AMERICA - Visions of love
Visions of love
America - Visions of love (2009) var en produksjon av Winter Guests/Alan Lucien Øyen. Produksjonen ble urfremført på Studio Bergen under festivalen Oktoberdans i Bergen.
Regissør var Alan Lucien Øyen.
Informasjon
(Objekt ID 3007)| Objekttype | Produksjon |
| Premiere | 2. okt. 2009 |
| Produsert av | winter guests |
| Coprodusenter | BIT Teatergarasjen, Carte Blanche, Dansens Hus, CODA |
| Publikum | Voksne |
| Språk | Engelsk |
| Emneord | Teater, Video, Dans |
| Spilleperiode | 1. okt. 2009 |
| Spilletid | 3 timer inklusiv psause |
| Nettsted | Winterguests |
| Sist endret | 20.10.2025 |
| Opprettet | 26.04.2012 |
Krav til spillested
| Blending | Ja |
| Sist endret | 20.10.2025 |
| Opprettet | 26.04.2012 |
America - Visions of Love av Winter Guests/Alan Lucien Øyen utforsker forholdet til Amerika.
Som kompaniet sier*: "Hvorfor er hele verden opptatt av Amerika og amerikansk kultur? Det later til å eksistere et foto (eller en film?) i folks hoder om hva det er "Amerika" er og står for. Vi besluttet å ta tak i nettopp dette: våre egne forestillinger, vår kjærlighet og vårt hat og vår fordomsfullhet og la dette bli utgangspunktet for vårt skuespill. Eller heller: retningslinjer for en film som kanskje skulle kunne lages om noen som forsøker å gjøre en forestilling om Amerika. Slik kunne alle delta: George, Geoff, Marilyn, Donna, Drew, Ronald, Phil, Syria, Lazlo, Richard og Becca, Dennis, Peg, Larry, Annette, Tom, og Tom - og Debbie - og alle andre som vi enten støtte på, noterte eller spilte inn på vår spredte reise gjennom The New World.
Vi har redigert slik man kunne redigere en film; skapt ny organisering, ny kontekst, skikkelsene har fått ny form.
Gjennom vårt fordomsfulle blikk trer en serie skikkelser for et skuespill fram fra alle transkripsjonene - amerikanerne vi traff. De stiger ut av sin virkelighet og opp på scenen med oss, og finner sin vei inn i et manus som er basert på utskrifter fra samtaler vi tok del i og observerte, så vel som bruddstykker fra rekontekstualisert dialog fra tv-show eller filmer, og, selvfølgelig, vår egen skriving."
America - Visions of love av Winter Guests/Alan Lucien Øyen ble støttet av Norsk Kulturråd, Bergen Kommune, Fond for utøvende kunstnere og Utenriksdepartementet (reisestøtte-Scenekunst).
"Da vi pakket reiseveskene, (med Baudrillards Amerika som eneste reiseguide), og heller arrogant satte ut for å renvaske Amerika og redde amerikanerne fra sitt dårlige renommé, ble vi først og fremst konfrontert med våre egne fordommer og vår forutinntatthet", beskriver Alan Lucien Øyen/Winterguests.
Kilder:
BIT Teatergarasjen, høstprogram 2009. 10.08.2010: http://www.bit-teatergarasjen.no/article/64
Winter guests, winterguests.com, 07.11.2010: http://winterguests.com/theatre/america-visions-of-love
*Sitatet er flettet sammen av to lignende sitater, opprinnelig gjengitt på henholdsvis norsk og engelsk.
| Navn | Rolle |
|---|---|
| Andrew Wale | – Tekst |
| Alan Lucien Øyen | – Tekst |
| Alan Lucien Øyen | – Regi |
| Tom Remlov | – Dramaturg |
| Åsmund Færavaag | – Scenografi |
| Alan Lucien Øyen | – Video/Film |
| Gunnar Innvær | – Lyddesign |
| Torkel Skjærven | – Lysdesign |
| Krysten Cummings | – Aktør (Gjesteaktør) |
| Suzie Davies | – Aktør |
| Åsmund Færavaag | – Aktør |
| Kate Pendry | – Aktør |
| Andrew Wale | – Aktør |
| Leander Øyen | – Aktør |
| Erik Berg | – Foto |
| Martin Flack | – Teknisk ansvarlig |
| Alan Lucien Øyen | – Videotekniker |
| Gunn Hernes | – Produsent |
Produksjon: Winter Guests
| 16. apr. 2011 – Stora Scen, Dansens Hus - Stockholm | Forestilling |
| 3. apr. 2011 – Hovedscenen, Dansens Hus | Forestilling |
| 18. okt. 2009 – Hovedscenen, Dansens Hus (CODA) | Forestilling |
| 4. okt. 2009 – Studio Bergen, Carte Blanche (Oktoberdans) | Forestilling |
| 3. okt. 2009 – Studio Bergen, Carte Blanche (Oktoberdans) | Forestilling |
| 2. okt. 2009 – Studio Bergen, Carte Blanche (Oktoberdans) | Urpremiere |
| CODA | 18. okt. 2009 |
| Oktoberdans | 2. okt. 2009 |
Jan H. Landro, Bergens Tidende [Bergen, Norge]:
"Tolv år gamle Leander Øyen imponerer også med sin sceniske utstråling og sikkerhet. Han minner sterkt om den unge, polske gutten Tadzio fra Døden i Venedig, som det også refereres til i stykket. Det gjør inntrykk da han fremfører en gammel, homofil sex-avhengig manns historie."
Therese Bjørneboe, Klassekampen [Oslo, Norge]:
"Oppsiktsvekkende velspilt og godt komponert, på høyt internasjonalt nivå."