Midgardsormen

"Det er morsomt, og passe niftst. (...) Det brukes stavdukker, og noe av poenget (slik jeg ser det) er at man til å begynne med ser både dukkene og de som bærer dem og fører armene på dem - siden forsvinner de inn blant kulissene og vi ser bare dukkene. Et annet poeng er at forestillingen bruker en slags 'virkelig' Tor som et mellomledd mellom vår verden og den mytiske. Det vil si: Lille-Tor er dukke han også, men er samtidig barn som ikke vil legge seg, men så gjør han det og så drømmer han Trymskvida og (selvfølgelig!) deltar selv i drømmen."

Midgardsormen ble spilt av Anne Stray.

Sceneweb viser til de andre teaterfigurene som er registrert fra produksjonen Tor med hammer'n. Disse er Tor med hammer'n, Lille-Tor, Frøya, Trym, Gufse og Skrotolf (de to sistnevnte er registrert sammen).

Kilder: Riksteatrets arkiv. Mona Wiigs private arkiv. Program fra produksjonen. Anmeldelse i Aftenposten ved Svein Johs. Ottesen (17. april 1978). Anmeldelse i Dagbladet ved Erik Pierstorff (19. april 1978). Anmeldelse i Arbeiderbladet. (17.4. 1978).

Giver: Riksteatret. Mona Wiigs private arkiv. 

Transportert 21.01.2020. 

Hodet til Midgardsormen ble skåret ut i isopor og forsterket med bomullsgas og trelim. Deretter ble det trukket med et syntetisk og elastisk stoff. Figuren hadde halvkuler i tre til øyne og rundt halsen et taggete mønster i filt. Den lange reptilkroppen var, ifølge myten, så lang at den kunne legge seg i ring rundt hele jorden. Kroppen ble laget av skumgummi og trukket med samme elastiske tekstil som hodet. 

Midgardsormen hadde en enkel konstruksjon. Det var snarere vekten på teaterfiguren som var en utfordring for figurspilleren. Det var en stang festet i halsen på figuren for å kunne spille med hodet. Videre var det flere stenger festet i kroppen for å kunne bevege den. Da var det nødvendig med flere hender. 

Produksjonen ble oppført i gymnastikksaler og derfor ble Midgardsormen, og de andre teaterfigurene i denne produksjonen, forstørret slik at de var godt synlige for tilskuerne. Hele gymsalen ble benyttet under spill og følgelig var  samspillet med figurspiller og figur synlig for publikum.  

Arbeiderbladet skrev blant annet dette:

"Forestillingen må være midt i blinken for barn som holder på med våre gamle gudesagn. I stykket møter de guden Tor, som er like ergerlig over å ha forlagt hammeren Mjølner, som andre over å ha forlagt briller eller liknende. Instruktøren Mona Viig (sic, riktig skrivemåte er Wiig, red. tilføyelse), som også har laget dukkene, har latt dem løpe omkring blant publikum, og dette gav fin kontakt med barna. Stykket er laget over Trymskvida, med en personlig vri at en liten gutt som heter Tor kjører sammen med den ekte Tor med hammer'n i en drøm og opplever det hele innenfra. Lille Tor og store Tor lurer Trym, jotnenes konge og får hjelp av en slu Loke som denne gangen er forholdsvis grei å ha med å gjøre."