Tutomaten

Tutomaten er i Teater Jokers versjon er en figurteaterforestilling der to skuespillere spiller alle rollene i en klassisk titteskapsscene.

I kritiker Mette Moes anmeldelse av bildeboken Tutomaten på Barnebokkritikk.no, beskrives vennskapet mellom Reven og Grisungen som et utgangspunkt for en lang rekke aparte påfunn og planer, ledet an av den tilsynelatende allvitende Reven og hans litt mer skeptiske makker Grisungen. I et univers bestående av de underligste karakterer; dåsemikler, reddikhaier, dinognuer, snøffelhøns, bakmus og fjompenisser, er Reven og Grisungen alltid klare for nye eventyr, gjerne eventyr som involverer noe godt å spise eller noe nytt å leke med.

Hvert enkelt prosjekt settes gjerne i gang som resultatet av et umiddelbart behov, sånn som når Grisungen blir overfalt av mygg og de to finner opp en myggspray, eller når fjompenissen Papp har fått seg en konglesuger, og Reven finner ut at han trenger en sånn maskin for å støvsuge et gammelt teppe han har. Ofte er det de to vennenes egne behov som står i sentrum, men i Kumatpakkene må de komme venninnen Kua til unnsetning, ettersom all vintermaten hennes, kumatpakkene, forsvinner på mystisk vis.

I Tutomaten er det utsikten til søtsaker som driver Reven og Grisungens prosjekt. I et brev fra en tante på Vestlandet får Reven vite om en ny maskin som kalles tutomat. I tutomaten putter man tomflasker og så får man masse tuting, kan Reven fortelle.

Dermed bestemmer de to vennene seg for å lage sin egen tutomat, men i stedet for meningsløse tomflasker, skal denne versjonen kunne ta imot flasker fulle av gul brus og brus i andre farger og dessuten sjokolade, kringle, kake, vafler og ny og brukt tyggis.

Reven og Grisungen gyver løs på arbeidet med overskudd og iver, og resultatet blir en tutomat med kringleklo, tyggisklaff og andre raffinerte løsninger for den som ønsker å bytte godsaker i enten tut eller i plystring. Så setter Reven og Grisungen seg inni tutomaten, klare for å bli nedlesset med all verdens gode saker.

Som figurer framsto Reven og Grisungen i Teater Jokers utgave som hyperrealistiske versjoner av de to tegnede karakterene. Foruten Reven og Grisungen selv, møter vi to små dåsemikler, en kråke, Fjompenissen Papp og Kua. De to siste var løst ved at skuespilleren spiller figurene med heldekkende hode og snakker gjennom masken, såkalte hodemasker. De resterende er tradisjonelle spilledukker som styres med hendene.

Støttet av: Norsk Kulturråd, Kunstløftet, Fond for Utøvende Kunstnere og Spenn.

KILDER:

Nasjonalbiblioteket, forestillingsprogram overlevert Sceneweb, 31.05.2018.

Nagel, Lisa Marie (09.12.2010). Til slutt spiser alle sjokolade. Barnebokkritikk, barnebokkritikk.no, 10.12.2010, http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=News&file=article&sid=75

Teater Joker, teaterjoker.no, 29.11.2010, http://www.teaterjoker.no/Teater_Joker/Aktuelle_produksjoner.html, 19.09.2016, http://www.teaterjoker.no/sesongen-2013-14/tutomaten/

Lisa Marie Nagel, 09.12.2010,  Til slutt spiser alle sjokolade. Barnebokkritikk, barnebokkritikk.no, 10.12.2010, http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=News&file=article&sid=75:
"For, mens boken Tutomaten både visuelt og tekstlig framstår som et overflødighetshorn; rufsete, fargerik og preget av en leken oppfinnerglede og detaljrikdom, framstår teaterversjonen som litt mer uforløst. Riktignok er tutomaten Teater Joker har bygget flott, og Reven og Grisungen er fine å se på: Forestillingen er på mange måter tro mot bokens univers. Jeg tar meg likevel i å savne den galskapen, det uforutsette og ikke-planlagte som finnes i boken.

Teater Joker har gjort et ærlig, engasjert og seriøst forsøk på å lage teater av historien om Tutomaten, uten at jeg synes de har lykkes helt. Spillet er ikke presist nok og slutten er uforløst, idet alle ender opp med å spise sjokoladen kua hadde med og så er det hele over. Slutten må sees i sammenheng med at det aldri har vært noen konflikt å løse og dermed ingen ny erkjennelse å ta med seg videre for verken rev, gris eller publikum."