Heddaprisen 2024

Vinneren utmerker seg med et nyskapende og ekstraordinært audiovisuelt design. Imponerende visuelle effekter inspirerer både skuespillerne og publikum til interaksjon på ulike plan, hvor avansert projeksjonsteknikk transporterer oss til et fengslende eventyrlandskap som vil virke kjent for mange. Men her åpner det for innovasjon og nye fortellergrep.

Kombinasjonen av spill på scene og dataspill gir en unik formidling av et fantasifullt alvor. Invitasjonen som ligger i teaterets utforsking av Minecraft-universets muligheter, gjør at helhetsopplevelsen og dermed også eventyret lever lenge etter endt forestilling.

Prisen går til Elisabeth Kjeldahl Nilsson, Morten Haug Serigstad, Raymond Enoksen, Skogliv og Thomas Gallagher.

Vinneren utmerker seg med et nyskapende og ekstraordinært audiovisuelt design. Imponerende visuelle effekter inspirerer både skuespillerne og publikum til interaksjon på ulike plan, hvor avansert projeksjonsteknikk transporterer oss til et fengslende eventyrlandskap som vil virke kjent for mange. Men her åpner det for innovasjon og nye fortellergrep.

Kombinasjonen av spill på scene og dataspill gir en unik formidling av et fantasifullt alvor. Invitasjonen som ligger i teaterets utforsking av Minecraft-universets muligheter, gjør at helhetsopplevelsen og dermed også eventyret lever lenge etter endt forestilling.

Prisen går til Elisabeth Kjeldahl Nilsson, Morten Haug Serigstad, Raymond Enoksen, Skogliv og Thomas Gallagher.

Vinneren utmerker seg med et nyskapende og ekstraordinært audiovisuelt design. Imponerende visuelle effekter inspirerer både skuespillerne og publikum til interaksjon på ulike plan, hvor avansert projeksjonsteknikk transporterer oss til et fengslende eventyrlandskap som vil virke kjent for mange. Men her åpner det for innovasjon og nye fortellergrep.

Kombinasjonen av spill på scene og dataspill gir en unik formidling av et fantasifullt alvor. Invitasjonen som ligger i teaterets utforsking av Minecraft-universets muligheter, gjør at helhetsopplevelsen og dermed også eventyret lever lenge etter endt forestilling.

Prisen går til Elisabeth Kjeldahl Nilsson, Morten Haug Serigstad, Raymond Enoksen, Skogliv og Thomas Gallagher.

Vinneren utmerker seg med et nyskapende og ekstraordinært audiovisuelt design. Imponerende visuelle effekter inspirerer både skuespillerne og publikum til interaksjon på ulike plan, hvor avansert projeksjonsteknikk transporterer oss til et fengslende eventyrlandskap som vil virke kjent for mange. Men her åpner det for innovasjon og nye fortellergrep.

Kombinasjonen av spill på scene og dataspill gir en unik formidling av et fantasifullt alvor. Invitasjonen som ligger i teaterets utforsking av Minecraft-universets muligheter, gjør at helhetsopplevelsen og dermed også eventyret lever lenge etter endt forestilling.

Prisen går til Elisabeth Kjeldahl Nilsson, Morten Haug Serigstad, Raymond Enoksen, Skogliv og Thomas Gallagher.

Vinneren utmerker seg med et nyskapende og ekstraordinært audiovisuelt design. Imponerende visuelle effekter inspirerer både skuespillerne og publikum til interaksjon på ulike plan, hvor avansert projeksjonsteknikk transporterer oss til et fengslende eventyrlandskap som vil virke kjent for mange. Men her åpner det for innovasjon og nye fortellergrep.

Kombinasjonen av spill på scene og dataspill gir en unik formidling av et fantasifullt alvor. Invitasjonen som ligger i teaterets utforsking av Minecraft-universets muligheter, gjør at helhetsopplevelsen og dermed også eventyret lever lenge etter endt forestilling.

Prisen går til Elisabeth Kjeldahl Nilsson, Morten Haug Serigstad, Raymond Enoksen, Skogliv og Thomas Gallagher.

Barn er ikke bare framtidens billettkjøpere. De er et publikum som fortjener scenekunst av høy kvalitet – i dag. Fristelsen til å lage adapsjoner av allerede kjente forelegg er stor. Desto mer skal til for å skape noe virkelig overbevisende innenfor slike formater. I en omsluttende scenografi, med et topptrent ensemble, presenterer årets vinner en gjennomført forestilling.

På sitt beste lener stykket seg oppad britisk Punch and Judy-tradisjon, med intens argumentering mellom scene og sal. Når salen jubler hemningsfullt av replikken «Teateret er reddet!», er vi sjarmert, lykkelig uvitende om at samme replikk et halvt år senere i den virkelige verden ikke er en selvfølge.

Beste barneforestilling er: Kristiania Magiske Tivoliteater.

Denne forestillingen er en enestående dynamisk-visuell danseopplevelse, hvor det utsøkte bevegelsesspråket berører og skaper respons i våre kropper. Seks sterke dansere viser hva partnersamarbeid og generøsitet kan utløse. Her er suveren tilstedeværelse og førsteklasses presisjon i ørsmå detaljer så vel som i energiske samhandlinger.

I et enestående felles koreografert ritual åpner, lukker, bretter, lener og løfter de både hverandre og store, tunge lerreter. Dette er en forstilling som peker framover og åpner opp for tanker om menneskenes styrke ved dedikert samarbeid og oppmerksomhet mot de andre.

Prisen for Beste danseforestilling går til KNØ.

Forestillingen balanserer presist mellom innlevelse og ettertanke, og skaper samtidig et stort og uhyre viktig rom for videre dialog: Hvordan kan hat og menneskeforakt rive oss i stykker?

En enkel scene. En enslig skuespiller. Et telt, soveposer og en nær og intens beretning om Norges aller største traume i fredstid. En forestilling for alle dem som er for unge til å ha noen minner fra 22. juli 2011. Som hjelper ungdommen med å fatte hva som skjedde, og hvordan kan vi hindre at det skjer igjen.

Prisen går til Å leve videre.

Årets beste musikkteaterforestilling tok mange på sengen. Hva i alle dager var dette? Hvordan kunne noe så meningsløst og latterlig være så grunnleggende bra og nyskapende? I denne forestillingen holder både spill, musikk, sang, regi, kostyme og kulisser et meget høyt nivå.

Det musikalske er en sentral del av denne teaterforestillingen, og kreative sceniske løsninger løfter musikerne til en essensiell del av helheten. Et opplagt og stort ensemble tryller fram renskåret teatermagi der alle virkemidlene utfyller hverandre og drar i samme retning. Beste musikkteaterforestilling er laget med en letthet og overskudd i det som er en teknisk krevende dramaturgi og form.

Prisen for Beste musikkteaterforestilling går til Shockheaded Peter.

Regi er evnen til å ha og bære en visjon gjennom en lang prosess. Regi er evnen til å forløse talentene til alle som jobber med en forestilling. Regi er evne til å velge – og til å velge bort, og til å gi nytt liv til gammel tekst.

I regifaget er komedien en særlig utfordring. Da kommer mange års egen skuespillererfaring godt med. Med presisjon og timing har årets vinner vist hvordan komedie er en sann kunst.

Prisen for Beste regi går til Kim Haugen.

Det norske dansefeltet er i stadig utvikling. Det tegner seg også hos den første vinneren av Beste sceneprestasjon – dans. Utøveren har et fryktløst og ubegrenset kroppsspråk, preget av sterke forflytninger og framhevet av utstrakt tekstilbruk.

Ringvirkningene av danserens dype utforskning av sin egen kulturarv og jakten på en indre stemme som individ og kunstner, skaper sammensatte, fysiske vibrasjoner. Den spesialkomponerte musikken og framføringen på scenen bidrar til å intensivere vinnerens visjon, og helhetsuttrykket rammer publikum med stor kraft.

Vinneren av Beste sceneprestasjon – dans er Tendai Makurumbandi.

Vinneren utmerker seg med å kunne formidle gjennom sang, som er kjernen hos en musikkteaterutøver. I et altoppslukende univers, kjemper denne skuespilleren seg fram på brilliant vis, selv om det er mye annet som kjemper om vår oppmerksomhet.

Utøveren utmerker seg med en tilstedeværelse, en fysikalitet og en scenisk sjarm og kraft så voldsom at publikum må holde seg fast i stolen. Gjennom sangen binder utøveren forestillingen sammen slik at det i all galskapen også er et anker.

Prisen går til Kjersti Elvik.

Vinneren er en tekst som finner det komplekse i det enkle. Med poetisk presisjon blottstiller den følelser og relasjoner, og vår søken etter vennskap og nærhet. Vi ser oss selv i karakterene, deres vennskap og ensomhet, deres sjalusi og kjærlighet til hverandre.

På karakteristisk lavmælt vis formidler årets vinner hvordan behovet etter å bli sett – og å se andre – kan skyve mennesker fra hverandre. Teksten har en innbydende åpenhet ved seg, og selv etter at siste punktum er satt, får man følelsen av at relasjonene fortsetter å utvikle seg i nye, uventede retninger.

Vinneren av Beste scenetekst er Arne Lygre.

Scenografi er rammen for handlingen på en scene. Kostymer løfter fram karakterene i denne handlingen. Men scenografi og kostyme er så mye mer enn det: Sammen skal de skape en hel verden. De løfter ikke bare fram handling og rolle – de er en del av handlingen, de står helt sentralt i opplevelsen.

Årets prisvinner i kategorien Beste scenografi og kostymedesign skaper slike verdener. Vinneren skaper bilder som blir stående etter at forestillingen er over. De er rike, de er mystiske. Badet i scenelyset står de som kunstverk og scenerom i ett.

Vinneren er Aleksandr Shishkin-Hokusai.

Dette er en skuespiller som har hatt publikum i sin hule hånd gjennom en lang karriere. Noen ganger i kraft av dypt alvor, men ofte gjennom roller som genererer mye latter. Denne gangen henter skuespilleren energi og uttrykk fra begge steder, og viser til fulle hvilket stort register vedkommende behersker.

Med en finstemt blanding av galgenhumor, resignasjon, forakt og undertrykket panikk spilles det fram et menneske på randen av undergangen. Her blir også en gammel, tragikomisk dystopi satt i tett forbindelse med vår egen tid.

Prisen for Beste hovedrolle går til Kristian Fr. Figenschow.

Årets medspiller er en lagspiller. I et krevende landskap hvor ordene veier tungt, enn så lette de er, hvor humor brytes mot et utslettende alvor, finner skuespilleren en balanse og en stemme som gjør uutslettelig inntrykk. Rollen krever en finstemt fornemmelse for den giftige mistenksomheten. Tett sammenvevd med de øvrige skuespillerne, lodder prisvinneren så dypt i ensomheten at det river i hjertet.

Umerkelig veksler hun inn tekstens fine nyanser i et bevegende spill, og hun vinner oss totalt når hun gjør Elvis Presleys Suspicious Minds til en mollstemt elegi over rollefiguren Evas tapte vennskap.

Årets beste medspiller er Ragnhild Tysse.

Vinneren utmerker seg som et tidsstempel i denne sesongen. Et mylder av inntrykk skodd over temaer som skam, mental helse, generasjonsoppgjør og kjønnsroller. Forestillingen visker ut skillet mellom levd liv og tenkt dramatikk, og gjør det vanskelig å plukke biografiene og fantasiene fra hverandre.

Utøvernes samarbeid er tettvevd og bergtagende i sitt gjenkjennelige og uredde språk. På et teaterfelt i villrede åpner vinneren på alle vis dørene til et nytt og intimt rom, hvor utforskningen av minoritetsstress og skjør maskulinitet rammer et ungt og mangfoldig publikum med varme og kraft.

Heddaprisen for Beste teaterforestilling 2024 går til Sorte gutter gråter ikke!

Heddakomiteens ærespris deles i år ut til en person som gjennom sitt enestående arbeid har vært aktivt med på å forme norsk teater.

Hun har samarbeidet tett og langvarig med mange av Skandinavias og Europas ledende dramatikere og regissører, og har med sitt våkne blikk for europeisk teater og nye formspråk bidratt til å heve norsk scenekunst til det nivået den har i dag.

Som dramaturg har hun jobbet nært med mange av landets mest markante regissører over flere tiår. Hun har invitert til ærlig og tillitsfull dialog ved å representere det hun selv kaller en «motsatt vilje». Hun har undervist registudenter, og fått dem til å utvide synet på verden og dramatikken.

Hun er genuint opptatt av teatrets iboende kraft, og har med sin stillferdige tilstedeværelse og sitt innstendige arbeid med tekst, regi og dramaturgi gjennom et langt og produktivt yrkesliv, preget norsk teater langt utover den enkelte produksjon. Hennes arbeid vil fortsette å pulsere gjennom nye tider i norsk teater som en evig og varm påminnelse om teatrets evne til å vekke intellektuelt og følelsesmessig engasjement.

Det er en stor glede å overrekke årets ærespris til Cecilia Ölveczky

Særlig kunstnerisk innsats er en pris juryen ikke trenger å gi hvert år. Den skal gis når noen har prestert en kunstnerisk innsats utenom det vanlige. Dette er et slikt år.

Det er med vekt på originalitet og utfordrende uttrykk at juryen ønsker å dele ut prisen «Særlig kunstnerisk innsats» nettopp i år. Den tildeles en scenekunstner som på unikt vis videreutvikler teatrets grep om publikum på en intim og engasjerende måte, uten at prosjektet i seg selv avtegner seg som intimt. Snarere handler det om en svimlende ambisiøs visjon rundt hvordan det aller vanskeligste og mest private kan foredles som bred scenekunst rettet mot et publikum vi sjelden ser i teateret.

Resultatet gir seg utslag i mange forgreininger og sprang, så vel tankemessig som fysisk. Det begrenser seg ikke til ett uttrykk eller en forestilling alene. Likevel har vedkommende knekt koder innen formidling og interaksjon som blir gjenkjennelig fra gang til gang.

Kunstnerens tydelige budskap og ærlige kritikk av det strukturelle i en pågående debatt om scenekunstfeltets framtid, avspeiler seg i flere oppsetninger denne sesongen. Som dramatiker, regissør, skuespiller og auteur inviterer prisvinneren publikum til å utforske sin egen komfortsone i lys av de terapeutiske verkene. Hans personlige kunstneriske avtrykk er tydelig, men skapt i nært samarbeid med medaktørene.

Juryen berømmer innsatsen for å våge å gå inn i det mørke og foruroligende, hvor forestillingsrekker har grodd som røtter på et ur-tre. Hvor marginalisering, mannsroller, psykisk helse, klasseskiller og utenforskap løftes inn i rom hvor scenekunstens fastlåste rammer sprenges innenfra. Hvor teater blir terapi.

Prisen for Særlig kunstnerisk innsats går til Tani Dibasey for hans nybrottsarbeid med prosjektet SAYKOLUHJEE og hele hans kunstneriske virke i sesongen 2023/2024.