Kjærlighet uten strømper

Kjærlighet uten strømper er et syngespill opprinnlelig i fem akter og epilog med tekst av Johan Herman Wessel. Det har blitt oppført mange ganger, og står – ved siden av Holbergs komedier – som det mest kjente sceneverket med norsk opphavsperson fra 1700-tallet.

Syngespillets originaltittel er «Kierlighed uden Strømper, et Sørge-Spil i Fem Optog». Tittelen har også vært skrevet «Kærlighed uden Strømper», «Kjærlighed uden Strømper» og (etter språkreformene tidlig på 1900-tallet) «Kjærlighet uten strømper».

Teksten til syngespillet ble utgitt anonymt i et hefte i september 1772. Det ble uroppført i Drammen mandag 28. desember 1772 av amatørselskapet Det Skiønnes muntre Dyrkere. Det fikk sin første offentlige oppførelse fredag 26. mars 1773 på Det Kongelige Teater i København.

Epilogen var ikke med ved disse premierene, men kom først i den andre utgaven av heftet, som Wessel solgte fra sitt hjem på Gråbrødretorv 3 (den gangen Ulfeldts Plads) i København fra juni 1774. 

Kjærlighet uten strømper er en parodi på tidens tragiske epigondramatikk. Foranledningen var at Niels Krog Bredal, i egenskap av sjef på Det Kongelige Teater, utlyste en konkurranse i 1771 om «den første danske Original-Tragoedie». Konkurransen ble vunnet av Johan Nordahl Brun med verstragedien Zarine, som var inspirert av Voltaire. Rollenavnnet «Johan von Ehrenpreis» hos Wessel er vel et nesepek til Johan Nordahl Brun og hans seier i denne konkurransen. 

I sin parodi legger Wessel de høytidelige replikkene i munnen på mennesker som ellers har helt hverdagslige bekymringer. Den kvinnelige hovedpersonen Grete hører i drømme at en sort ånd formaner henne om å gifte seg umiddelbart – hvis ikke blir hun aldri gift. Hennes forlovede er imidlertid bortreist, og venninen Mette foreslår derfor at Grete gjenopptar forholdet med sin forrige elsker Mads – som er villig. Johan kommer tilbake – men mangler strømper til å kle seg som brudgom. Han stjeler strømpene til Mads, og slik går handlingen mot den uunngåelige slutt – samtlige personers tragiske død.

Kjærlighet uten strømper ble som nevnt uroppført i Drammen mandag 28. desember 1772 av amatørselskapet Det Skiønnes muntre Dyrkere. Den senere høyesterettsjustitiarius Johan Randulf Bull, Francis Bulls tippoldefar, var den første Mads.

Syngespillet fikk sin første offentlige oppførelse fredag 26. mars 1773 på Det Kongelige Teater i København. Komponisten Paolo Scalabrini var på denne tiden tilknyttet Det Kongelige Teater. Her fikk det åtte forestillinger innbefattet premieren.

Suksessen ble varig. Blant de som beundret verket var den danske teaterhistorikeren Thomas Overskou. Han skriver i Den danske Skueplads (1856) at Wessels parodi er «et Vittighedsværk, der endnu, 85 Aar efter at det blev bragt paa Scenen, har sin fulde Frihed og aldri i Fylde af Moersom Spot vil blive overtruffet. Med et yppigt, over den hele Digtning udstrømmende, men dog af den fineste Smag og Tact behersket Lune havde Digteren deri samlet Parodien paa Datidens svulstige Tragedie og flaue Opera, og givet den en saadan Styrke, at begge, efter ved denne Afklædning at have mistet den blændende Flitterstads, pludseligen stode for Publikum i en saa nøgen Udselhed, at deres Anseelse for bestandig var tabt.»

Kjærlighet uten strømper fikk hele 82 forestillinger på hovedscenen i Christiania, fra forestillingen på det strömberg'ske teatret 18. august 1828 til siste kveld 7. juni 1899, som var den aller siste forestillingen på Christiania Theater før det ble revet.

HANDLINGEN:

Handlingen foregår i København på 1700-tallet blant personer fra håndverker- og tjenerstanden. Personene er: Johan von Ehrenpreis, skreddersvenn; Grete, Johans forlovede; Mette, Gretes fortrolige venninne; Mads, Gretes ulykkelige elsker; Jesper, Mads’ venn. 

Første akt: Grete har sovnet midt på dagen sittende på en stol. I drømme kommer en sort ånd til henne og forteller at hun må gifte seg på denne dag - hvis ikke blir hun aldri gift. Hennes elskede, skredderen Johan von Ehrenpreis, har reist for å reparere buksene til en offiser. Han har ikke kommet tilbake slik han har lovet. Grete tror at Johan har sveket henne. Venninen Mette merker at noe er galt. Hun foreslår at Grete gifter seg med Mads, Gretes forrige kjæreste. Mette henter Mads, som forteller at han ville ta sitt eget liv da Grete avviste ham. Grete minnes den sorte åndens ord og vender seg mot Mads. Mads går for å kle seg til bryllup. Men Grete er i tvil.

Andre akt: Mads er lykkelig, skjønt vennen Jesper mener det handler om svimmelhet. Grete gleder seg nå til å bli gift med Mads. Men Mette mener det kan være andre følelser involvert. Johan dukker opp. Grete og Johan innser at de er forelsket i hverandre. De vil nå umiddelbart gifte seg. Da går sannheten opp for Johan - om hans strømper. De eksisterer nemlig ikke. Kan han gifte seg uten?

Tredje akt: Mads er fortvilet over at Johan er kommet tilbake. Han påkaller helvetes makter som uttrykk for sin sorg. Jesper forteller at Johan mangler strømper. Mads fatter nytt håp. Mette kommer, men det er for å be ham låne sine strømper til Johan. Dette nekter Mads å gjøre. Mette går tilbake og forteller Grete at Mads er urokkelig på dette punkt. Til bebreidelser fra Grete legger Mette en plan om å få Johan til å stjele strømpene til Mads.

Fjerde akt: Mette går til Johan med sin plan. Johan slites mellom dyd og elskovslyst, men lar seg overtale. Han finner Mads’ kiste og stjeler strømpene. Da Grete kommer, går han avsides og tar dem på. Grete er trist til sinns og sorgen forfølger henne hvor hun går. Johan kommer med strømpene på, men Grete blir straks i tvil. Hun vil vite hvor Johan har fått strømpene fra. Mette oppfordrer Johan til å tale om det - gjerne i høy stil. De legger motsetningene til side. Mette formaner begge om å få på seg bryllupspynten. 

Femte akt: Jesper forteller Mads at Johan er sett med strømper på. Mads blir rasende. Johan og Grete er lykkelige. Grete får imidlertid en anelse - noe Mette synes er helt galt, for i en tragedie kan ikke heltinnen få to anelser på en dag. Grete blir nå igjen stemt for Mads, til Johans store fortvilelse. Først vil hun imidlertid forsøke å spise erter og flesk, for å se om dette hjelper på situasjonen. Johan tar frem en kniv og stikker seg. Han dør. Grete skjeller ut Mads og stikker seg. Mads gir skålen med erter til Mette, og hun og Jesper begynner å spise. Så tar Mads kniven og stikker seg. Mette kommer ikke på noe helteutsagn å fremsi, men stikker seg likevel. Jesper føler at her må man følge på, uten at han egentlig har noen god forklaring på hvorfor. Før han også stikker seg med kniven, vender han seg til publikum med et ønske: «Gid det ey Eder gaae, som det gikk denne Stømper! Gid Eders Kierlighed maa aldrig mangle Strømper!»

Epilog: Guden Merkur kommer ned fra gudeverdenen. Han er i dårlig humør fordi han fikk beskjed på kort varsel og måtte gå fra middagen. Heldigvis finner han fatet med erter og begynner å spise. Han oppdager de døde og vil ta fra dem verdisakene. Han begynner med Jesper, som imidlertid er ved bevissthet og protesterer. Merkur tar en stokk og vil bruke den på Jesper. Jesper påpeker at Merkur har lite å tjene på å plyndre de døde. I stedet kunne han motta deres takknemlighet ved å oppvekke dem fra de døde. Alle blir nå levende til vakre toner fra orkesteret. Merkur vil ha en godtgjørelse for dette, men får bare latter. Grete forklarer at de vil ikke betale for noe som ville skjedd uansett etter teppefall. Sørgespillet ender med en sang hvor alle har hver sitt vers og hvor omkvedet er: «Jo galere jo bedre.»

OPPFØRELSER:

Drammen, ved Det Skiønnes Muntre Dyrkere; man 28.12.1772; urpremiere. Med: Johan Randulf Bull (Mads, Gretes elsker). Kommentar: Amatørforestilling. 

Det Kongelige Teater i København; fred 26.03.1773; offentlig premiere. Spilt: mars 26, 29, 31, april 2, 14, 19, 26, 29; til sammen 8 ganger.

Strömbergs Theater i Christiania; man 18.08.1828. Spilt: august 18; én gang.

Strömbergs Theater i Christiania; fre 15.01.1830; Spilt: januar 15, 24, mars 18, juli 4; til sammen 4 ganger.

Christiania Theater; søn 10.10.1841; sesongpremiere. Spilt: oktober 10, 22, januar 1; til sammen 3 ganger.

Christiania Theater; søn 12.02.1843; sesongpremiere. Spilt: mars 12; én gang.

Christiania Theater; søn 26.12.1847; premiere. Spilt: desember 26, 29, januar 2, februar 3; til sammen 4 ganger.

Christiania Theater; tors 28.12.1865; premiere. Med: Sofie Parelius (Grete, Johans forlovede). Spilt: desember 28, januar 10, 12, februar 12; til sammen 4 ganger.

Christiania Theater; søn 18.11.1866; sesongpremiere. Spilt: november 18; én gang.

Christiania Theater; man 16.03.1868; sesongpremiere. Med: Sofie Parelius (Grete, Johans forlovede). Spilt: mars 16; én gang.

Christiania Theater; fre 29.04.1870; sesongpremiere. Spilt: april 29, mai 1, 8; til sammen 2 ganger.

Christiania Theater; ons 26.03.1873; sesongpremiere. Spilt: mars 26, 27, 28, 30, 31, april 2, mai 11; til sammen 7 ganger.

Christiania Theater; man 08.09.1873; sesongpremiere. Spilt: september 8, 25, oktober 8, mars 27; til sammen 4 ganger.

Christiania Theater; tirs 26.01.1875; sesongpremiere. Spilt: januar 21, juni 14; til sammen 2 ganger.

Christiania Theater; fre 14.03.1879; sesongpremiere. Med: Spilt: mars 14, april 17, mai 20; til sammen 3 ganger.

Christiania Theater; tors 20.05.1880; sesongpremiere. Spilt: mai 20, 28, 30; til sammen 3 ganger.

Christiania Theater; fre 16.02.1883; sesongpremiere. Spilt: februar 16, 18, 20; til sammen 3 ganger.

Christiania Theater; fre 07.09.1883; sesongpremiere. Spilt: september 7, 11, januar 4, 10, 17, februar 3, 6, 13, mars 3, 19; til sammen 10 ganger.

Christiania Theater; tirs 12.09.1884; sesongpremiere. Spilt: september 12, 14, 15; til sammen 3 ganger.

Christiania Theater; 29.12.1885; sesongpremiere. Musikk: Paolo Scalabrini. Med: Berent Schanche (Johan von Ehrenpreis), Sofie Parelius (Grete, Johans forlovede), Alma Fahlstrøm (Mette, Gretes fortrolige), Henrik Klausen (Mads, Gretes elsker), Ole Johan Bucher (Jesper, Mads’ fortrolige). Spilt: desember 29, 30, januar 2, 29, februar 1; til sammen 5 ganger. Kommentar: Premieren var ved 100-årsminnet for Wessels død. Den siste forestillingen var også Sofie Parelius’ siste som Grete.

Christiania Theater; tors 12.09.1895; premiere. Musikk: Paolo Scalabrini. Med: Berent Schanche (Johan von Ehrenpreis), Sophie Reimers (Grete, Johans forlovede), Alma Fahlstrøm (Mette, Gretes fortrolige), Henrik Klausen (Mads, Gretes elsker), Brun (Jesper, Mads’ fortrolige), (Mercurius). Spilt: september 12, 13, 15, 17, 19, 23, 26, oktober 1, 7, 10, 16, 20, 22, november 5, mars 21, april 11, mai 22; til sammen 17 ganger. Kommentar: Syngespillet gikk som andre del av et dobbeltprogram med Mellem slagene av Bjørnstjerne Bjørnson. Forestillingen 7. oktober 1895 var nummer 70 av Kjærlighet uten strømper på Christiania Theater.

Christiania Theater; man 22.05.1899; sesongpremiere. Med: Hans Wiers-Jenssen (Johan von Ehrenpreis), Sophie Reimers (Grete, Johans forlovede), (Mette, Gretes fortrolige), (Mads, Gretes elsker), (Jesper, Mads’ fortrolige), (Mercurius). Spilt: mai 24, 26, 30, juni 7; til sammen 4 ganger. Kommentar: Sophie Reimers hadde innstudert rollen med sin forgjenger Sofie Parelius. Kjærlighet uten strømper fikk til sammen 82 forestillingr på Christiania Theater.

Nationaltheatret; fre 01.05.1903; premiere. Musikk: Francois-Adrien Boieldieu og Luigi Cherubini. Regi: Gustav Thomassen. Scenografi: Oliver Neerland. Med: Stub Wiberg; Berent Schanche (Johan von Ehrenpreis), Sophie Reimers (Grete, Johans forlovede), Julie Lampe (Mette, Gretes fortrolige), Harald Stormoen; Berent Johannessen (Mads, Gretes elsker), Jens Holstad; Sigurd Eldegard (Jesper, Mads’ fortrolige), (Mercurius). Spilt: mai 1… Kommentar: Den første oppsetningen på Nationaltheatret.

Nationaltheatret; ons 14.10.1908; sesongpremiere. Musikk: Edvard Grieg og Joseph Haydn. Med: Berent Schanche (Johan von Ehrenpreis), Sophie Reimers (Grete, Johans forlovede), Julie Lampe (Mette, Gretes fortrolige), Johan Løvaas (Mads, Gretes elsker), Sigurd Eldegard (Jesper, Mads’ fortrolige). Spilt: oktober 14… Kommentar: Oppsetningen var i anledning Berent Schanches 30-årsjubileum som skuespiller. Syngespillet ble gitt som andre del av et dobbeltprogram med skuespillet Solnedgang av Vilhelm Krag.

Nationaltheatret; ons 28.09.1921; premiere. Regi: Gustav Thomassen. Scenografi: Oliver Neerland. Med: Stub Wiberg (Johan von Ehrenpreis), Sophie Reimers (Grete, Johans forlovede), Julie Lampe (Mette, Gretes fortrolige), Harald Stormoen (Mads, Gretes elsker), Jens Holstad (Jesper, Mads’ fortrolige). Spilt: september 28… Kommentar: Syngespillet ble gitt som andre del av en dobbeltforestilling med skuespillet Et opgjør av Gustav Wied. Orkesteret spilte musikk av Luigi Cherubini og François-Adrien Boieldieu.

Nationaltheatret; søn 29.12.1935; premiere. Med: Ingolf Schanche; Joachim Holst-Jensen (Johan von Ehrenpreis), Aagot Nissen (Grete, Johans forlovede), Julie Lampe (Mette, Gretes fortrolige), Harald Stormoen (Mads, Gretes elsker). Spilt: desember 29…

Nationaltheatret; tirs 06.10.1942; sesongpremiere. Regi: Alfhild Stormoen. Scenografi: Rahe Raheny. Dirigent: Thode Fagelund. Kostymer: Lita Prahl. Med: Per Aabel (Johan von Ehrenpreis), Ada Kramm (Grete, Johans forlovede), Hilde Solheim (Mette, Gretes fortrolige), Bjarne Bjø (Mads, Gretes elsker), Lars Nordrum (Jesper, Mads’ fortrolige). Spilt: oktober 6…

Nationaltheatret; ons 01.09.1971; premiere. Regi: Finn Kvalem. Musikk og orkesterledelse: Finn Ludt. Scenografi: Per Lekang. Koreografi: Guri Ludt. Hår og sminke: Vera Hall og Per Karlsen. Med: Kjell Stormoen (Johan von Ehrenpreis), Elna Kimmestad (Grete, Johans forlovede), Gøril Havrevold (Mette, Gretes fortrolige), Sverre Hansen (Mads, Gretes elsker), Eilif Armand (Jesper, Mads’ fortrolige), (Mercurius). Spilt: september 1…

Trøndelag Teater på Ringve; tirs 07.09.1976; premiere. Regi: Elna Kimmestad. Scenografi: Kjell Stormoen. Dirigent: Per Dreier. Ensemble av musikere. Med: Øystein Langeland; Leif Jacobsen (Johan von Ehrenpreis), Inger Teien (Grete, Johans forlovede), Synnøve Strigen (Mette, Gretes fortrolige), Jan Erik Berntsen (Mads, Gretes elsker), Magnus Nielsen (Jesper, Mads’ fortrolige), Leif Jacobsen; Øystein Langeland (Mercurius). Spilt: september 7… Kommentar: Dette var første gang Trøndelag Teater spilte på Ringve.

KILDER:

Bliksrud, Liv (red.). Johan Herman Wessel og hans tid. Wesselakademiets småskrifter nr. 2, 1999.

Linnestad, Bjørn. Vesen gjennom vidd og vers. Om Johan Herman Wessel. Vestby historielag, 1992.

Overskou, Thomas. Den danske Skueplads. København: 1856.

Bull, Francis. Fra Holberg til Nordal Brun. Studier til norsk Aandshistorie. Kristiania: Aschehoug, 1916

Jensson, Liv. Teater i Drammen inntil 1840. Oslo: Gyldendal, 1974

Gaasland, Rolf og Hans Erik Aarset (red.). Mellom europeisk tradisjon og norsk selvbevissthet: Det norsk-klassiske drama 1750-1814. Oslo: Spartacus, 1999.

Steen, Ellisiv. Det norske nasjonalhistoriske drama 1756-1974. Oslo: Gyldendal, 1976.

Blanc, T[harald]. Christiania Theaters historie: 1827-1877. Christiania: Cappelen, 1899.

Anker, Øyvind. Christiania Theater’s repertoire 1827-99. Oslo: Gyldendal, 1956.

Næss, Trine. Christiania Theater forteller sin historie 1877-1899. Oslo: Novus Forlag, 2005.

Nasjonalbibliotekets arkiv

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

avisene