Tittel | Filtype | Publiseringsdato | Last ned |
---|---|---|---|
Anmeldelse av Elisabeth Leinslie i Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift av Nationaltheatrets produksjon "Melancholia" (2005) | 2005 | Last ned |
Melancholia
Melancholia (2005) var en teaterproduksjon av Nationaltheatret. Melancholia var basert på Morten Cranners radioteaterproduksjon Hertervig!, som i tur var basert på romanen Melancholia av Jon Fosse. Produksjonen ble spilt fire dager på Malersalen under Samtidsfestivalen 2005.
Regissører var Morten Cranner og Øystein Røger.
Øystein Røger spilte Lars Hertervig.
Informasjon
(Objekt ID 40027)Objekttype | Produksjon |
Premiere | 29. apr. 2005 |
Produsert av | Nationaltheatret |
Basert på | Melancholia I av Jon Fosse |
Publikum | Voksne |
Språk | Norsk |
Emneord | Musikkteater, Drømmespill, Teater |
Spilleperiode | 29. apr. 2005 |
Nettsted | NATIONALTHEATRET ARKIV |
KILDER:
Nationaltheatret, forest.nationaltheatret.no, 05.06.2014, http://forest.nationaltheatret.no/Productions/Details/778dd70b-32ab-411b-b425-39e0e44040a9
Morten Cranners privatarkiv. Giver: Morten Cranner, 20.05.2014.
Anmeldelser av premieren i Dagsavisen 30.04.2005 og i Dagbladet 30.04.2005.
Navn | Rolle |
---|---|
Jon Fosse | – Forfatter |
Morten Cranner | – Dramatisert av |
Morten Cranner | – Regi |
Øystein Røger | – Regi |
Morten Cranner | – Musikk |
Hege Randi Tørressen | – Dramaturg |
Sven Erga | – Video/Film |
Sven Erga | – Lyddesign |
Joakim Moe Røisland | – Lysdesign |
Øystein Røger | – Skuespiller (Lars Hertevig) |
Morten Cranner | – Aktør |
13. sep. 2005 – Malersalen, Nationaltheatret (Samtidsfestivalen) | Forestilling |
12. sep. 2005 – Malersalen, Nationaltheatret (Samtidsfestivalen) | Forestilling |
10. sep. 2005 – Malersalen, Nationaltheatret (Samtidsfestivalen) | Forestilling |
29. apr. 2005 – Malersalen, Nationaltheatret | Premiere |
Samtidsfestivalen | 10. sep. 2005 |
Elisabeth Leinslie, Melancholia, Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift nr 2/2005:
"Forestillingen om billedkunstneren Lars Hertervig, en av Norges største og mest originale romantikere, er en forskyvning bort fra det biografiske. Verket er snarere en poetisk tolkning av hva som foregikk inne i Hertervigs hode den ettermiddagen han gled inn i psykosen. En form for indre og ytre monolog, hvor virkemidlene formidler Hertervigs perspektiver på og opplevelser av omverdenen. Noe som domineres av tungsinn og vrangforestillinger. [...] Det er sjelden teater lar oss oppleve denne form for ekstreme sentralperspektiveringen. Vanligvis formidles protagonistens univers gjennom tekst (her: monolog) og realistisk spillteknikk. Når så spillet i stor grad erstattes med denne form for audiovisuell komposisjon føres tilskueren direkte inn i protagonistens hode. Verket formerlig suger oss med på en fascinerende reise inn i Hertervigs mentale rom slik det ser og høres ut noen få timer av hans liv."