Desiring Machines

I Desiring Machines av Erik Dæhlin portretteres en rekke historiske og mytiske kvinneskikkelser fra antikken frem til vår tid, gjennom narrative bruddstykker, realistiske bilder, surrealistiske glimt og lekkasjer. Alt som deler av den mangefasetterte begjærsmaskinen, historien eller kroppen, koblet sammen i en scenisk collage hvor publikum er en av kretsene.

Støttet av Det Norske Komponistfond, Fond For Utøvende Kunstnere, Norsk Kulturråd og Utenriksdepartementet (reisestøtte-Scenekunst).

På nettsiden til Erik Dæhlin står det følgende om produksjonen:

«Desiring Machines

Desiring machines – an experimental opera based on a series of mythical female figures. Approx. 60`

Se for deg en kropp. Denne kroppen er en kvinne. Hun har et navn. Flere navn som tilhører ulike kvinner samlet og portrettert i et stadig utvidet familiealbum. Albumet utgjør et historisk kartotek av ulike realiteter.

Forestill deg at disse realitetene er denne kroppens ulike deler og koblinger som hver for seg, men også samlet produserer en strøm av begjær. Dette begjæret produserer realitet.

Tenk deg at denne kretsen av kvinner kaster skygger akkurat som denne ene kvinnen kaster skygger. I avskygningene kommer figurene til syne, forandres, fordreies til en annen og forsvinner. Bunnet til denne kroppen, latent nærværende i rommet, er de alle tilstede.

En tilstedeværelse som skjer gjennom tilsynekomster hvor det nære og intime like godt kan opptre på avstand. En mulighet hvor det fjerne plutselig kan fremstå som ubehagelig nært. En forestilling hvor det mekaniserte og menneskelige stadig inngår nye forbindelser på veien mot det fremtidige.

«Desiring Machines» er et musikkteaterprosjekt med base i en krets av kvinneskikkelser. I et visuelt og auditivt rom har vi i samarbeid med et knippe dramatikere og forfattere forsøkt å fremkalle og overeksponere ulike kvinneskikkelser. Både ved å la de stå alene, men også la de inngå forbindelser med hverandre: En rekke historiske og mytiske kvinneskikkelser fra antikken frem til vår tid, portretteres gjennom narrative bruddstykker, realistiske bilder, surrealistiske glimt og lekkasjer. Alt som deler av en mangefasettert begjærsmaskin eller kropp, koblet sammen i en scenisk collage hvor publikum er en av kretsene.

MEDVIRKENDE

ELISABETH HOLMERTZ, sang og stemme                                                                                                                                                   ERIK DÆHLIN, idé, lys, regi og komposisjon

TORMOD LINDGREN, scenografi og lys                                                                                                                                               JON TOMBRE, ytre øye

HELOÍSA CAPELOSSI AMARAL, klaver og klavikord                                                                                                                                             AMUND SJØLIE SVEEN, slagverk og video                                                                                                                                               GUNNAR HAUGE, cello

MORTEN PETTERSEN, lydteknikk                                                                                                                                                           THOROLF THUESTAD, lydteknisk tilrettelegging

Tekstmateriale av EDY POPPY, HANNE RAMSDAL, METTE KARLSVIK, EIRIK FAUSKE, MARCO DEMIAN VITANZA, MARILYN MONROE, HEINER MÜLLER, WILLIAM SHAKESPEARE og PIER PAOLO PASOLINI.

Barnestemme: Alvhild Dæhlin Axelsen. Annen musikk: Arie fra Kantate no. 82 av J.S. Bach, «Kann denn Liebe Sünde sein» av Bruno Balz med Zarah Leander og «The soft complaining flute» av G.F. Händel med Elisabeth Holmertz og Dansk Kammerorkester.

Støttet av Det Norske Komponistfond, Fond For Utøvende Kunstnere og Norsk Kulturråd. Co-produsert med Festpillene i Bergen, Brageteateret og Dramatikkens Hus. Produsert av Produsentbyrået – Morten Kippe og Erik Dæhlin»

KILDER:

Erik Dæhlin, erikdaehlin.no, 06.06.2013, http://www.erikdaehlin.no/desiring-machines

E-post, Erik Dæhlin, 10.08.2024, lastet opp av Sceneweb 12.08.2024

Videodokumentasjon: Millimedia