Visjonæren AKA Visjonæren / Martyrium 1:77

På hjemmesiden til Black Box Teater står blant annet dette om Visjonæren:

"Krigens mor er visjonen om makt som krigens barn er avmakten. I mellom står soldaten ved fronten. Det er han som må gjøre det uverdige. Tap av verdighet etterlater han ute av stand til å tilgi eller bli tilgitt. Evnen til tilgivelse er den sterkes privilegium.

'Hva vil det egentlig si å glemme........? Å dynge på med så mange nye minner at det vokser til en haug som skjuler det gamle. Eller gjelder det tvert imot å gruble og dvele så sterkt ved det som har skjedd, at det forandrer seg og til noe annet.'

(S. Sæterbakken)

Visjonæren er inspirert av Holbergs Jeppe på Bjerget."

Støttet av: Norsk Kulturåd.

KILDER:

Black Box Teater, blackbox.no, 19.08.2014, http://www.blackbox.no/tittel/visjonaeren/

De Utvalgte, www.deutvalgte.no, 28.09.2021, https://www.deutvalgte.no/portfolio_page/visjonaeren-2014/

Import fra premierelisten på Scenekunst.no

BIT Teatergarasjen, sesongprogram våren 2015

Black Box teaters arkiv, 2025

IdaLou Larsen, En kavalkade over krigens elendighet, 17.10.2014, Klassekampen [Oslo]:
"En forestilling med mange kvaliteter, men kanskje litt uferdig? [...] Heldigvis dukker det stadig opp nye sterke satiriske innslag. [...] Rebekka Joki [...] gir her en varm tolkning av den viktige rollen som Nille."

Inger Marie Kjølstadmyr, En snev av tomhet i 3D, 17.10.2014, Dagsavisen [Oslo]:
"Jeppe og Nille representerer det moderne norske ekteparet som er innesnødd i sine egne relasjonelle konflikter og knapt nok aner at de er en del av en større verden før alt går riktig galt. [...] dette er en forestilling som vil noe. [...] Holbergs samfunnskritikk rommer en kompleksitet i verdensanskuelsen mens De Utvalgtes forestilling blir for enkel. Selv om intensjonene og poengene er gode"

Chris Erichsen, Vår tids Jeppe, 20.10.2014, Scenekunst.no:
"Dette er typisk for De Utvalgte: Et scenespråk som er assosiativt og kan peke i flere retninger, framfor den påtrengende blunkblunk-skjønnerduhvajegmener-stilen som altfor mange bruker når de liksom skal aktualisere en klassiker. [...] De "utvalgte" denne gangen er Jeppe-figuren i forskjelllige utgaver [...]. Forestillingen er full av [...] både overraskende og vakre øyeblikk som trigger det kraftfeltet hvor tanke og følelse møtes. [...] Men her tas denne drømmeaktige logikken til dels vekk og dermed også selve begrunnelsen for enkelte sceners tilstedeværelse. [...] Men nå blir jeg nødt til å ta De Utvalgte litt i forsvar mot min egen kritikk: De forvalter et unikt prosjekt. Og dette stykket teater har scener som setter seg i systemet og ikke forlater deg før du har fått merker av det."

Rania Broud, En stemningsfull forestilling til ettertanke, 19.10.2015, STOFF:

« Kompaniet De Utvalgte baserer Visjonæren/Martyrium 1:77 på Ludvig Holbergs stykke, Jeppe på Bjerget. [...] Adapsjonen av denne historien er utført i et spennende og stemningsfull visuelt univers. Dette ved bruk av høyteknologisk scenografi som også i enkelte scener er i samspill med aktørene. Stykket benytter seg av skjermer med 3D-effekt, så hvert sete kommer med et par 3D- briller. [...] Det klinger annerledes å høre Ari Behn ytre at “jeg vil beskytte konge og fedreland”,  i  en scene om fremmedfrykt, og at  “statsministeren er ei fitte”, i en om politikerforakt, enn om regissør Kari Holtan hadde castet noen andre. Ordene penetrerer oss og den eldre damen sittende ved siden av meg, en tydelig Behn-fan, uffer seg over å høre ham si F-ordet gjentatte ganger. [...] Er det noen som fortjener anerkjennelse, så er det de troverdige skuespillerpresentasjonene av Rebekka Joki som Nille og skuespiller Torbjørn Davidsen. For en bragd å faktisk ta i bruk skuespillere med nedsatt funksjonsevne. Dialogen mellom Joki og Davidsen var organisk og autentisk uten at det i det minste opplevdes som teatralskt. Her går De Utvalgte i bresjen for en kampsak mange andre skuespillere med nedsatt funksjonsevne kjemper for – å bli tatt i bruk på lik linje med andre “normale” aktører. [...] I rettsakscenen er det en annen som ligger i baronens seng, en forlengelse av Behns karakter. Jeppe her spilt av Cantaragiu Rasturnel. Som i Holbergs stykke, dømmes han hardt. I en minneverdig protest av dommen blåser Jeppe i bakgrunnen slottet til himmels.»