Gunnar Heiberg

Hans debut som lyriker kom anonymt i 1878, En soirée dansante. Dette ble etterfulgt av en rekke drama: Tante Ulrikke (1884, basert på Aasta Hansteen), Kong Midas (1890), Kunstnere (1893), Geerts Have (1894), Det store lod (1895), Folkeraadet (1897), Harald Svans mor (1899), Balkonen (1902), Kjærlighed til Nesten (1902) og Kjærlighedens Tragedie (1904). I denne perioden var han nok å oppfatte som en av «Kristiania-bohemene», og er å finne på et av Edvard Munchs malerier fra denne perioden, sammen med maleren selv, Christian Krohg, Jappe Nilssen, Hans Jæger, Jørgen Engelhardt og Oda Krohg. I et annet kan Heiberg observeres rundt et bord med August Strindberg, Sigbjørn Obstfelder, maleren selv og Holger Drachmann på utestedet Ferkelen. Han virket som sjef for Den Nationale Scene i Bergen fra 1884 til 1888. Einar Skavlan skrev i 1950 en fyldig biografi om Heiberg. I 1975 kom boken Gunnar Heiberg: teatermannen, skrevet av Knut Nygaard. Aslaug Groven Michaelsen har skrevet En plassering av Gunnar Heibergs ungdomslyrikk, Krystalline forlag (1983).

Han var sønn av overrettsassessor Edvard Omsen Heiberg og Vilhelmine Augusta Rode, og gift med Didi Heiberg (1885-96) og Birgitte Blehr (1911). Heiberg er begravet på Vestre Gravlund i Oslo.

Kilde:

Wikipedia, no.wikipedia.org, 06.01.2012, http://no.wikipedia.org/wiki/Gunnar_Heiberg

• Den Nationale Scene - Teatersjef (fra 1882 til 1889)