Harald Svans mor
Harald Svans mor (1899) var en teaterproduksjon av Nationaltheatret. Harald Svans mor var en urpremiere basert på et skuespill av Gunnar Heiberg med samme tittel.
Regissør var Olaf Mørch Hansson.
Johanne Dybwad spilte tittelrollen.
Informasjon
(Objekt ID 15697)Objekttype | Produksjon |
Premiere | 26. sep. 1899 |
Produsert av | Nationaltheatret |
Basert på | Harald Svans mor av Gunnar Heiberg |
Publikum | Voksne |
Språk | Norsk |
Emneord | Komedie, Teater |
Spilleperiode | 26. sep. 1899 |
Nettsted | NATIONALTHEATRET ARKIV |
Krav til spillested
Blending | Nei |
KILDER:
Nationaltheatret, forest.nationaltheatret.no, 26.09.2016, http://forest.nationaltheatret.no/Productions/Details/77c2318f-0a36-4fd0-9337-5d8e7e14f529
Normann, Axel Otto: Johanne Dybwad. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1937
Navn | Rolle |
---|---|
Gunnar Heiberg | – Dramatiker |
Olaf Mørch Hansson | – Regi |
Jens Wang | – Scenografi |
Sigurd Asmundsen | – Skuespiller (Thorstad, sanger) |
Jean Berg | – Skuespiller (Hennig) |
Ludvig Bergh | – Skuespiller (Lorentz, maler) |
Jacob Bergh | – Skuespiller (Kjøbmand Nilsen) |
Theodor Blich | – Skuespiller (Urskoug) |
Hans Brun | – Skuespiller (Bureausjef Poulsen) |
Mette Bull | – Skuespiller (Ragnhild Frich) |
Halfdan Christensen | – Skuespiller (Josef Ildberg) |
Johanne Dybwad | – Skuespiller (Fru Svan) |
Egil Eide | – Skuespiller (Johansen) |
Hilda Fredriksen | – Skuespiller (Madam Hansen) |
Fredrik Garmann | – Skuespiller (Rasmus Billing) |
Henrik Klausen | – Skuespiller (Graagaard, kasserer) |
Johan Løvaas | – Skuespiller (Harald Svan) |
Marie Mejlænder-Hellesen | – Skuespiller (Fru Thorstad) |
Ludvig Müller | – Skuespiller (Simers) |
August Oddvar | – Skuespiller (En journalist) |
Jens Selmer | – Skuespiller (Professor With) |
Harald Stormoen | – Skuespiller (Peder Dingsrud) |
Olav Voss | – Skuespiller (Professor Hvamstad) |
Hans Wiers-Jenssen | – Skuespiller (Bendixen) |
26. sep. 1899 – Hovedscenen, Nationaltheatret | Urpremiere |
Sigurd Bødtker, dato ukjent, Verdens Gang [Kristiania]:
"Det formelig skinnet av henne [Johanne Dybwad], da hun trådte inn. Ordene kom så blanke og så rene, som det var første gang i verden at de taltes, og i alt hennes vesen var der en egen fornem og stillgerdig ynde. I den store scenen i Ildberg i 4. akt var hennes tale gjennemvarmet av sjelfull inderlighet."