Ibsenprisen 2021

For manuset Slik var det.

Urpremiere i november 2020. Produsert av Den Nationale Scene.

Med Slik var det beskriver Fosse store eksistensielle temaer. Det er det konkrete og fysiske avslutningen av et menneskeliv. Det evige og bestandige, ekstrem ensomhet og dødens rykninger i en kropp forenes i en formfullendt, ren og klar tekst. Slik var det er som en salme, og den postulerende tittelen har i seg en selvtillit som bærer gjennom hele verket, det har en kraft som en som leser opplever å bli omsluttet av. Slik var det er uovertruffent presist i rytme, språk og tone. Mellom de enkle ordene i teksten åpner det seg sprekker der man kan øyne et helt liv, men også avgrunner og tomrom. Livets og kunstens omkostninger er omdreiningspunktet i et verk som samtidig er svøpt i en lun humor. Det store møter det skrøpelige i Slik var det. En kropp på scenen tømmes for liv, og i det forenes det gåtefulle med avslutningens brutale punktum.

For manuset Minnetrilogien.

Urpremiere i november 2020, som en del av teaterprosjektet Bjertnæs, Lygre. Produsert av Trøndelag Teater.

De tre enakterne som utgjør Minnetrilogien fanger inn det moderne livet. Uhåndterbare katastrofer inntreffer, i alle tre tekstene står etterlatte igjen etter å ha mistet et barn. Men livet og dagene må likevel leves – i stillstand eller i trass. Formen er stille, ren og klar. I en tett komposisjon skriver Lygre dypt gjenkjennelig og nærmest gjennomsiktig om relasjoner i endring og om den sårbare famlingen etter balansepunkter i en ukjent og mørkere virkelighet. Den språklige tonen er kjølig og emosjonell på samme tid, og denne tonen skrives frem gjennom bruk av nærhet og distanse som sentrale språklige virkemidler. Dette gjør at man ikke alltid vet hva som oppleves eller ble opplevd, og slik kan noe retrospektivt plutselig bli skjærende og brutalt nåtidig. Minnetrilogien får oss til å lytte etter alt som ikke ble sagt.

For manuset Licht und Liebe.

Urpremiere i oktober 2020. En samproduksjon mellom Kilden teater og Susie Wang.

Licht und Liebe er et eget sted. Teksten er vittig, subtil og skummel, preget av en form for hyperrealisme som samtidig er sirkus og teaterlek. Det gjør den også befriende. Licht und Liebe er en tekst som er tett knyttet til og avhengig av de andre kunstgruppene i en scenisk oppsetning, den er et samspill og en lek mellom språk, rom og teatrets andre virkemidler. Licht und Liebe blir et mulighetens teater, et magisk sted, en tekst som tilbyr noe nytt samtidig som den er rotfestet i teaterets tradisjon. Teksten turnerer tidens tabu til fingerspissene: Velstandstyranniet gjør mennesket avmektig når maktbalansen forskyves. Når den sterke i et maktforhold blir prisgitt andre, kan magien slippe til og horror bryte løs. Når mennesket lar språket stå i veien for en åpen og ærlig samtale, ser naturen sitt snitt; bryter inn, endevender og tar plassen sin tilbake.