Frøya

Tor Åge Bringsværd skrev blant annet dette i programmet:

"Om Frøya er det å si at hun var en av kjærlighetsgudinnene. Hun var vakker og god, og det var nok mange som gjerne ville ha henne til hustru. Hun var ofte svært sørgmodig, stakkar, fordi mannen hennes hadde reist fra henne. Når hun tenkte på ham, gråt hun, og tårene hennes var av gull."

Frøya ble spilt av Marianne Edvardsen.

Sceneweb viser til de andre teaterfigurene fra produksjonen i som er registrert i databasen. De er Tor med hammer'n, Lille-Tor og Gufse og Skrotolf (de to sistnevnte er registrert sammen). 

Kilder: Riksteatret. Mona Wiigs private arkiv. Programmet for produksjonen. Anmeldelse i Aftenposten, skrevet av Svein Johs. Ottesen 17. april 1978. 

Giver: Riksteatret. Mona Wiig.

Transportert 31.01.2020. 

Hodet til Frøya var skåret ut i isopor og forsterket med flere lag av bomullsgas og trelim. Deretter ble det sparklet, finpusset og malt i lys farge. Hodeformen var avlang. Pupillene var sorte halvkuler i tre som var limt på ansiket med markeringer rundt øynene. Håret var heklet i store masker og av gulltråd, og det rakk henne til skuldrene.

Frøyas kjole var i dyp, rød silkefløyel. Den var skrådd fra skuldrene og ned. Ermene på kjolen var vide. Hendene var skåret ut i tykt lær og til hver av dem var det festet en pianotråd for å kunne spille med dem. Frøya hadde et stort smykke i messing festet på brystet.

En rundstokk i tre var festet i Frøyas hode, den hadde også funksjon som hals og førerstav for figurspilleren. Skulderpartiet var i tre med hull i midten som rundstokken ble tredd igjennom. Hodet og skuldrene til Frøya kunne beveges til begge sider og, om ønskelig, uavhengig av hverandre. Frøyas armer var festet til skulderpartiet og hendene var skåret ut i lær. Til hver hånd var det festet en pianotråd for å kunne spille med dem. Strengene kunne også brukes til å stabilisere kroppen.

Svein Johs. Ottesen i Aftenposten skrev blant annet dette i sin anmeldelse av Tor med hammer'n, publisert 17. april 1978:

"Dukkespillerne Knut Alfsen, Marianne Edvardsen, Stein Grønli, Christine Stoesen og Anne Stray sto på og avleverte en forestilling som fenget. Ikke minst livat var de to siste som trolljenter. Bringsværd har visst å utnytte ypperlig det dramatiske stoffet."