Kjærlighet uten strømper

Kjærlighet uten strømper (1772) er et syngespill i 5 akter, med tekst av Johan Herman Wessel og med musikk av den italienske komponisten Paolo Scalabrini.

Teksten til syngespillet ble utgitt anonymt i et hefte i september 1772. Det ble uroppført i Drammen mandag 28. desember 1772 av amatørselskapet Det Skiønnes muntre Dyrkere. Det fikk sin første offentlige oppførelse fredag 26. mars 1773 på Det Kongelige Teater i København.

Syngespillets originaltittel er «Kierlighed uden Strømper, et Sørge-Spil i Fem Optog». Tittelen har også vært skrevet «Kærlighed uden Strømper», «Kjærlighed uden Strømper» og (etter språkreformene tidlig på 1900-tallet) «Kjærlighet uten strømper».

Wessel skrev en epilog som ikke var med ved premierene. Den kom først i den andre utgaven av heftet, som Wessel solgte fra sitt hjem på Gråbrødretorv 3 (den gangen Ulfeldts Plads) i København fra juni 1774. 

Kjærlighet uten strømper har blitt oppført ofte, og står – ved siden av Holbergs komedier – som det mest kjente sceneverket med norsk opphavsperson fra 1700-tallet. Syngespillet er en parodi på tidens tragiske epigondramatikk. Foranledningen var at Niels Krog Bredal, i egenskap av sjef på Det Kongelige Teater, utlyste en konkurranse i 1771 om «den første danske Original-Tragoedie». Konkurransen ble vunnet av Johan Nordahl Brun med verstragedien Zarine, som var inspirert av Voltaire. Rollenavnnet «Johan von Ehrenpreis» hos Wessel er vel et nesepek til Johan Nordahl Brun og hans seier i denne konkurransen. 

I sin parodi legger Wessel de høytidelige replikkene i munnen på mennesker som ellers har helt hverdagslige bekymringer. Den kvinnelige hovedpersonen Grete hører i drømme at en sort ånd formaner henne om å gifte seg umiddelbart – hvis ikke blir hun aldri gift. Hennes forlovede er imidlertid bortreist, og venninen Mette foreslår derfor at Grete gjenopptar forholdet med sin forrige elsker Mads – som er villig. Johan kommer tilbake – men mangler strømper til å kle seg som brudgom. Han stjeler strømpene til Mads, og slik går handlingen mot den uunngåelige slutt – samtlige personers tragiske død.

Kjærlighet uten strømper ble som nevnt uroppført i Drammen mandag 28. desember 1772 av amatørselskapet Det Skiønnes muntre Dyrkere. Den senere høyesterettsjustitiarius Johan Randulf Bull, Francis Bulls tippoldefar, var den første Mads.

Syngespillet fikk sin første offentlige oppførelse fredag 26. mars 1773 på Det Kongelige Teater i København. Komponisten Paolo Scalabrini var på denne tiden tilknyttet Det Kongelige Teater. Her fikk det åtte forestillinger innbefattet premieren.

Suksessen ble varig. Blant de som beundret verket var den danske teaterhistorikeren Thomas Overskou. Han skriver i Den danske Skueplads (1856) at Wessels parodi er «et Vittighedsværk, der endnu, 85 Aar efter at det blev bragt paa Scenen, har sin fulde Frihed og aldri i Fylde af Moersom Spot vil blive overtruffet. Med et yppigt, over den hele Digtning udstrømmende, men dog af den fineste Smag og Tact behersket Lune havde Digteren deri samlet Parodien paa Datidens svulstige Tragedie og flaue Opera, og givet den en saadan Styrke, at begge, efter ved denne Afklædning at have mistet den blændende Flitterstads, pludseligen stode for Publikum i en saa nøgen Udselhed, at deres Anseelse for bestandig var tabt.»

I årenes løp fikk Kjærlighet uten strømper hele 82 forestillinger på hovedscenen i Christiania, fra forestillingen på det strömberg'ske teatret 18. august 1828 til siste kveld 7. juni 1899, som var den aller siste forestillingen på Christiania Theater før det ble revet.