Danse- og teatersentrums scenekunstpris 2007

Danse- og teatersentrums jubileumspris er en gave fra statsråd Trond Giske i forbindelse med Danse- og teatersentrums 30 års jubileum i 2007 og deles ut til en produksjon som er preget av et stort kunstnerisk mot.

Prisen tildeles Transiteatret v/Tore Vagn Lid for forestillingen Polyfonia - et visuelt hørespill. Forestillingen Polyfonia av Transiteatret v/Tore Vagn Lid er laget i krysningspunktet mellom teater og musikk med utviklingen av et samtidsorientert og kritisk eksperimentelt teater.

Polyfonia tematiserer samfunnsmessig dobbeltkommunikasjon og virkningene av den. Hvilket livsvilkår for ungdom representerer en oppvekst henvist til den skjerpede spenningsflaten mellom samfunnets og skoleverkets humanistiske idealer, og de historiene og virkelighetsbildene som formidles gjennom kultur- og ungdomsindustriens egne medier?

Gjennom det musikalske kontrapunktet og det visuelle hørespillets form, makter Polyfonia å snu dobbeltkommunikasjonen mot seg selv og til en operativ strategi for ikke-naiv diskusjon om forandringens mulighet.

Polyfonia er et originalt verk, jobbet frem av en kunstner i dialog med ungdommer. Materialet er dokumentarisk, fragmentarisk, morsomt og utfordrende. Det er godt kunstnerisk håndverk som innehar en god porsjon kunstnerisk mot.

Danse- og teatersentrums jubileumspris er en gave fra statsråd Trond Giske i forbindelse med Danse- og teatersentrums 30-årsjubileum i 2007 og deles ut til en produksjon som er preget av et stort kunstnerisk mot.

Prisen tildeles Hege Haagenrud for hennes forestilling Så tag nu mina händer, en danseforestilling for barn og unge.

Koreograf Hege Haagenrud viser nettopp dette kunstneriske motet i sitt arbeid med scenekunst for barn. Det er sjeldent, uvanlig og befriende å se et så presist kunstnerisk uttrykk i et prosjekt rettet mot barn. Forestillingen har et tydelig formmessig kunstnerisk formål, samtidig som den totale scenekunstopplevelsen er ivaretatt. Hege Haagenrud er en ny stemme i det norske scenekunstlandskapet og hennes forestillinger er for tiden noen av de mest spilte i Norsk scenekunstbruk.

I Så tag nu mina händer kommer det moderne formspråkets røtter i den klassiske dansen til syne. Forestillingen handler om savn og om å vente på noen som ikke kommer. Film er et viktig element i forestillingen som brukes interaktivt på scenen. Bruk av film gir mulighet for å vise fortid og nåtid samtidig, slik at vi kan få et dypere innblikk i deres forhold til seg selv og hverandre.

Prisen er en gave fra statsråd Trond Giske i forbindelse med Danse- og teatersentrums 30 års jubileum i 2007 og deles ut til en produksjon som er preget av et stort kunstnerisk mot.

Prisen tildeles Transiteatret v/Tore Vagn Lid for forestillingen Polyfonia - et visuelt hørespill. Forestillingen Polyfonia av Transiteatret v/Tore Vagn Lid er laget i krysningspunktet mellom teater og musikk med utviklingen av et samtidsorientert og kritisk eksperimentelt teater.

Polyfonia tematiserer samfunnsmessig dobbeltkommunikasjon og virkningene av den. Hvilket livsvilkår for ungdom representerer en oppvekst henvist til den skjerpede spenningsflaten mellom samfunnets og skoleverkets humanistiske idealer, og de historiene og virkelighetsbildene som formidles gjennom kultur- og ungdomsindustriens egne medier?

Gjennom det musikalske kontrapunktet og det visuelle hørespillets form, makter Polyfonia å snu dobbeltkommunikasjonen mot seg selv og til en operativ strategi for ikke-naiv diskusjon om forandringens mulighet.

Polyfonia er et originalt verk, jobbet frem av en kunstner i dialog med ungdommer. Materialet er dokumentarisk, fragmentarisk, morsomt og utfordrende. Det er godt kunstnerisk håndverk som innehar en god porsjon kunstnerisk mot.

Danse- og teatersentrums jubileumspris er en gave fra statsråd Trond Giske i forbindelse med Danse- og teatersentrums 30-årsjubileum i 2007 og deles ut til en produksjon som er preget av et stort kunstnerisk mot.

Prisen tildeles Hege Haagenrud for hennes forestilling Så tag nu mina händer, en danseforestilling for barn og unge.

Koreograf Hege Haagenrud viser nettopp dette kunstneriske motet i sitt arbeid med scenekunst for barn. Det er sjeldent, uvanlig og befriende å se et så presist kunstnerisk uttrykk i et prosjekt rettet mot barn. Forestillingen har et tydelig formmessig kunstnerisk formål, samtidig som den totale scenekunstopplevelsen er ivaretatt. Hege Haagenrud er en ny stemme i det norske scenekunstlandskapet og hennes forestillinger er for tiden noen av de mest spilte i Norsk scenekunstbruk.

I Så tag nu mina händer kommer det moderne formspråkets røtter i den klassiske dansen til syne. Forestillingen handler om savn og om å vente på noen som ikke kommer. Film er et viktig element i forestillingen som brukes interaktivt på scenen. Bruk av film gir mulighet for å vise fortid og nåtid samtidig, slik at vi kan få et dypere innblikk i deres forhold til seg selv og hverandre.

Verk Produksjoner

Med forestillingen Ifigeneia har Verk Produksjoner vist at de innehar et slikt mot: De har gitt seg i kast med en stramt og bevisst komponert, ytterst krevende tekst av Finn Iunker, en ny variasjon over myten om den greske prinsessen Ifigeneia som hennes far ofret til gudene for å få vind til å seile over til Troja i Lilleasia med sin mektige hær.

Hennes skjebne har tidligere inspirert så ulike dramatikere som grekeren Evripides, franskmannen Jean Racine og tyske Goethe, og i det ytre er Finn Iunker trofast overfor den klassiske historien. Men hans presise utlevering av stykkets sentrale personer, ikke minst av det tradisjonelle greske koret, her to ungjenter som er kommet til byen for å flørte med soldatene, gjør denne Ifigeneia til en sterk og rammende satire av vår egen tids krigsvanvidd.

Verk Produksjoner har bevisst valgt en ekspressiv og stilisert uttrykksform som fremhever tekstens komiske potensiale, og dens unike teatralitet. Performanceelementene spiller naturligvis en viktig rolle, de bidrar blant annet til å gi oppsetningen sin enestående rytme. Men - og det er Verks dristige valg - det mest imponerende ved deres Ifigeneia er faktisk replikkinstruksjonen, og skuespillernes evne til å spille tekstteater fullstendig uten dødpunkter.

Med forestillingen Ifigeneia har Verk Produksjoner vist at de innehar et slikt mot: De har gitt seg i kast med en stramt og bevisst komponert, ytterst krevende tekst av Finn Iunker, en ny variasjon over myten om den greske prinsessen Ifigeneia som hennes far ofret til gudene for å få vind til å seile over til Troja i Lilleasia med sin mektige hær.

Hennes skjebne har tidligere inspirert så ulike dramatikere som grekeren Evripides, franskmannen Jean Racine og tyske Goethe, og i det ytre er Finn Iunker trofast overfor den klassiske historien. Men hans presise utlevering av stykkets sentrale personer, ikke minst av det tradisjonelle greske koret, her to ungjenter som er kommet til byen for å flørte med soldatene, gjør denne Ifigeneia til en sterk og rammende satire av vår egen tids krigsvanvidd.

Verk Produksjoner har bevisst valgt en ekspressiv og stilisert uttrykksform som fremhever tekstens komiske potensiale, og dens unike teatralitet. Performanceelementene spiller naturligvis en viktig rolle, de bidrar blant annet til å gi oppsetningen sin enestående rytme. Men - og det er Verks dristige valg - det mest imponerende ved deres Ifigeneia er faktisk replikkinstruksjonen, og skuespillernes evne til å spille tekstteater fullstendig uten dødpunkter.