Walk Cat, Walk!

Walk Cat, Walk! av Tore Vagn Lid/Transiteatret-Bergen så på sammenhengen mellom kultur og kroppskultur, mellom kunstsfære og motesfære. Hvor fokusert og selvbevisst er kunsten, eventuelt kunstneren sitt blikk på seg selv. Er parallellen mellom kunstarena og catwalk relevant? I en forestilling av bruddstykker, som sceniske variasjoner over et tema, ble det lett etter forbindelsen mellom catwalken og scenen, mellom modellen og filmstjernen. Når rampelyset ble satt på, var det derfor kunstens, glamorens og kulturindustriens egne skyggesider som ble lyst opp.

Tore Vagn Lid/Transiteatret-Bergen arbeider med det klassiske teaterspråket, men kvesser det om til et redskap som viser visshet og kjennskap til teaterarv og samtidens brede spekter av teateruttrykk. Skuespilleren som stilisert, rytmisk og sterkt fysisk aksjonist i teater som etterlater rom for spørsmål, engasjement og erkjenning, viser referanser til både russisk avantgarde innenfor teateret og Brechts instrumentering av teateret som politisk redskap.

Kompaniets ambisjonar strekker seg tydelig utover det å være et alternativ til det etablerte. Bak produksjonene ligger et engasjement og et fokus som uttrykker viljen til å skape teaterforestillinger med en fot i, og med krass kommentar til samtiden. Både politisk, kulturelt og kunstnerisk er Transiteatret potent teater som ikke lenger viser seg bare å være et alternativ.

Kilde:

DTS, danseogteatersentrum.no, 01.08.2010, http://www.danseogteatersentrum.no/sck/members.shtml?lang=nor&sam=&cat=&gen=&cou=&cri=transiteatret&aid=51&prid=2&act=prod

Tor Dishington Johansen, 10.05.2002, Morgenbladet [Oslo]:

"Men det er tent et lys i norsk teater, og det er tent i Bergen. Med sine to siste oppsetninger, Opus 1 - Maktens anatomi og Walk Cat, Walk!, har friensembelet Transiteatret satt en ny standard. (...) Teaterets intellektuelle ansvar"

T. Jonas, 2004, Ålesund Teaterfestival:

"Samtidig som vi lar oss forføre av kunsten blir vi konstant påminnet kunstens konstruksjon. Når det gjennomføres på en så velkomponert og raffinert måte som Transiteatret makter å gjøre det, blir denne dobbeltheten svært lett å akseptere, og gjør opplevelsen av et veldreid og viktig teaterstykke fullkommen."

Elke Van Campenhout, 01.02.2004, Etcetera nr.90 [Brussel-Belgia] (Junge Hunde-festivalen i Antwerpen #5, 12.2003. oversatt av Thuestad, T.):

"Gjennom en innovativ bruk av dagens løpske kommersielle formater, samt hastige magiske mellomscener, har Walk Cat,Walk! blitt en teatralsk spissfindig og analytisk skarp forestilling."

Knut Ove Arntzen, 30.12.2003, Pop-kultur og teatrets kritiske potensiale: Transiteatrets Walk Cat, Walk!, Norsk Shakespeare og teater-tidsskrift nr.? [Oslo]:

"I slike posisjoner ser vi hvordan det er mulig å knytte an til den klassiske avantgardekulturen, det være seg Mejerhold, Majakowskij eller en Antonin Artaud som ville styrte teksthierarkiet i europeisk teater, men uten dermed å avskaffe teksten; bare likestille den med de øvrige sceniske virkemidlene. I dette ligger det kunstneriske kritiske potensialet som Tt-B har vært med å leve ut i en forestilling som Walk Cat, Walk!."