Tittel Filtype Publiseringsdato Last ned
Program for Grusomheten Teaters produksjon Svanhild (2014). pdf 14. mar. 2014 Last ned

Svanhild

Svanhild (2014) var en teaterproduksjon av Grusomhetens Teater. Svanhild var urfremførelsen av en tekst av Henrik Ibsen, et prosautkast fra 1860 som senere ble til første akt av Kjærlighetens Komedie, på vers (1862). Produksjonen ble spilt på Grusomhetens Teaters egen scene i Hausmania.

Regissør Lars Øyno tok opp tråden fra sin iscenesettelse av Ibsens uferdige opera Fjeldfuglen (2009) med Svanhild.

Informasjon

(Objekt ID 38317)
Objekttype Produksjon
Premiere 14. mar. 2014
Produsert av Grusomhetens Teater
Basert på Svanhild av Henrik Ibsen
Publikum Voksne
Språk Norsk
Uttrykksformer Teater
Spilleperiode 14. mar. 2014  
Nettsted GRUSOMHETENS TEATER
Les mer

På Grusomhetens Teaters hjemmeside står blant annet dette om Svanhild:

"Som i Fjeldfuglen står kvinnen sentralt her. Svanhild er en sterk og selvbevisst rollekarakter som peker fram mot flere av Ibsens senere kvinneskikkelser. 

Svanhild utspiller seg på en lys sommerdag i den borgerlige idyllen på Skillebekk, hvor menneskene lever skjermet og beskyttet. Stemningen preges av etikette og konformitet. Forestillingen om omverdenen er fordreid eller ikke-eksisterende. Alle brudd med en illusorisk harmoni må for enhver pris fjernes. Kan Grusomhetens Teater ved å trekke tradisjonen fra Antonin Artaud inn i Fru Halms 'hegnede have ude i Drammensveien', 150 år tilbake i tid, gi Ibsens stykke en uventet aktualitet?"

Stykket ble spilt uten at det ble lagt til eller trukket fra ord fra Ibsens tekst. Forestillingen blir igjen spilt under Ibsenfestivalen 2014.

KILDER:

Grusomhetens Teater, grusomhetens teater.no, 15.03.2014, http://www.grusomhetensteater.no/ /                                          11.10.2017., http://www.grusomhetensteater.no/2017/08/svanhild-re-stages/

Grusomhetens Teater, pressemelding. 10.07.2015

Grusomhetens Teaters arkiv. Giver: Grusomhetens Teater, 05.02.2014.

Nasjonalbiblioteket, forestillingsprogram digitalisert av Nasjonalbiblioteket, overlevert Sceneweb 13.08.2015

Nationaltheatret, program Ibsenfestivalen 2014, http://www.nationaltheatret.no/Her+er+programmet!.b7C_wRnG5W.ips

Presseomtale

Hild Borchgrevink, dato ukjent, Dagsavisen [Oslo]:
"Svanhild er et ufullendt verk, med alt det åpner opp av mytologi, og oppføres nå for aller første gang. Bare det er en grunn til å se stykket. I tillegg er det ganske fornøyelig."

Inger Merete Hobbelstad, dato ukjent, Dagbladet [Oslo]: 
"Denne vellykkede forestillingens force er: Den gode fingerspissfølelsen for epoken og miljøet, og en satirisk brodd som går fint hånd i hånd med genuin munterhet."

Giuliano D’Amico, dato ukjent, Dag og Tid [Oslo]:  
"Den fragmentariske, korte naturen til stykket bidreg også til å gjere det heile endå meir konsist og treffande."

Idalou Larsen, Kunsten og kvinnen, 20.03.2014, idalou.no [Oslo]:
"Blant mye annet retter Lars Øynos gjennomførte tolkning av Svanhild søkelyset mot et hittil forsømt tema i Ibsens diktning. Den typiske, og her ganske infame spillestilen til Grusomhetens Teater utleverer den unge Ibsens umodne forestillinger om mannens rett til bokstavelig talt å ofre kvinnen for å virkeliggjøre egne kunstnerdrømmer."

Lillian Bikset, Avslørt idyll, Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift nr. 2-/3 2014, [Oslo]:  
"Ibsens korte og ufullstendige tekst - der konvensjoner konfronteres og latterliggjøres - og Øynos formspråk - som gjør det samme - utgjør en egnet kombinasjon. Form kler tematikk, og aspekter som i teksten bare finnes som antydninger blir kroppsliggjort og utdypet. I dialogen har Lars Øyno holdt seg strengt til originalteksten. Språkformene er ikke modernisert, og også normalt stumme bokstaver uttales, som i 'bed-ste-fa-der' og 'bed-ste-mo-der'. Skuespillerne dveler ved teksten i nær parodisk grad. Tonen er melodramatisk deklamerende, tempoet langsomt, og hver stavelse uttales. 'Bag-ef-ter.' Dette understreker forestillingens preg av karikatur, men også hvor sentralt temaet om kvelende konvensjonsbinding er. Svanhild tar opp flere av Ibsens gjennomgangstemaer; illusjonenes skadevirkning, ekteskapet som økonomisk transaksjon, utnyttelsen av andre mennesker til eget formål. Hovedtemaet er likevel hvor lammende det er å leve under rigide sosiale konvensjoner."