Utsnittet - Esse est percipi

Utsnittet - Esse est percipi - Scenisk suite over ti etapper av Tore Vagn Lid/Transiteatret-Bergen.

"Over ti etapper søkes det langs "Den høflige terrorens" strategiske akser: Hva er det mulig og hva er det ikke-mulig å si i et talkshow, eller for den saks skyld på en teaterscene? Hvilket språk, hvilke resonnementer og hvilke toner overlever ikke ratingens tidssensur og kunstindustriens tyngdekrefter. Hvor settes egentlig grensene for hvor intimt intimintervjuet kan bli?

Scenisk Suite etter hoffkomponisten Robert De Visée: Jeg vil tro at de fleste som leser disse setningene nettopp har vandret inn i teaterrommet for å se et stykke teater - og det med rette. Likevel er det å si til denne episoden, at den kanskje vel så mye er et stykke som må høres; en liten teatral konsert, skrevet som en duett mellom musikken i teateret og teateret i musikken. Derfor synger forestillingen like mye som den snakker, og lytter like mye som den viser. Utsnittet - Esse est percipi er på denne måten – kunne man kanskje si - et teater med liten t, samtidig som den er en konsert med liten k: En kortfattet og reflekterende kontrast til Walk Cat, Walk! (ep.3) sin støyende kulturindustri, og til den siste episodes – Hverken offer eller bøddels (ep.4) - langt mørkere og monumentale grunntone.

Når jeg for denne episoden har valgt å gjøre barokkens musikalske suiteform til teaterform, i en dialogisk stafett mellom theorbe (basslutt), barokkgitar, skuespillere, sangere og høytalere, gjøres dette ut fra en og samme motivasjon: En liten suite fra Robert De Visée – hoffkomponist hos Ludvig ”Solkongen” - eksisterer den egentlig under trykket fra en klassisk musikkindustris senromantiske og storslagne klangideal? Den spinkle instrumentklangen, de små og forsiktige dansesatsene med sine klare formale og retoriske regler, hvor det nettopp ikke fortelles en stor, men flere små historier - har den lenger noe å formidle?

Ved å gjøre den sceniske episoden like mye til en stillferdig suite for teater - er håpet å la disse stemmene igjen (om enn bare for en stakket stund) komme til orde. Slik settes de i sammenheng med ‘dokumenter’ eller spor fra andre glemte (eller aktivt skjulte?) deler av en nær, men stadig fjernere, forhistorie; fra velferdsstatens gamle logoer til super-8 filmens flimrende og tapte fargenyanser. Det vinkes fra et falmende 70-tall, og i himmelen venter pubquizet."

Tore Vagn Lid

Kilde: Transiteatret-Bergen, transiteatret.com, 01.08.2010, http://www.transiteatret.com/essesheet.html