Tor med hammer'n

Utdrag fra Tor Åge Bringsværds tekst i programmet, fra april 1978:

"Tor har mistet hammeren sin. Han har lett overalt, men den er og blir borte. Han bestemmer seg for å søke råd hos Loke, som er villig til å hjelpe ham med å lete etter Mjølner, dersom han får låne Frøyas fjærdrakt - og det får han. Loke flyr straks til Jotunheimen og får vite at det er jotnen Trym som har stjålet Tors hammer. For å levere hammeren tilbake, krever Trym å få Frøya til brud. Da Frøya får høre dette, nekter hun rasende, og gudene kler så Tor i brudestas og sender ham i stedet. I Jotunheimen sitter Trym spent og forventningsfull og venter på bruden sin. Hvordan det siden går, får du vite når du ser forestillingen."

KILDER:

Einar Dahls privatarkiv. Giver: Einar Dahl, 10.11.2014

Mona Wiig. E-post, 10.08.2019

Riksteatret, forestillingsprogram

Svein Johs. Ottesen, Aftenposten 17. april 1978:

"Mona Wiig har laget dukker og satt iscene en forestilling for Riksteatret langt ifra det de fleste forestiller seg med dukketeater - der alt pleier å skje inne i en kasse eller bak en vegg. Her holdes det ikke skjult at det er mennesker som fører dukkene - og hele salen brukes. Ikke heller er det tale om små fingerdukker. Kjempen Trym er større enn både guder flest og menneskene. I et utpreget 'voksent' innfall kan man komme til å tro at slikt ville ødeligge illusjonen for det barnlige publikum. Snarere det motsatte skjer. Aldri har noen barn trodd at det ikke er dukker. og dukkene føres av mennesker, det gjør jo barnet selv til daglig."

Erik Pierstorff, Dagbladet 19. april 1978:

"Det er morsomt, og passe niftst. (...) Det brukes stavdukker, og noe av poenget (slik jeg ser det) er at man til å begynne med ser både dukkene og de som bærer dem og fører armene på dem - siden forsvinner de inn blant kulissene og vi ser bare dukkene. Et annet poeng er at forestillingen bruker en slags 'virkelig' Tor som et mellomledd mellom vår verden og den mytiske. Det vil si: Lille-Tor er dukke han også, men er samtidig barn som ikke vil legge seg, men så gjør han det og så drømmer han Trymskvida og (selvfølgelig!) deltar selv i drømmen."