Paradise Now

Paradise Now (2014) er en produksjon av Verk Produksjoner i samarbeid med Black Box Teater, Teaterhuset Avant Garden og BIT Teatergarasjen,

Regissør er Fredrik Hannestad.

2014-versjonen ble spilt på norsk og svensk. Den engelskspråklige versjonen ble først vist på Black Box Teater under Oslo Internasjonale Teaterfestival 2015.

Informasjon

(Objekt ID 42554)
Objekttype Produksjon
Premiere 12. nov. 2014
Produsert av Verk Produksjoner
Coprodusenter Black Box teater , BIT Teatergarasjen, Rosendal Teater
Publikum Voksne
Språk Norsk, Svensk og Engelsk
Uttrykksformer Teater
Spilleperiode 12. nov. 2014  
Nettsted Black Box Teater
Les mer

På Black Box Teaters hjemmeside står blant annet dette om Paradise Now:

"Vi snakket fram og tilbake om det fascinerende ved at noen av de fremste teaterguruene dro til fjerne kontinenter og oppsøkte stammekulturer på jakt etter urteateret. I den forbindelse snublet vi over filmen Min middag med Andre av Louis Malle fra 1981, der hovedpersonen forteller om sitt møte med teaterguruen Grotowski i en skog i Polen.

Vi bestemte oss for å bruke filmen som utgangspunkt for samtaler med venner og bekjente, og inviterte hver og en på middag. Utgangspunktet for samtalene var et ønske om å gjenetablere den gåtefulle tiden der avgjørende valg ble tatt. Vi kretser rundt tilblivelsen av jeg-et, hvilke forbilder som har vært avgjørende i våre liv og opprør eller fluktveier man har tatt på veien."

KILDER:

Black Box Teater, blackbox.no, 12.09.2014,  http://www.blackbox.no/tittel/paradise-now/

Import fra premierelisten på Scenekunst.no 12.09.2014

Medvirkende
Navn Rolle
Fredrik Hannestad – Regi
Jon Refsdal Moe – Dramaturg
Signe Becker – Scenografi
Per Platou – Lyddesign
Tilo Hahn – Lysdesign
Saila Hyttinen – Medskaper
Vera Krohn Svaleng – Medskaper
Solveig Laland Mohn – Medskaper
Anders Mossling – Medskaper
Håkon Mathias Vassvik – Medskaper
Saila Hyttinen – Skuespiller
Solveig Laland Mohn – Skuespiller
Anders Mossling – Skuespiller
Håkon Mathias Vassvik – Skuespiller
Pernille Nonås Mogensen – Produsent
Spilleplan
24. okt. 2015Studio Bergen , METEOR – Forestilling
23. okt. 2015Studio Bergen , METEOR – Forestilling
1. sep. 2015 , Bastard - Trondheim internasjonale scenekunstfestival – Forestilling
31. aug. 2015 , Bastard - Trondheim internasjonale scenekunstfestival – Forestilling
24. mar. 2015Store scene (Marstrandgata) , Oslo Internasjonale Teaterfestival – Forestilling
23. mar. 2015Store scene (Marstrandgata) , Oslo Internasjonale Teaterfestival – Forestilling
7. mar. 2015Atalante – Forestilling
6. mar. 2015Atalante – Forestilling
23. nov. 2014Store scene (Marstrandgata) – Forestilling
22. nov. 2014Store scene (Marstrandgata) – Forestilling
21. nov. 2014Store scene (Marstrandgata) – Forestilling
20. nov. 2014Store scene (Marstrandgata) – Forestilling
19. nov. 2014Store scene (Marstrandgata) – Forestilling
16. nov. 2014Store scene (Marstrandgata) – Forestilling
15. nov. 2014Store scene (Marstrandgata) – Forestilling
14. nov. 2014Store scene (Marstrandgata) – Forestilling
13. nov. 2014Store scene (Marstrandgata) – Forestilling
12. nov. 2014 kl. 19.00 – Store scene (Marstrandgata) – Urpremiere
Presseomtale

Therese Bjørneboe, Aftenposten, Humor og høytid, 13. november 2015:

"Paradise Now er en forestilling om intense og flyktige livsøyeblikk. Imponerende bevisst sine virkemidler. (...) Det dreier seg om private historier, ungdomsminner, øyeblikk som festet seg, fordi de var forbundet med frykt og attraksjon. Men det de egentlig handler om, er forholdet mellom jeg-et og verden, den enkeltes følelse av ubetydelighet og tørst etter å stå i en sammenheng. Det som gjør dette stoffet teatervennlig, er at det handler om terskelerfaringer, overganger, som ikke etterlater seg ytre spor. Slik også teatret skrives i sand. Det er en skjør forestilling, også fordi ungdomstiden det fortelles om, virker så uskyldig. Ikke minst når det gjelder sin jomfruelige tro på kunstnerisk overskridelse. Dette parerer regissør og aktører med en vidunderlig blanding av humor og høytid. Cruxet ligger likevel i at Signe Becker, som er tilstede på scenen, skaper scenografien i øyeblikket, som live-painting. Slik speiler oppsetningen i seg selv behovet for å gi det flyktige en personlig verdi, som et rite."

Inger Marie Kjølstadmyr, Dagsavisen, Paradis eller parodi?, 15. november 2014:

"Verk Produksjoner sikter høyt, men faller dypt i sin filosofiske gransking av jeget. Verk Produksjoner har i sine to siste forestillinger vært opptatt av det metafysiske. De har fabulert omkring en konfrontasjon med Gud om alle tings mening, og om rom der fysikkens lover ikke gjelder. I Paradise Now er det jeget og de indre kreftene i mennesket som står for tur. (...) Det beste og verste øyeblikket i forestillingen er en scene hvor det spilles musikk av Bach. Musikken minner meg på alt hva denne forestillingen ikke er, nemlig et fullendt, imponerende verk med kvalitet i alle ledd. Og når Bach endelig har kommet og rørt meg med noe som er ordentlig laget, gjør det bare vondt å se resten av denne forestillingen hvor man i fullt alvor heller kefir på hverandre mens man forteller tynne fortellinger fra dagliglivet. Jeg har lyst til å kalle Paradise Now teaterhøstens kalkun. Og så ikke tenke mer på den."

Hedda Fredly, Scenekunst.no, Verk som verk?, 20. november 2015:

"I Paradise Now ser Verk både framover og bakover. Hva tar vi med oss inn framtida, hva av det som har påvirket oss, kan utvikle oss? Å fundere over og bearbeide begivenheter fra fortida kan gi ny forståelse av hva som er viktig i dag, så vi kan komme oss videre. 'Det er så få mennesker man møter som virkelig forstår hvem man er', sies det i forestillinga, og kanskje er dette et kjernetema: Hvordan finne sin tilhørighet i en kaotisk verden? Gjennom at Verk legger fram disse til dels famlende fortellingene, åpner de samtidig for at vi kan kjenne oss igjen og dermed også få en følelse av å være forstått. Slik kan vi kanskje bli tryggere i vår videre famling gjennom livet. Men i all sin åpne og spørrende fremtoning kan tematikken kanskje virke litt vag, og jeg har en snikende oppfatning av denne forestillinga som et ledd i et pågående prosjekt. Kommer det kanskje til å bli en trilogi om minner - med Stalker, Paradise Now og en tredje, kommende forestilling med lignende tema? Ikke til forkleinelse for denne forestillinga i seg selv, den er ikke retningsløs, men å se den i en slik tenkt sammenheng hjelper liksom på for å tåle at den er så åpen og lavmælt i uttrykket. "