Heddaprisen 2006

Lise Fjeldstad for tolkningen av Den eldre kvinna i Svevn av Jon Fosse, Amfiscenen, Nationaltheatret:

"Lise Fjeldstad gikk ut av Statens Teaterhøgskole i 1963. Samme år ble hun ansatt på Det Norske Teatret der hun huskes som Desdemona i Othello (1966), Ragnhild i Medmenneske (1967)og Hedda i Hedda Gabler(1971). Fra 1971 til 1974 var hun ansatt i Fjernsynsteatret, så vendte hun tilbake til Det Norske Teatret helt til hun i 1975 begynte på Nationaltheatret. Der har hun spilt mange store roller, hun har bl.a vært Martha i Hvem er redd for Virginia Woolf (1988) og fru Alving i Gengangere (1993). Hun har gjestet Den Nationale Scene, og medvirket i flere spel, blant anneti Stiklestadspelet. Lise Fjeldstad er også regissør. På Nationaltheatret har hun hatt ansvaret for de siste fem oppsetningene av Reisen til julestjernen, for Riksteatret har hun satt opp Ibsens Fru Inger til Østråt (2000)og Den 25. timen av P. O. Enquist (2004). Hun har mottatt Guldbaggen for beste kvinnelige hovedrolle i filmen Liten Ida, Amanda for beste kvinnelige hovedrolle i NRK/TVs Dødsdansen (1991), Per Aabels Ærespris i 1992, Kritikerprisen for sin tolkning av fru Alving (1993). Lise Fjeldstad er også Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden."

Kirsten Hofseth for sin tolkning av Magdelone i Den stundesløse av Ludvig Holberg, Store Scene, Den Nationale Scene:

"Kirsten Hofseth hospiterte på Statens Teaterhøgskole fra 1967 til 1969. Da ble hun tilknyttet Trøndelag Teater, der hun var fram til 1972, og blant annet  var Helena i En  Midtsommernattsdrøm og Ismene i Antigone. Så var hun med på å starte Teatret Vårt, og i fem år medvirket hun i alle teatrets oppsetninger som  åpningsforestillingen, Tvillingene, Ordet og Edvard Hoems Kvinnene langs fjorden. I 1977 ble hun freelancer, og var blant annet med i  Grenseland, den første  norske TV-serien. Hun kom for første gang til Rogaland Teater i 1978, og var der i Kjetil Bang-Hansens to siste år som teatersjef. Fra 1980 til 1982 var hun medlem av Fjernsynsteatrets faste ensemble, og i 1982 vendte hun tilbake til Stavanger der hun var til 2005, de siste 10-12 årene med en del permisjoner - hun har blant annet gjestet Nordland Teater, og medvirket i Offshore. Blant hennes mange roller på Rogaland Teater kan nevnes Hofseth i Thomas Bernhards Worringers: Hofseth, Sandsberg og Grønli, (1989) og Ella Rentheim i John Gabriel Borkman (1992). Nå er hun på Den Nationale Scene der hun høsten 2005 var med i Jon Fosses Draum om hausten."

Ida Holten Worsøe for rollen som Marcela i Hunden i høyet av Lope de Vega, Scene Øst, Hålogaland Teater:

"Ida Holten Worsøe er utdannet i teater og musikal ved Teaterhögskolan i Göteborg der hun gikk fra 2002 til 2005. Men før hun begynte der, gikk hun ett år på danseteaterskolen DT-Danseteater i København. Det var i 2001. Hun har vært ballettpedagog, sanglærer og instruktør. Høsten 2003 spilte hun i Appelsinene på Fagerborg av Lars Saabye Christensen på Oslo Nye Teater, og i 2004 fremførte hun 'one girl’s'-musikalen Sannheten om Susi. Den hadde hun også regien på. Høsten 2004 var hun med i Jul i Blåfjell på Oslo Nye Teater, og høsten 2005 hadde hun sin første rolle på Hålogaland Teater der hun var med i Benoni og Rosa, dramatiseringen av Knut Hamsuns romaner som var åpningsforestillingen i teatrets nye hus."

Trine Wiggen for rollen som Una i Blackbird av David Harrower, Malersalen, Nationaltheatret:

"Trine Wiggen gikk ut av Statens Teaterskole i 1994. Samme år debuterte hun på Den Nationale Scene i Namnet  av Jon Fosse, og i Bergen var hun både Nille i Jeppe på Bjerget og Solveig i Peer Gynt. I 1997 kom hun til Nationaltheatret, der hun blant annet har vært Stella i Sporvogn til begjær (2003), Datteren i Lars Noréns Vinterforvaring (2003) og Fanny Wilton i Sebastian Hartmanns kontroversielle John Gabriel Borkmnn (2004). I 2002 var hun Honey i Heddaprisbelønte Hvem er redd for Virginia Woolf på Oslo Nye Teater og i var hun Fedra i Jean Racines Fedra som Eirik Stubø satte opp for Svenska Riksteatern. I 2005 var hun nominert til Amandapris for beste kvinnelige skuespiller for innsatsen i filmen En folkefiende."

Ingunn Beate Øyen for rollen som Richard II i Richard II av William Shakespeare, Prøvesalen, Det Norske Teatret:

"Ingunn Beate Øyen kommer fra Inderøy i Nord-Trøndelag, og det ryktes at hun er en av de mange som valgte skuespilleryrket etter å ha medvirket i Stiklestad-spelet om Heilag Olav.  I 1992 ble hun ferdig med Teaterskolen i 1992, og samme år begynte hun på Det Norske Teatret der hennes første rolle var Catherine i Arthur Millers Frakt under havet. I 1995 spilte hun Jeanne d’Arc i Jean Anouilhs Lerken, i 1997 var hun med i Historia om ein landsby av Lope de Vega, og i 2000 var hun Barbara i Angsten et sjela av Fassbinder. I 2002 gjestet hun Den Nationale Scene der hun medvirket i 1900: Maskespill og 1900: Maskefall, en dramatisering av Gunnar Staalesens slektskrønike."

Anna Bache-Wiig for rollen som Hedda i Hedda Gabler av Henrik Ibsen, Gamle Scene, Trøndelag Teater:

"Anna Bache-Wiig gikk ut fra Statens Teaterhøgskole i 1998. Hun kom til Den Nationale Scene i 2001, men før det var hun på Trøndelag Teater og på Rogaland Teater. I Bergen har hun blant annet spilt rollen som Antigone i Antigone av Aleksander Öberg og Mats Kjelbye (2002), Sofie i Det kalde hjertet av Astrid Saalbach (2003), Helena i En midtsommernattsdrøm (2004) og Ronja i Ronja Røverdatter (2003-04). Høsten 2005 gjestet hun Rogaland Teater, og spilte Constance Mozart i Amadeus, og våren 2006 altså Hedda i Per-Olav Sørensens moderne versjon av Hedda Gabler. Hun har spilt i filmene Buddy (2003) og Naboer (2005) og hun er også forfatter med to bøker bak seg. Hun debuterte i 2003 med oppvekstromanen Det aller fineste, og ga i fjor ut Sommernattsdrømmen der teatret spiller en viktig rolle."

Nils Ole Oftebro for rollen som Mariano i Et spansk stykke av Yasmina Reza, Amfiscenen, Nationaltheatret:

"Nils Ole Oftebro var ferdig med Teaterskolen i 1969, og debuterte på Nationaltheatret to år senere i rollen som Federmesser i Den stundesløse. På Nationaltheatret har han spilt vel hundre ulike roller, nevnes her kan hans tolkninger av Peer i Peer Gynt (1985), av Don Juan i Molières komedie (1990), av Vidkun Quisling i Cecilie Løveids Maria Q (1994), av doktor Rank i Et dukkehjem (1999) og av Hallvard Solness i Ibsens Byggmester Solness (2003). I 1980-årene var han kunstnerisk leder for Torshovteatret. Nils Ole Oftebro har spilt i en rekke filmer, og han har vært programleder på tv. To ganger har han fått Amandaprisen (1986 og 1998). I 1990 fikk han Kritikerprisen, i 1998 Stiklestadprisen og i 2003 ble han kåret til Årets Lydbokstemme."

Randolf Walderhaug for rollen som Per Degn i Erasmus Montanus av Ludvig Holberg, Teatret Vårt i Molde:

"Randolf Walderhaug er utdannet ved New York University, der han ble ferdig med ett treårig Theatre Program i 1984. Han var lenge ved Den Nationale Scene der han spilte i Jeppe på bjerget (1987), Holbergs Ulysses fra Ithaca (1990), Orestien (1991), Hellemyrsfolket (1992) og Hamletmaskinen av Heiner Müller (1993). I 1991 var han Ernst Mensen i Ragnar Hovlands Gjest Baardsen døyr åleine ved Nilens bredd. På Teatret Vårt har han spilt i Tre Søstre (1994), i Rosmersholm (1997), Frøken Julie (1998), Hedda Gabler (2001) og Nathan den vise (2003). I 2004 gjestet han Trøndelag Teater der han medvirket i Terrorisme av brødrene Presnyakov og Folkeutrydning - eller leveren min er meningsløs av Werner Schwab Han er en ivrig idrettsmann, han oversetter, og han har hatt flere regioppgaver for Teatret Vårt."

Henrik Mestad for rollen som Kurt i Dødsdansen av August Strindberg på Amfiscenen, Nationaltheatret:

"Henrik Mestad ble ferdig på Teaterskolen i 1991, og debuterte på Nationaltheatret samme år i Hærmennene på Helgeland av Henrik Ibsen. Siden den tid har han spilt 55 ulike roller på Nationaltheatret – han har blant annet vært en interessant Thorvald Helmer i Et Dukkehjem (1999) , Rochefort i De tre musketerer (2001), ingeniør Borgheim i Lille Eyolf (2002) og Sønnen i den prisbelønte oppsetningen av Thomas Bernhards Teatermakeren. På Oslo Nye Teater har han spilt Johannes i Victoria (2004), mens han på Teatret Vårt var Ask Burlefot i Morten Borgersens dramatisering av Lasso rundt fru Luna (1996). Han har også skrevet to forestillinger som han selv har spilt, Lik meg når jeg er teit (1993) og Nansens sønn (2002)."

Anders Dale for rollen som Drømmeren i Dostojevskijs Drømmere på Hovedscenen, Rogaland Teater:

"Anders Dale kom direkte til Rogaland Teater da han i 1994 var ferdig med Statens Teaterhøgskole. Han debuterte i Svein Sturla Hugnes' oppsetning av Tony Kushners Engler i Amerika, der han spilte Joe. Han er en meget allsidig skuespiller som blant mange andre roller har tolket Josef K i Kafkas Prosessen (1996), Meursault i Den fremmede av Albert Camus, og Hitler i Georg Taboris Mein Kampf (1999). Vinteren 1994/1995 imponerte han stort som den sårbare og elskelige, men tragiske Smike i Rogaland Teaters maratonoppsetning av Nicholas Nickleby, og våren 2005 var han Korojev i Yngve Sundvors versjon av Mikhail Bulgakovs Mesteren og Margarita. I vår har han debutert som regissør med Tape av amerikanske Stephen Bleber, en oppsetning som ble meget godt mottatt. Han ble for øvrig nominert til Gullruten i 1997 for innsatsen i NRKs dramaserie Blodsbånd."

Øystein Røger for rollen som Den ukjente i Til Damaskus av August Strindberg, Amfiscenen, Nationaltheatret:

"Øystein Røger gikk ut av Teaterhøgskolen i 1986, og startet sammen med flere fra sitt kull teatertroppen De Unges Forbund. Våren 1987 spilte gjengen en sprellevende versjon av John Fords tragedie Så synd at hun er hore. Men allerede i 1988 var han på plass på den Nationale Scene der han ble helt til han i 1993 kom til Nationaltheatret. Der har han vært siden. Johannes Rosmer i Rosmersholm og Osvald i Gjengangere er blant hans minneverdige roller på DNS. På Nationaltheatret var han blant annet Septimus Hodge i Tom Stoppards Arkadia (1995), og Sir Robert Chiltern i Den perfekte ektemann av Oscar Wilde (1996). Øystein Røger er også en av våre beste tolkere av Jon Fosse, og har hatt ledende roller i seks av Nationaltheatrets Fosse-oppsetninger, bl.a. Draum om hausten og Vinter. Han var en del av den kunstneriske ledelsen av Torshoveteatret i 2000-2003 og har gjort stor suksess sammen med Kåre Conradi i Stones in his pockets. Han har medvirket i flere spillefilmer, TV- og radioproduksjoner og mottok i 2002 Nationaltheatrets Venners Pris."

Bjørn Skagestad for rollen som Ray i Blackbird av David Harrower, Malersalen, Nationaltheatret:

"Bjørn Skagestad har vært ansatt ved Nationaltheatret siden 1988. Før det var han på Det Norske Teatret der han blant annet spilte fyrst Julian i Keisar og Galilear (1987). På Nationaltheatret har han blant annet tolket en rekke Ibsenskikkelser, Ejlert Løvborg i Hedda Gabler, Osvald i Gengangere (begge 1988), Helmer i Et dukkehjem (1990), Erhard Borkman i John Gabriel Borkman (1991), Hjalmar Ekdal i Vildanden (1996), Johannes Rosmer i Rosmersholm (1998), assessor Brack i Hedda Gabler (2002) og grosserer Werle i Vildanden (2004). Han har hatt sentrale roller i tre Tsjekhov-stykker - Onkel Vanja i 1994, Måken i 1998 og Kirsebærhaven (2003). I 1999 var han Faust mot Monna Tandbergs Mefisto, han har vært statsråd Paul Lange i Bjørnsons Paul Lange og Tora Parsberg (2000), og Gustav i Strindbergs Kreditorer i 2005. Han har vært med i flere filmer, og spilte Erlend i Kristin Lavransdatter. Han har mottatt Radioteatrets Blå fugl i 1991 og Per Aabels ærespris i 1998."

Kjersti Haugen for regi av Hunden i høyet, en usladda komedie av Lope de Vega, Scene Øst, Hålogaland Teater:

"Kjersti Haugen startet sin utdannelse på Norges landbrukshøgskole, og endte som naturforvalter med en hovedoppgave om Teater i naturen – om spel i mange varianter. Etter Landbrukshøgskolen studerte hun drama på Dragvoll, før hun i to år var lærer ved Hallingdal Folkehøgskole. I 1998 og 1999 utdannet hun seg ved École Internationale de Théâtre Jacques Lecoq, og deretter underviste hun på Romerike Folkehøgskole til 2001. Hun kom inn på regilinjen til Statens Teaterhøgskole, og Frank av Maria Tryti Vennerød, som ble satt opp på Det Norske Teatret, var hennes diplomoppgave. Hun hadde tidligere satt opp Maria Tryti Vennerøds Ta meg på vengene og Dama i luka under Dramatikkfestivalene i 2002 og 2004. Høsten 2005 hadde hun regien på Norge, Midt-Norge på Trøndelag Teater."

Sofia Jupither for regien av Svevn av Jon Fosse på Amfiscenen, Nationaltheatret:

"Sofia Jupither er født i Göteborg, men hun vokste opp i Sollentuna utenfor Stockholm. Hun valgte teaterlinjen på gymnaset, og studerte så ved Universitetet i Stockholm. I 1996 begynte hun som regiassistent, først på Dramaten og deretter i fem år ved Stockholms Stadsteater der hun arbeidet med så forskjellige regissører som Lena Söderblom, Rikard Günther, Staffan Aspegren og Göran Stangertz. Sofia Jupither debuterte som regissør med Skandinaviapremiere på Jon Fosses Besøk på Helsingborgs Stadsteater. I Stockholm debuterte hun også med Jon Fosse, denne gangen med Jenta i sofaen på Stockholms Stadsteater. Etter en tid har hun satt opp Til Damaskus av August Strindberg i en produksjon av Stockholms Stadsteater på Strindbergs Intima Teater. I 2004 satte hun opp et skuespill av Donald Margulies’ Collected Stories - som også er blitt spilt på Teatret Vårt i Molde. På Dramatens Lejonkulan har hun satt opp Igor Bauersimas norway.today, og hun avsluttet 2004 med urpremieren på Utan av Nina Tersman på Teater Giljotin."

Victoria H. Meirik for regien av Blackbird av David Harrower på Malersalen, Nationaltheatret:

"Regissør Victoria Meirik er født i Norge, men hun har vært bosatt i Kuwait, Portugal, Frankrike og Nederland. Hun har studert drama ved Skrivekunstakademiet i Hordaland, teatervitenskap ved UiO og er utdannet instruktør fra regilinjen ved Amsterdam Kunsthøgskole. Etter endt utdannelse gjorde hun seg bemerket som regissør i Nederland der hun blant annet hadde ansvaret for den nederlandske premieren av Jon Fosses Mor og barn på Theater Gasthuis i Amsterdam i 2001. I Nederland har hun både satt opp klassikere som Tsjekhov, Sofokles, Brecht og Ibsen, og samtidsdramatikere som Marius von Mayenburg og Sarah Kane. I 2004 regisserte hun sitt eget skuespill To the dogs i Amsterdam. I Norge gjorde hun seg bemerket med sin aller første regioppgave, den sterke og personlige tolkning av Tsjekhovs Ivanov på Hålogaland Teater våren 2004. Siden har hun blant annet satt opp Shakespeares Richard III og Krig av Lars Norén på Rogaland Teater. Blackbird var hennes første oppgave for Nationaltheatret."

Kathrine Hysing for scenografi og kostymer til Drømmere, Rogaland Teater:

"Kathrine Hysing er utdannet fra Statens Kunst- og Håndverksskole i Oslo og fra Dramatiska Institutet i Stockholm. Hun har siden virket som scenograf og kostymedesigner innen teater, ballett og opera. Hun er også designer for sommerens utstilling på Museet for samtidskunst, Per Spook – norsk motedesigner i Paris. På Den Norske Opera har hun vært ansvarlig for scenografi og kostymer på rundt 20 oppsetninger opp gjennom årene. Utenfor Skandinavia har hun vært engasjert i operaproduksjoner i Aix-en-Provence, Lyon, Paris, Nice, Antwerpen, Glasgow, Dortmund og Stuttgart. Hun har vært tilknyttet Rogaland Teater som scenograf en rekke ganger tidligere. En av de store oppsetningene der var Garman & Worse & Co (1997) i Stavanger Gamle Turnhall der hun gjenskapte et Stavanger i miniatyr."

Jurate Paulekaite for scenografi til Til Damaskus, Nationaltheatret:

"Jurate Paulekaite er utdannet ved Vilnius Academy of Arts der hun studerte fra 1984 til 1990. Allerede i 1984 signerte hun sin første scenografi, og siden har hun vært en av Litauens mest aktive og fremgangsrike scenografer. Siden 1999 har hun samarbeidet en rekke ganger med en av Litauens mest kjente regissører, Oskaras Korsunovas. For ham har hun blant annet laget scenografien til Mark Ravenhills Shopping and fucking (1999), Bulgakovs Mesteren og Margarita (2000), Sofokles' Oidipos (2002), Shakespeares Romeo og Julie (2003), og altså Til Damaskus på Nationaltheatret i denne sesongen. Hun har mottatt en rekke priser: I 1987 og i 2003 mottok hun det litauiske Kulturdepartementets pris for scenografien til henholdsvis Saltenis' Duokiskis og Sofokles' Oidipos, i 1994 fikk hun St. Christopher-prisen for scenografien til Ingmar Bergmans Persona, og i 2004 Litauens Nasjonale pris for kunst og kultur."

John-Kristian Alsaker for scenografi til Alice i Eventyrland, Den Nationale Scene:

"John-Kristian Alsaker er er en av landets mest brukte - og kjente - frilansscenografer, med en lang og fremgangsrik karriere både nasjonalt og internasjonalt. Han er utdannet i England, og arbeidet i flere år ved National Theatre og Old Vic. Han har vært scenograf for en eller flere oppsetninger ved de fleste av landets teatre. Vi nevner i fleng fra de siste årene: Falstaff på Den Norske Opera, Enigmavariasjoner, Tater! og 40 på Oslo Nye, Woyzeck og Et dukkehjem på Nationaltheatret, Spelemann på taket på Hålogaland Teater, Tørres Snørtevold på Rogaland Teater, Copenhagen på Thalia Teater, Pantagleize, Faust, Bør Børson jr. på Det Norske Teatret. Han har arbeidet med film og TV (Gåten Knut Hamsun, Peer Gynt). I en årrekke var han scenograf ved Los Angeles Theatre Centre, han har mottatt flere kritikerpriser i USA, han fikk for eksempel en Emmy for Phantom of the Opera, og i 2002 mottok han Heddaprisen for scenografien til Antons Villfaring på Det Norske Teatret. Det var også John-Kristian Alsaker som sto bak scenografien for åpnings- og avslutningsseremonien under OL -94."

Det er sikkert og visst, regi Lisbeth Lindblad Knopper (SIC), Hålogaland Teater:

"…så bra at jeg vil anbefale det vilt og hemningsløst til alle som er eller har vært unger. Sånn. Der var DET sagt."

Erling Steenstrup, NRK

"… en meget vellykket hyllest til Danmarks store dikter, og en sjarmerende nøkkel til hans poetiske, men jordnære univers."

IdaLou Larsen scenekunst.no

"… det var bare å takke og bukke for en herlig teateropplevelse, også for oss med noen år bak oss."

Bjørn H. Larssen Nordlys

"...ei helstøpt, morsom og søt forestilling som går rett hjem hos både små og store."

Helge Matland, Tromsø

SIC:

Lisbeth Lindblad Knopperskrev manus, og Marianne Andreasen regisserte.

Pippi Langstrømpe, regi Marit Moum Aune med Henriette Steenstrup i tittelrollen, Nationaltheatret:

"Astrid Lindgrens Pippi Langstrømpe er blitt 60 år, og feires på Nationaltheatrets hovedscene i en forestilling som er vakker for øyet, musikalsk gledesspredende og nærmest overfylt av energi."

Mona Levin, Aftenposten

"En menneskelig Pippi…Det er en på alle måter imponerende Pippi Langstrømpe Nationaltheatret har laget. Ikke minst er det en fryd å møte Henriette Steenstrup som Astrid Lindgrens aller best kjente heltinne."

IdaLou Larsen, scenekunst.no

"...sårbarheten til den ellers sterke Pippi-figuren er løftet fram, ei jente med mor i himmelen og far på sjørøvertokt får også god plass til å være ensom og sårbar i Marit Moum Aunes regi. Outsideren er sterk, men annerledeshet har også sin pris. Det er en farlig balanse, men den holder."

Andreas Wiese, Dagbladet

Trollprinsen, regi Sverre Waage, Det Norske Teatret:

"Det Norske Teater er ikke kjent for å legge seg på en dristig og nyskapende linje hva angår barneteater, men denne gangen tør teatret å satse for fullt og hvilken suksessforestilling det har blitt!"

Jon-Harald Thorsås, Kulturspeilet

"Det er blitt en feiende flott forestilling som virkelig er for hele familien. Alle aldre vil finne noe å glede seg over. Kanskje på hver sin måte. Men sammen."

IdaLou Larsen, scenekunst.no

"...en suksess. Og en av årsakene (...) er at teatret har tort å virkelig satse på nytt, norsk barneteater. Her er ny musikk, og orkester på scenen. Akrobater og sirkusartister er hentet inn blant de beste i verden. Resultatet er en høyst vellykket sammensmelting av sirkus og akrobatikk, musikk og eventyr. Dette er en forestilling barn kan elske, og voksne kan elske å se sammen med dem."

Andreas Wiese, Dagbladet

Bollywood Ibsen - Fruen fra det indiske hav på Oslo Nye Teater:

"Det er blitt Ibsen som sprudlende, indisk melodrama…en gledesspredende opplevelse. At forestillingen er høyst vital og at man forlater det lille teatret i Akersgata med den befriende og gode følelsen av å ha sett en ny og annerledes Ibsen."

Elisabeth Rygg, Aftenposten

"Hvis Henrik Ibsen roterer i sin grav i dag, gjør han det absolutt i takt til tonene fra Bollywood... dette er en del av Norge det gjør godt å se på en norsk teaterscene."

Andreas Wiese, Dagbladet

"Mon tro om ikke Ibsen, 100 år etter sin død, humrer i graven og nyter rytmene fra Centralteatret. Ibsen har all grunn til å være stolt... et meget vellykket prosjekt. Flerkulturelt teater er både viktig og rettferdig, men det morsomme er at kvaliteten er så høy."

Jon-Harald Thorsås, Kulturspeilet

Hedda Gabler, Trøndelag Teater:

"Den aktuelle bearbeidelsen av Henrik Ibsens finurlige tekst, virker klargjørende og effektiv. Å løfte handlingen fram til vår tid er ikke bare akseptabelt - men nærmest nødvendig for å kunne gi stykket scenisk liv."

Martin Nordvik, Adressa

"Hedda Gabler  på Trøndelag Teater er en konsekvent forestilling i intelligent regi med fine skuespillere i alle roller. Den bryter med Hedda anno 1890, men formidler en ufiltrert ibsensk skjebne i sin egen samtid."

Yngve Kvistad, VG

"...på sine premisser er dette en intens og vellykket modernisering av stykket, i en direkte og ny versjon",

Andreas Wiese, Dagbladet

Henrik Ibsen - En dannelsesreise i Telemark, Teater Ibsen:

"Henrik Ibsen - en dannelsesreise i Telemark har entret båten Henrik Ibsen og fosser gjennom Telemarkskanalen med sommerens mest særegne teateropplevelse om bord. (...) Teater Ibsen har spent buen til bristepunktet. Det spiller liten rolle om ikke alt er like godt. Dette er makeløst."

Kari Gisholt, Varden

"Teater Ibsen har kastet seg ut på dypt vann med denne ambisiøse produksjonen, men de har kommet i mål med hodene godt over vannskorpa og vel så det... Summa summarum er det blitt en unik og djerv happening spunnet rundt Ibsens diktning."

Anne Lise Surtevju, TA

"Slik blir Teater Ibsens Dannelsesreise mer enn et turistprosjekt, en reise med ambisjoner, som vil gi sitt publikum både opplevelser og utfordringer."

Andreas Wiese, Dagbladet