Transiteatret-Bergen

Tore Vagn Lid/Transiteatret-Bergen har de siste årene presentert forestillinger som Opus 1. Maktens Anatomi (2001), Walk Cat, Walk!(2002/2003) og Maybe it´s too nice? et visuelt hørespill (2004) To be continued... (2005/2006), Esse est Percipi - et visuelt hørespill og Polyfonia - et visuelt hørespill (2007)- alle skrevet, utviklet og regissert av Tore Vagn Lid.

De øvrige aktørene knyttes til TT-B fra produksjon til produksjon, med en kjerne av tolv profesjonelle skuespillere, musikere, scenografer og lyddesignere fra den bergenske og norske kunst-, musikk- og teaterscenen.

I de senere årene er Tore Vagn Lid/Transiteatret-Bergen blitt invitert til gjestespill i flere land i Europa blandt annet via EU-finansierte Junge Hunde Network, gjestespill til Festspillene i Salzburg (August 2008) og dessuten innledet en rekke samarbeid med institusjoner som Den Nationale Scene, Rogaland Teater, BIT-Teatergarasjen, BEK, Black Box Teater, Teater Ibsen og Festspillene i Bergen.

Transiteatret-Bergen finansierer sin virksomhet ved hjelp av bl.a. Bergen Kommune og Norsk Kulturråd. Transiteatret-Bergen er til daglig drevet og administreret av Tore Vagn Lid og produsent/skuespiller Tor Christian F. Bleikli.

Følgende tekst, AMBISJON RELEVANS: Et samtidsteater med <åpne vinduer> er skrevet av regissør, autor og kunstnerisk leder Tore Vagn Lid:

"Teaterkunsten som en monade, som et eget og selvforsynt univers av kunstproduksjon og kunstformidling, er en utbredt men like fullt (for teateret selv) farlig selvforståelse med dype røtter i norsk teater. Redselen for det utidig akademiske, for det intellektuelle og for det prosaiske og kunstfremmede, er en holdning som - hvor mye den enn kan forståes og forsvares, over tid har ført en norsk scenekunst helt ut i randsonen av en styrende offentlighet. Sjelden - høyst sjeldent - står teater som selve premissleverandøren for en etisk, estetisk eller politisk diskusjon. Like sjeldent inntar teateret en likeverdig dialogrolle i slike pågående diskusjoner, eller fungerer som impuls som igangsetter for sosiologisk, psykologisk eller filosofisk (grunn)forskning. (Som teaterkunstner ser man seg her oftest stående med ryggen mot den parantesklammen som teater over år har skapt rundt seg selv.) En underlig situasjon oppstår derfor når en slik skjermet (og skjermende) scenekunst nå igjen etter tiår med ironisk eksil vil komme samfunnet i møte, skape debatt, spille en viktig politisk rolle. For kunnskapssamfunnet er nå åpnere enn noen gang. Utviklingen av mediakunst og formidling har for lengst brutt ned de enkelte høyverdige kunstarters monopoler på kunstnerisk erkjennelse; scenekunst er ikke viktig, ikke vesentlig - a priori. Relevans det være seg forskningsmessig så vel som politisk samfunnsmessig - kan ikke lenger påkreves eller gjøres hevd på, men må bevises, steg for steg, forestilling etter forestilling.

En slik grunnleggende ambisjon om relevans er ikke bare med på å bestemme innhold og form i de kommende kunstneriske prosjektene i 2008-2009. Videre er målet, så tidlig som mulig, å knytte det konkrete kunstneriske arbeidet opp mot fagmiljøer på en måte som kan være reelt bestemmende og utvekslende begge veier. Ambisjonen begrenser seg ikke her til å invitere enkeltforskere eller institusjoner til å sitte i panel, eller til å uttale seg eller bistå forestillingen i for og etterkant. Med utveksling og relevans menes langt mer at de sceniske prosjektene selv kan ta form av og inngå i en pågående og forpliktende oppdatert grunnforskning; synlig i og for en bredere offentlighet enn den som til vanlig har fokus på teater og på fri eksperimentell scenekunst. Utveksling på det kunstneriske arbeidets premisser, selvsagt, men like fullt med et kunstnerisk gehør som så langt som mulig er innstilt og åpent for dialog, konfrontasjon, innspill fra sentrale forskningsmiljøer innenfor media, kultur, medisinsk etikk og filosofi/vitenskapsteori. Vi tror ikke at en slik ambisjon om relevans vil gå på bekostning av kunstnerisk autonomi, av forpliktelse på håndverk og på kunstnerisk kvalitet snarere tvert i mot. En følelse av relevans er en av de mest inspirerende og produktive en skuespiller, en regissør eller en scenograf kan oppleve. Et åpent vindu, det er i hvert fall våre erfaringer, forplikter og motiverer begge veier. Som en utadvendt teaterorganisasjon med et nært og godt utviklet kontaktnett så vel til sentrale forskningsinstitusjoner og enkeltforskere, som til større kunstinstitusjoner, tror vi at Tt-B nettopp har de forutsetninger kunstneriske så vel som organisatoriske - som skal til for å være en scenekunstens katalysator i en slik prosess."

Vagn Lid har også skrevet følgende tekst:

MUSIKKEN I TEATERET OG TEATERET I MUSIKKEN:

"Min grunnleggende ambisjon har lenge vært - og er fortsatt en scenekunst hvor syntesen musikk og scenespråk kan utgjøre en helhet ut over summen av delene. For å klare dette, er det av overordnet betydning for TT-B å legge til rette for et kontinuerlig samarbeid mellom regissør og skuespillere/musikere i en arbeidsprosess hvor musikken ikke tilføyes et ferdig scenisk uttrykk eller vice versa. Sceneaktørene bevisstgjøres musikkens verden og blir musikere, samtidig som musikeren blir til kjenner av og aktør i det sceniske. Et slikt forpliktende samarbeid og en slik arbeidsmessig kontinuitet kan - i skrivende stund - best sørges for nettopp gjennom den frie scenekunstens særegne organisatoriske muligheter. I flere nyere arbeid har jeg - med TT-B forsøkt å hvordan en realisering av scene-musikk syntesen kan gjennomføres også med minimal bruk av instrumenter - utover skuespillerne selv. Med andre ord dreier dette seg om å dra veksler på sentrale formgrep i det musiske sin overførte-bruk i det sceniske som dramaturgiske åpningsformer for teaterrommet."

Operasjon Almenrausch av Transiteatret-Bergen/Tore Vagn Lid vant Heddaprisen 2009 i kategorien for årets teaterbegivenhet.

Heddajuryens begrunnelse lød som følger:

"Denne kategorien bebuder en forestilling som er en begivenhet utenom det vanlige! Det gjelder i høy grad årets vinner. Det originale sceniske konseptet bryter langt på vei ned skillet mellom tilskuere og skuespillere; teknisk avanserte virkemidler, som ikke umiddelbart forbindes med teatret, brukes her nettopp til å styrke og utvide teatret som kunstform, mens den sanne historien som fortelles bringer viktig, vel dokumentert kunnskap om en glemt episode i vår nære historie, samtidig som den stiller tilskueren overfor viktige etiske dilemmaer. Forestillingen begeistrer fordi den med hell rusker opp i alle våre vedtatte oppfatninger om hva teater bør være.

Årets begivenhet er Tore Vagn Lids Operasjon Almenrausch."

Kilde:

Transiteatret-Bergen, transiteatret.com, 01.08.2010, http://www.transiteatret.com/Relevans.html

• Facebook

• Danse- og teatersentrums scenekunstpris 2007 - Danse- og teatersentrums jubileumspris