Melancholia

Melancholia (2005) var en teaterproduksjon av Nationaltheatret. Melancholia var basert på Morten Cranners radioteaterproduksjon Hertervig!, som i tur var basert på romanen Melancholia av Jon Fosse. Produksjonen ble spilt fire dager på Malersalen under Samtidsfestivalen 2005.

Regissører var Morten Cranner og Øystein Røger.

Øystein Røger spilte Lars Hertervig.

Informasjon

(Objekt ID 40027)
Objekttype Produksjon
Premiere 29. apr. 2005
Produsert av Nationaltheatret
Basert på Melancholia I av Jon Fosse
Publikum Voksne
Språk Norsk
Emneord Musikkteater, Drømmespill, Teater
Spilleperiode 29. apr. 2005  
Nettsted NATIONALTHEATRET ARKIV
Les mer

KILDER:

Nationaltheatret, forest.nationaltheatret.no, 05.06.2014, http://forest.nationaltheatret.no/Productions/Details/778dd70b-32ab-411b-b425-39e0e44040a9

Morten Cranners privatarkiv. Giver: Morten Cranner, 20.05.2014.

Anmeldelser av premieren i Dagsavisen 30.04.2005 og i Dagbladet 30.04.2005.

Medvirkende (11)
Navn Rolle
Jon Fosse – Forfatter
Morten Cranner – Dramatisert av
Morten Cranner – Regi
Øystein Røger – Regi
Morten Cranner – Musikk
Hege Randi Tørressen – Dramaturg
Sven Erga – Video/Film
Sven Erga – Lyddesign
Joakim Moe Røisland – Lysdesign
Øystein Røger – Skuespiller (Lars Hertevig)
Morten Cranner – Aktør
Spilleplan
13. sep. 2005Malersalen, Nationaltheatret (Samtidsfestivalen) Forestilling
12. sep. 2005Malersalen, Nationaltheatret (Samtidsfestivalen) Forestilling
10. sep. 2005Malersalen, Nationaltheatret (Samtidsfestivalen) Forestilling
29. apr. 2005Malersalen, Nationaltheatret Premiere
Festivaler (1)
Samtidsfestivalen 10. sep. 2005
Presseomtale

Elisabeth Leinslie, Melancholia, Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift nr 2/2005:
"Forestillingen om billedkunstneren Lars Hertervig, en av Norges største og mest originale romantikere, er en forskyvning bort fra det biografiske. Verket er snarere en poetisk tolkning av hva som foregikk inne i Hertervigs hode den ettermiddagen han gled inn i psykosen. En form for indre og ytre monolog, hvor virkemidlene formidler Hertervigs perspektiver på og opplevelser av omverdenen. Noe som domineres av tungsinn og vrangforestillinger. [...] Det er sjelden teater lar oss oppleve denne form for ekstreme sentralperspektiveringen. Vanligvis formidles protagonistens univers gjennom tekst (her: monolog) og realistisk spillteknikk. Når så spillet i stor grad erstattes med denne form for audiovisuell komposisjon føres tilskueren direkte inn i protagonistens hode. Verket formerlig suger oss med på en fascinerende reise inn i Hertervigs mentale rom slik det ser og høres ut noen få timer av hans liv."