Trym

Trym ble spilt av Pål P. Brantzeg. Vi ser Midgardsormen sammen med Trym.

Vi viser til de andre teaterfigurene som er registrert fra denne produksjonen. Disse er: Tor med hammer'n, Lille-Tor, Gufse og Skrotolf (de to sistnevnte er registrert sammen).

Kilder: Riksteatrets arkiv. Mona Wiigs private arkiv. Program fra produksjonen.

Anmeldelse i Aftenposten ved Svein Johs. Ottesen (17. april 1978). Anmeldelse i Dagbladet ved Erik Pierstorff (19. april 1978). Anmeldelse i Arbeiderbladet. (17.4. 1978).

Giver: Riksteatret. Mona Wiigs private arkiv. 

Transportert 21.01.2020. 

Hodet til Trym ble skåret ut i isopor og forsterket med bomullsgass og trelim. Deretter ble det malt. Nesa var uthevet og trukket med strikket materiale (av grovt garn). På hodet hadde figuren store bøyelige spiraler som var dekket av grovt garn. Det var festet biter av metall i spiralene. Det lange og bustete håret dekket delvis øynene og hang nedover halsen. Den var lang og sydd av strie. Det var også den store kroppen. 

Hodet var festet på en lang stang som gikk igjennom deler av kroppen. Denne stangen var figurspillerens spillegrep om figuren. Den hadde også et bredt skulderparti til å 'henge' klesdrakten på, nærmest en halvlang kjortel. Figuren var tung i kraft av sin størrelse  og krevende for figurspilleren å spille med. Det var nødvendig med muskelstyrke for denne figuren. 

Erik Pierstorff skriver:

"Det er morsomt, og passe niftst. (...) Det brukes stavdukker, og noe av poenget (slik jeg ser det) er at man til å begynne med ser både dukkene og de som bærer dem og fører armene på dem - siden forsvinner de inn blant kulissene og vi ser bare dukkene. Et annet poeng er at forestillingen bruker en slags 'virkelig' Tor som et mellomledd mellom vår verden og den mytiske. Det vil si: Lille-Tor er dukke han også, men er samtidig barn som ikke vil legge seg, men så gjør han det og så drømmer han Trymskvida og (selvfølgelig!) deltar selv i drømmen."