Tittel (2) Filtype Publiseringsdato Last ned
Sesongmagasin for Nationaltheatret våren 2017 pdf jan. 2017 Last ned
Sesongprogram for Nationaltheatret vår 2017. pdf jan. 2017 Last ned

Barnet

Barnet (2017) var en teaterproduksjon av Nationaltheatret. Barnet var basert på et skuespill av Jon Fosse med samme tittel. Produksjonen ble satt opp på Nationaltheatrets Amfiscene.

Regissør var Anne-Karen Hytten.

Hermann Sabado spilte Fredrik.

Hanne Skille Reitan spilte Agnes.

Informasjon

(Objekt ID 68905)
Objekttype Produksjon
Premiere 12. jan. 2017
Produsert av Nationaltheatret
Basert på Barnet av Jon Fosse
Publikum Voksne
Språk Nynorsk
Emneord Drama, Teater
Spilleperiode 12. jan. 2017  
Nettsted Nationaltheatret
Les mer

På Nationaltheatrets hjemmeside står blant annet dette om Barnet:

"To unge einsame menneske, Fredrik og Agnes, kjem frå livets skyggeside og møtest i eit busskur. Dei finn trøyst i og blir glade i kvarandre – og snart ventar dei barn. Men graviditeten går ikkje som planlagt, og dei to må halde fast i trua på kvarandre og at livet kan vere godt.

Det er over 20 år sidan Nationaltheatret sette opp Jon Fosse for første gong: Barnet, inspirert av Ibsens Brand, vart urframført under Ibsenfestivalen 1996. Fosse er noko så sjeldan som ein levande klassikar, og det er Anne-Karen Hytten som sit i registolen når Barnet no vender tilbake dit det starta. Dette er ei hudlaus, mild og vàr personleg historie i skjeringspunktet mellom poesi og realisme, mellom humor og djupt alvor. Med Milja Salovaaras scenografi og Nils Øklands musikk, blir nye rom og nye tonar skapte i dette vakre og heilt eigne universet."

KILDE:

Nationaltheatret, www.nationaltheatret.no, 15.09.17, http://www.nationaltheatret.no/no/program/arkiv/2017/Barnet.b7C_wZfMZ_.ips

Import fra premierelisten på Scenekunst.no 15.12.2016

Øvrige medvirkende

 

Spilleplan
12. jan. 2017 kl. 19:30 – Amfiscenen, Nationaltheatret Premiere
Presseomtale

Lillian Bikset, Avstanden mellom banalt og eksistensielt kan være kort, Dagbladet 12. januar 2017:

"Noen følelser er for store for å uttrykkes presist i ord, og samtidig er de samme følelsene helt vanlige, høyst gjenkjennelige, noen ganger til og med så allmenne at det finnes for mange og for klisjéfylte ord for dem. Fosses skikkelser unngår disse ordene. Hans dialoger kan spilles ettertenksomt, eller de kan spilles som enfold. Men også når det siste velges, finnes dybde i teksten som tekst, i tematikken og i situasjonene.

Anne-Karen Hyttens tolkning av Barnet gjør skikkelsene til såpass enkle personer at de kan virke enfoldige, og til tider er forestillingen seg sin humor så bevisst at den nærmer seg parodien. Samtidig har den også sekvenser som kaller på innlevelse - og for mange tilskuere oppleves det nok som riktigere eller mer velkomment å gå inn i denne innlevelsen når de først har fått lov til å le av det enkle. Det et menneske opplever som naivitet i en annen, leser det fort som oppriktighet - ekthet - i seg selv."