut lidelsene for hovedpersonen.

Årets vinner skaper en både medrivende, komisk og dypt menneskelig figur, i en rolleprestasjon som framkaller grøss år etter man har bevitnet den.

KILDE:

Heddaprisen, heddaprisen.no, 21.09.2020, https://www.heddaprisen.no/vinnere/2020

Prisen for beste regi går til en sømløs og tettvevd forestilling hvor teatrets kunstneriske uttrykk forenes i en mesterlig scenografisk, musikalsk og teatral komposisjon. Det er stort og ubehagelig, gjenkjennelig og nært.

I prisvinnerens regi møter vi skuespillere med et særegent scenespråk og bevegelsesmønster, alt utviklet til et felles, rytmisk lagspill. Fra en tilsynelatende realistisk form beveger forestillingen seg gradvis mot et ekspressivt og absurd univers. Fra det intime og nære til hovedscenens breieste, dypeste og kraftigste virkemidler.

KILDE:

Heddaprisen, heddaprisen.no, 21.09.2020, https://www.heddaprisen.no/vinnere/2020

En scenetekst kan være så mye: Det kan være manuset til en dramatiker, det kan være en disposisjon til improvisasjon over et tema, det kan være bearbeiding av en allerede eksisterende klassiker. Kategorien er like vid som scenekunsten selv.

De beste scenetekstene frigjør energi, kraft og lekenhet i scenerommet, hos skuespillerne, i prøvesituasjonen og i salen, under forestilling. De beste scenetekstene viser oss verden og på en ny måte, og viser samtidig scenekunstnerne vei.

Årets beste scenetekst er et slikt arbeid. Den er på sitt vis både en bruksanvisning og et kunstverk, samtidig er den et samarbeidsprosjekt mellom regissør, dramaturg og skuespillerne selv. De har flyttet inn i en klassiker og både gjort den til sin egen – og til vår.

KILDE:

Heddaprisen, heddaprisen.no, 21.09.2020, https://www.heddaprisen.no/vinnere/2020

En scenetekst kan være så mye: Det kan være manuset til en dramatiker, det kan være en disposisjon til improvisasjon over et tema, det kan være bearbeiding av en allerede eksisterende klassiker. Kategorien er like vid som scenekunsten selv.

De beste scenetekstene frigjør energi, kraft og lekenhet i scenerommet, hos skuespillerne, i prøvesituasjonen og i salen, under forestilling. De beste scenetekstene viser oss verden og på en ny måte, og viser samtidig scenekunstnerne vei.

Årets beste scenetekst er et slikt arbeid. Den er på sitt vis både en bruksanvisning og et kunstverk, samtidig er den et samarbeidsprosjekt mellom regissør, dramaturg og skuespillerne selv. De har flyttet inn i en klassiker og både gjort den til sin egen – og til vår.

KILDE:

Heddaprisen, heddaprisen.no, 21.09.2020, https://www.heddaprisen.no/vinnere/2020

En scenetekst kan være så mye: Det kan være manuset til en dramatiker, det kan være en disposisjon til improvisasjon over et tema, det kan være bearbeiding av en allerede eksisterende klassiker. Kategorien er like vid som scenekunsten selv.

De beste scenetekstene frigjør energi, kraft og lekenhet i scenerommet, hos skuespillerne, i prøvesituasjonen og i salen, under forestilling. De beste scenetekstene viser oss verden og på en ny måte, og viser samtidig scenekunstnerne vei.

Årets beste scenetekst er et slikt arbeid. Den er på sitt vis både en bruksanvisning og et kunstverk, samtidig er den et samarbeidsprosjekt mellom regissør, dramaturg og skuespillerne selv. De har flyttet inn i en klassiker og både gjort den til sin egen – og til vår.

KILDE:

Heddaprisen, heddaprisen.no, 21.09.2020, https://www.heddaprisen.no/vinnere/2020

Prisen for beste scenografi går til en forestilling der handling, innhold, tematikk og visuell utforming smelter sammen til en komplett enhet. Stykket er dypt eksistensielt, og scenografien tilfører forestillingen en meropplevelse som både ryster og inviterer til stille refleksjon på en og samme gang.

Her tvinges hver og en som ser på til å tenke gjennom sitt eget liv, sine egne valg – og kjærlighetens og forsoningens plass i det hele. Plassert i hver sin nedsenkede nisje blir publikum til tause betraktere fra dødens rike, og fra dette gravstøtte-perspektivet, åpner det seg et stort rom for ny refleksjon over innholdet i en kompleks tekst.

KILDE:

Heddaprisen, heddaprisen.no, 21.09.2020, https://www.heddaprisen.no/vinnere/2020

Alle vi som driver med teater vet at faget vårt, kunstformen vår, er et praktisk fag, eller rettere - en samling ulike og komplementære praktiske fag. Og at det er sammenstillingen av alle disse fagene, når de går opp i en høyere og vellykket enhet, som skaper kunst. I denne sammenstillingen, det regissørene og andre gjerne kaller konsepsjonen, står et annet begrep sentralt, nemlig teori - den øvelsen det er å reflektere over hva teater er og hva teater kan være gitt de og de omstendighetene. Ikke minst handler det også om å se hvor teatret står i forhold til sin egen historie. Hvilke uttrykk har tradisjonen båret, hvilke nye ser vi nå og, ikke minst, hvordan tror vi et teater for fremtiden kan se ut?

Heddakomiteen ønsker i år å hedre to helt sentrale skikkelser i moderne norsk teaterhistorie, som begge, fra hvert sitt ståsted og med hver sin rolle, har brukt hele sitt voksne liv på å jage etter nettopp dette: Hvor er teatret, scenekunsten, på vei - hva skjer, og hvordan kan vi best mulig formidle til publikum hva som er det mest interessante akkurat nå?

Den første av dem er som en farsfigur å regne. Allerede tidlig på 1970-tallet fartet han Europa rundt og fikk med seg bortimot alt som var å få med seg av nye tendenser på den internasjonale festivalarenaen, noe han også rapporterte flittig om hjem til norsk dagspresse. Etter hvert fikk han fast sete på Institutt for teatervitenskap ved Universitetet i Bergen, og det var her hans gjerning virkelig fikk betydning. Det er ikke få dramaturger, regissører, teatersjefer, skuespillere og andre teaterpraktikere som fikk hele eller i alle fall deler av sin utdanning i det som nærmest ble hans "skole" i Bergen. Listen er lang, og den inneholder sentrale navn i nyere norsk teaterhistorie.

Blant annet inneholder listen navnet på den andre personen vi ønsker å hedre her i kveld. Også her er det blikket ut mot den internasjonale arenaen som står sentralt. Tanken om at det skjedde noe der ute, som manglet her hjemme, materialiserte seg først i en festival - Bergen Internasjonale Teaterfestival - senere i en garasje, Teatergarasjen, hvor en kuratoriell teft og et internasjonalt overblikk helt uten sidestykke kunne begeistre et norsk publikum og samtidig utfordre og inspirere norske scenekunstnere. Få norske teaterhus, om i det hele tatt noen, skriver seg så direkte inn i samtidens europeiske teaterhistorie på en slik måte som den arenaen denne mannen skapte. Eller, som disse to mennene skapte, den ene på skuldrene av den andre. Og i dag eksisterer det mellom teaterteoretikeren og teaterpraktikeren et symbiotisk forhold som går opp i en høyere enhet.

Med stor glede og takknemlighet tildeler Heddakomiteen sin ærespris for 2020 til professor Knut Ove Arntzen og teatersjef Sven Åge Birkeland.

KILDE:

Heddaprisen, heddaprisen.no, 21.09.2020, https://www.heddaprisen.no/vinnere/2020

Alle vi som driver med teater vet at faget vårt, kunstformen vår, er et praktisk fag, eller rettere - en samling ulike og komplementære praktiske fag. Og at det er sammenstillingen av alle disse fagene, når de går opp i en høyere og vellykket enhet, som skaper kunst. I denne sammenstillingen, det regissørene og andre gjerne kaller konsepsjonen, står et annet begrep sentralt, nemlig teori - den øvelsen det er å reflektere over hva teater er og hva teater kan være gitt de og de omstendighetene. Ikke minst handler det også om å se hvor teatret står i forhold til sin egen historie. Hvilke uttrykk har tradisjonen båret, hvilke nye ser vi nå og, ikke minst, hvordan tror vi et teater for fremtiden kan se ut?

Heddakomiteen ønsker i år å hedre to helt sentrale skikkelser i moderne norsk teaterhistorie, som begge, fra hvert sitt ståsted og med hver sin rolle, har brukt hele sitt voksne liv på å jage etter nettopp dette: Hvor er teatret, scenekunsten, på vei - hva skjer, og hvordan kan vi best mulig formidle til publikum hva som er det mest interessante akkurat nå?

Den første av dem er som en farsfigur å regne. Allerede tidlig på 1970-tallet fartet han Europa rundt og fikk med seg bortimot alt som var å få med seg av nye tendenser på den internasjonale festivalarenaen, noe han også rapporterte flittig om hjem til norsk dagspresse. Etter hvert fikk han fast sete på Institutt for teatervitenskap ved Universitetet i Bergen, og det var her hans gjerning virkelig fikk betydning. Det er ikke få dramaturger, regissører, teatersjefer, skuespillere og andre teaterpraktikere som fikk hele eller i alle fall deler av sin utdanning i det som nærmest ble hans "skole" i Bergen. Listen er lang, og den inneholder sentrale navn i nyere norsk teaterhistorie.

Blant annet inneholder listen navnet på den andre personen vi ønsker å hedre her i kveld. Også her er det blikket ut mot den internasjonale arenaen som står sentralt. Tanken om at det skjedde noe der ute, som manglet her hjemme, materialiserte seg først i en festival - Bergen Internasjonale Teaterfestival - senere i en garasje, Teatergarasjen, hvor en kuratoriell teft og et internasjonalt overblikk helt uten sidestykke kunne begeistre et norsk publikum og samtidig utfordre og inspirere norske scenekunstnere. Få norske teaterhus, om i det hele tatt noen, skriver seg så direkte inn i samtidens europeiske teaterhistorie på en slik måte som den arenaen denne mannen skapte. Eller, som disse to mennene skapte, den ene på skuldrene av den andre. Og i dag eksisterer det mellom teaterteoretikeren og teaterpraktikeren et symbiotisk forhold som går opp i en høyere enhet.

Med stor glede og takknemlighet tildeler Heddakomiteen sin ærespris for 2020 til professor Knut Ove Arntzen og teatersjef Sven Åge Birkeland.

KILDE:

Heddaprisen, heddaprisen.no, 21.09.2020, https://www.heddaprisen.no/vinnere/2020

Med årets tildeling ønsker juryen å hedre en kunstner for dennes særpregede scenekunstneriske prosjekt som er gjennomført med konsekvens i en form som er blitt utviklet til det som nærmest må kalles en personlig sjanger. Med inspirasjon fra blant annet en av det tjuende århundres store dramatikere og med et særlig fokus på teatrets auditive potensiale har prisvinneren kombinert kunstnerisk nyskapning med politisk engasjement, slik det er tydelig dokumentert i denne sesongens markante arbeid: 03:08:38, en scenisk og auditiv utforskning av de tre timene da den politiske terroren kom til Norge.

Prisen for særlig kunstnerisk innsats går i år til Tore Vagn Lid for kunstnerisk ledelse av prosjektet 03:08.38 - Tilstander av unntak - Transiteatret-Bergen i samarbeid med Det Vestnorske Teateret og Vega Scene.

KILDE:

Heddaprisen, heddaprisen.no, 21.09.2020, https://www.heddaprisen.no/vinnere/2020

Noen ganger trenger vi forestillinger som nesten er for mye. At risikovilje, kunstneriske ambisjoner, lek og alvor går opp i en så høy enhet at publikum etterpå ikke skjønner hva som traff dem.

Vinneren i kategorien årets forestilling er preget av så oppsiktsvekkende skuespillerprestasjoner at vi blir usedvanlig underholdt og følelsesmessig engasjert. Samtidig gjør bruken av uvanlige spillesteder og en sammenrasket estetikk at vi konstant blir påminnet at det faktisk er spill vi ser. I dette spennet mellom nærhet og distanse skapes et febrilt og tankevekkende verk som behandler flere høyaktuelle temaer i tiden vi er inne i: Det lar oss reflektere over hva som driver unge menn til å rettferdiggjøre sin voldelige henfallenhet, og diskuterer via snedig bruk av video hva teater er og kan være.

Kombinasjonen av et sjeldent samkjørt og opplagt kunstnerisk lag, inspirerte regigrep, aktuell tematikk og modig kunstnerisk utforsking gjør at prisen for årets forestilling går til Raskolnikov – Det Norske Teatret og Det Vestnorske Teateret.

KILDE:

Heddaprisen, heddaprisen.no, 21.09.2020, https://www.heddaprisen.no/vinnere/2020