En ensom sneip

En ensom sneip har fått to internasjonale priser i 2003. Forestillingen vant publikums- og juryprisen under International Festival of Monodrama and Pantomime i Beograd og pris for den mest unike og originale forestilling under Theatrical-Sky PUF festival i Kroatia.

I En ensom sneip følger vi Sneipen gjennom livet, der han i raske sprang stadig engasjerer seg brennende i nye sammenhenger. Han er politiker, møter kjærligheten, han forlater lille Norge, reiser ut i verden, blir filosof, religiøs, alkoholiker, mister forstanden, før han tilslutt forsvinner inn i poesien. Sneipen har en voldsom livsappetitt, men ikke noe av det han engasjerer seg i holder mål i lengden. Drevet av håpet om at det må finnes noe mer, forlater han hele tiden de sammenhengene han har blitt en del av på jakt etter nye utfordringer. Ved hver avskjed tar han et grundig oppgjør med den han har vært så langt. Ingen ting er godt nok, ikke noe er verdifullt nok, eller er meningsfylt nok i lengden. Det må da finnes noe mer? Han har bare seg selv, og Solveig ventet så definitivt ikke, slik hun gjorde på Peer for hundre og femti år siden. Sneipen må lære seg å leve i den verdenen han er en del av, lære seg å se skjønnheten i nederlagets syklus og poesien i at alt gjentar seg i det uendelige.

Innledningsvis var forestillingen til dels tekstbasert, og Eilertsen spilte trekkspill og mandolin. I verson 2 ble det meste av teksten kuttet, og gitar og kontrabass kom med. I all hovedsak er innholdet det samme i andre versjon som i første.

En Ensom Sneip har en løselig struktur, slik at Eilertsen ikke har problemer med å flytte den mellom ganske forskjellige miljøer. Handlingen er heller ikke helt fastlagt på overflaten, slik at han har rom for å improvisere og bruke de innfall og innspill han får underveis. Forestillingen har på en måte blitt Eilertsens lekegrind, en sammenheng der han kan tillate seg litt mer enn det han vanligvis gjør på scenen, prøve ut nye konsepter og kommunikasjonsformer.

En Ensom Sneip er basert på Eilertsens egne oppvekstserfaringer, og vi følger ham gjennom forskjellige faser av livet i høyt tempo. Han tar oss med på en reise gjennom en verden i rask forandring. Han forteller sin historie enkelt og direkte, med bruk av klovneri, sjonglering og musikk. I tillegg til å være skuespiller, er Eilertsen en dyktig musiker, som kan spille flere instrumenter og integrere dem i tøffe fysiske numre.

Kilder:

E-post fra Thorbjørn Gabrielsen, 10.11.2010

Eilertsen & Granados Teaterkompani, http://eilertsen-granados.com/no, 11.10.2010, http://eilertsen-granados.com/no/en-ensom-sneip-a-wee-one/

http://www.eilertsen-granados.no/Norsk/Innhold.php?Page=Sneip&Submenu=1 12.09.2010

Ola By Rise, 03.05.1997, Adresseavisa [Trondheim]:
"Sjekk denne sneipen folkens! Når forestillingen er slutt, sitter vi andpustne tilbake etter en kombinasjon av mimikk, musikalitet og komikk på sjeldent høyt nivå."

Skribent ukjent, 20.07.1996, Göteborgsposten [Gøteborg]:
"Med fullständig kontroll över sin långa seniga kropp för han tankarna till både John Cleese och Gummimannen."