Fjeldfuglen

Fjeldfuglen tar utgangspunkt i et gammelt sagn om en liten pike på gården Birkehaug i Justedalen. Hun var den eneste i dalen som overlevde Svartedauen, og da det flere år senere kom folk fra nabosognet og fant henne, var hun i sin ensomhet blitt "sky og vild som en Fugl" og ble deretter kalt "Rypen i Justedalen".

Handlingen foregår i et norsk dalføre noen år etter pesten hvor overnaturlige vesener (Hougfolket) og et følge med brudgom og bryllupsgjester (bygdefolk) er representert i persongalleriet. I stykket skildres Alfhild (Fjeldfuglen) og hennes ønske om å komme tilbake til menneskene.

Forestillingen er melodramatisk, ekspressiv og stilisert; kostymene framstår som om de var tatt rett ut av det nasjonalromantiske maleriet Brudeferden i Hardanger (av Adolph Tidemand og Hans Gude) og musikken er inspirert av folkemusikk i tillegg til mer moderne samtidige sjangre.

Fjeldfuglen ble nominert til Heddaprisen 2009 i kategorien for årets teaterbegivenhet.

Fjeldfuglen av Grusomhetens Teater ble støttet av: Norsk Kulturråd, Fond for utøvende kunstnere, Fond for lyd og bilde, Oslo kommune og Utenriksdepartmentet (reisestøtte-Scenekunst).

Grusomhetens Teater takker: Elisabeth Bring og Valdreslaget, Elisabeth Kværne, Arild Brenno, Stein Mehren, Ibsenmuseet ved Erik Henning Edvardsen.

Kilde:

Grusomhetens Teater, grusomhetensteater.no, 15.08.2010, http://www.grusomhetensteater.no

Elisabeth Rygg, Høystemt om fjellfuglen, 20.04.2009, Aftenposten [Oslo]:

"Det er en spesiell opplevelse vi får i Grusomhetens Teaters nedtaggete bygg i Hausmanns gate. Men ikke desto mindre: en original urfremførelse av en ukjent Ibsen-tekst. Det er ikke hverdagskost."

Elin Høyland (2009, 30.04). Sjeldan Ibsen-fugl. Morgenbladet [Oslo]:

"Med eit eineståande handverk lagt ned i kostymer og scenografiens mektige bakbilde (skapt i ein kombinasjon av male- og rotningsprosess!), samt ekspressivt skodespel kor song og rørsle er motivert av noko mimisk meir enn psykologisk, trer heilskapen fram som eit pustande relieff ut av ein imaginær, og like godt under- eller over-verkeleg fjellheim ingen av oss vel eigentleg kjenner. Ei reise til ei anna verd som er til å undre seg gjennom, heller enn å bli klok på."

Jens-Morten Hanssen, 20.04.2009, Festlig Verdenspremiere, Ibsen.net, 15.08.2010, http://www.ibsen.net/index.gan?id=11178225&subid=0:

"Grusomhetens Teater i Oslo har uten blygsel skredet til verket og iscenesatt stykket som romantisk opera, helt i tråd med Ibsens originale sjangerbestemmelse. Og det med oppsiktsvekkende godt resultat."

Inger Merete Hobbelstad. (2009, 04.20). Luft under vingene. Dagbladet [Oslo]:

"Filip Sandes musikk står godt til forestillingens dobbelthet: Den er folkemusikkbasert, med melodiske sanger og nydelige vokalharmonier, men også med skjærende akkorder fra vår egen tid. Fjeldfuglens vedvarende dialog med fortiden skaper en dobbeltbunn. Resultatet er et eggende og interessant scenerom, gåtefullt, men samtidig lett å bevege seg inn i." 

Skribent og dato ukjent, Adresseavisa [Trondheim]:

"I ensemblet som fremstår som en enhet, er det en fryd å studere hvilken personinstruksjon Øyno har gitt. Utformingen av rollene og intensiteten i den enkeltes stirrende blikk viser skuespillernes konsentrasjon og engasjement."

• Heddaprisen 2009 - Årets teaterprosjekt