Landstrykere

På Riksteatrets hjemmeside står blant annet dette om Landstrykere:

"Trilogien om August står som en bauta i Knut Hamsuns forfatterskap og i nordisk litteratur. Nå gjenoppstår fortellingen i et storstilt samarbeid mellom Riksteatret og Hålogaland Teater.

August har seilt på de sju hav og har ideer det vesle samfunnet Polden i Nordland knapt har hørt om. Fra å vært en liten jordbruksbygd med fisk som primærnæring, bygger August Polden opp til et lite bysamfunn, med villastrøk, post, bank og fabrikk. August er entreprenør og redningsmann, men også storskrøner som er mer opptatt av spillet enn resultatene. I kjølvannet av prosjektene han setter i gang følger det store problemer for dem som lot seg rive med. 

Hamsuns klassiker handler om å bygge en framtid, et liv. På Riksteatret presenteres historien med mye humor og varme av et ensemble bestående av ni skuespillere. Som alle de store klassikerne har også denne historien noe å fortelle oss i dag, og føles stadig like aktuell.

Regissør Yngve Sundvor og scenograf Arne Nøst gjorde stor suksess med Pan i 2009. Nå er teamet samlet igjen, og tar oss denne gangen med til Polden hvor August forfører oss med sin entusiasme, sjarm og fantasi. Landstrykere er basert på Knut Hamsuns August, dramatisert av Yngve Sundvor."

KILDER:

Einar Dahls privatarkiv. Giver: Einar Dahl, 2017.02.22

Nasjonalbiblioteket, forestillingsprogram overlevert Sceneweb 31.05.2018

Riksteatret, www.riksteatret.no, 25.05.2016, http://riksteatret.no/repertoar/landstrykere/

Lillian Bikset, Hamsuns bygdefabel formidles humoristisk, tydelig og effektivt, Dagbladet, 8. september 2016:

"Landstrykere er en teaterforestilling i Augusts ånd. Han er en sjarmerende sjarlatan, en kreativ kapitalist, en flittig bajas. Eirik del Barco Soleglad er velvalgt til rollen. Showmann, gjøgler, muntrasjonsråd - med evne til brå temperamentsutbrudd og mykt glidende fysiske sprell. (…) Hans motstykke er Pauline, som driver krambua, kafeen, posten og banken. Kristine Henriksen representerer fornuften, handlekraftig, men langt mer forsiktig enn sin omflakkende motspiller. Lenge før de i forestillingen danser sin tango har de danset tango, to livsveier i viljekamp, samtidig motstand og samarbeid. Bygdefolket - redusert til et sentralt utvalg - lar seg også føre av dem. Bare Edevart (Munch) danser til sin egen tone, som lyden av vinden over prærien, eller en countrysang uten håp om å få igjen kona eller hesten."