Troilus og Cressida

OriginaltittelTroilus and Cressida
VerktypeManus
OriginalspråkEngelsk

Opphavsperson

Roller

  • 25 mannsroller
  • 4 kvinneroller
  • Images (0)
  • Video (0)
  • Audio (0)
  • Files (0)

    Om Troilus og Cressida

    Troilus og Cressida er et skuespill av William Shakespeare, trolig skrevet rundt 1602. Engelsk tittel er Troilus and Cressida. Det finnes i flere norske oversettelser, av Knut Hergel og Bjørn Alex Herman, og Edvard Hoem på nynorsk.

    Synopsis: I ti år har den greske hæren hatt leir utenfor Trojas vegger. Krigen befinner seg i en fastlåst situasjon. Spesielt er Achilles i dårlig humør, og han nekter å kjempe. I Troja forteller prins Troilus Pandarus at han er forelsket i Cressida (datter av trojanske Calchas, som har desertert og nå er hos grekerne) og at kjærligheten er gjengjeldt.

    Den trojanske prisen Hector utfordrer hvilken som helst greker til tvekamp, og de greske kommandørene arrangerer det slik at Ajax skal vinne, i et forsøk på å gjøre Achilles sjalu, og å provosere ham til kamp. Grekerne forteller trojanerne at de vil oppheve beleiringen hvis trojanerne utleverer den greske prinsesse Helena, som rømte med Paris, hvilket utløste krigen. Hector og Cassandra ivrer for at trojanerne skal akseptere, men Paris og Troilus insisterer på å fortsette krigen.

    Calchas ber Agamemnon om å føre hans datter Cressida til den greske leiren, i bytte for den trojanske krigsfangen Antenor. Diamedes utfører byttet, og Cressida blir ønsket velkommen til den greske leiren. Nå godtar Ajax utfordringen fra Hector, men Hector avslutter kampen fordi han oppdager at de er i slekt, langt ute. Achilles reagerer med sinne når grekerne feirer Ajax som en helt.

    Ulysses tar med seg Troilus for å spionere på Cressida, mens hun flørter med Diamedes, og Troilus sverger på å drepe ham. Kampen utvides, og Hector dreper Achilles' venn Patroclus. Dette fører omsider Achilles tilbake i kamp, og han og hans soldater omringer og dreper Hector.

    Troilus forteller trojanerne at krigen fortsetter like håpløst som før, og at Achilles har bundet Hectors lik bak hasten sin, og trekker ham gjennom støvet. Stykket ender i det samme kaos og den samme mangel på illusjoner som det startet i.