Kardemomyang

På Festspillene i Bergens hjemmeside står blant annet dette om Kardemomyang**:

"Fra Nord-Korea, som i vår del av verden ofte omtales som 'verdens mest lukkede land', kommer talenter fra den prestisjefylte musikkskolen Kum Song til Festspillene. Med seg har de sine egne tolkninger av de berømte sangene fra Thorbjørn Egners Folk og røvere i Kardemomme by, som for generasjoner av nordmenn har fremstått som et idealsamfunn (Scenewebs kommentar: I engelsk tekst mangler ordene 'som for generasjoner av nordmenn har fremstått som et idealsamfunn'. I stedet står det 'as well as examples of their own popular North Korean songs', med andre ord, 'samt eksempler på deres egne populære nordkoreanske sanger').

Urpremieren Kardemomyang er laget spesielt for Festspillene av regissøren Morten Traavik. De siste årene har han gjennomført flere store, og til dels kontroversielle kunstsamarbeid med nord-koreanske kunstnere, ungdommer og kulturmyndigheter.

I tillegg til blendende musikalske ferdigheter og nytolkninger, åpner Kardemomyang opp for refleksjoner rundt ulike samfunnsmodeller og verdier som frihet og fellesskap - tema som er ekstra aktuelle ved feiringen av Norges grunnlovsjubileum."

Følgende tekst står kun i engelskspråklig versjon på Festspillenes hjemmesider (oversatt til norsk for Sceneweb av Lillian Bikset):

"I mer enn 60 år har Nord-Korea gjort enhver spådom om dets undergang til skamme. Landet har stått imot både trusler utenfra og interne vanskeligheter ved hjelp av militær våkenhet og lærdom fra lederne Kim Il Sung, Kim Jong Il og Kim Jong Un.

For generasjoner av nordmenn har Kardemommeby presentert som (SIC, trolig er et 'blitt' uteglemt her) et idealsamfunn med en sterk fellesskapssans, der loven foreskriver at mennesker skal være gode med hverandre. En gammel klok mann i tårnet gir åndelig veiledning og røverne blir bedre mennesker gjennom frivillig samfunnstjeneste."

KILDER:

Festspillene i Bergen, om Kardemomyang, norskspråklig versjon, http://www.fib.no/no/Program/?TLp=850573

Festspillene i Bergen, om Kardemomyang, engelskspråklig versjon, http://www.fib.no/en/Programme/?TLp=850573

Festspillene i Bergen, program 2014, http://www.fib.no/Documents/Program2014/Kardemomyang_web.pdf

**Scenewebs kommentar: Norsk og engelsk tekst på Festspillenes hjemmeside er ikke identisk, da engelskspråklig tekst er mer omfattende, og det også finnes andre avvik mellom tekstene. Sceneweb har valgt ut avsnitt som finnes i begge tekster, og viser over også avvikene i de siterte passasjene.

Maria Dworak: presentatør/presenter
Musikkelever fra Kum Song Middle School no 1,
Pyongyang, D P R Korea (Nord-Korea)/Music students from the Kum Song Middle School no. 1, Pyongyang, D P R Korea:
Kim Jang Hyok: trekkspill og vokal/accordion and vocals
Kim Jin Hyok: fiolin og vokal/violin and vocals
Kim Ryong Jong: trommer, janggo og vokal/drums, janggo and vocals
Ro Hyon Ok: keyboard og vokal/keyboard and vocals
Hwang Song Yon: keyboard, perkusjon og vokal/keyboard, percussion and vocals
Jo Tok Song: bassgitar og vokal/bass guitar and vocals
Kim So Yong: kayagum og vokal/kayagum and vocals
Jong Chol Ho: arrangør og musikklærer/arrangements and music tuition

Lillian Bikset, Propagandaens glade ansikt, Dagbladet, 22. mai 2014:

"Propagandaens publikum, som teatrets, er nærmest programmert til å lete etter budskapet bak budskapet, å lytte etter det som ikke sies. I Kardemomyang er det svært mye som ikke sies. For eksempel diskuteres ikke forskjellene mellom de norske og de nordkoreanske unntakene til 'og for øvrig kan man gjøre som man vil'. Det sammenlignes ikke hvilken betydning det kan ha å kunne, som papegøyen fra Amerika, gjenta et riktig budskap og ikke forville seg ut i egne sammenstillinger av ord og setninger. Barna synger og spiller, mens bildene bak dem veksler. Eventuell videre tankevirksomhet delegeres til publikum. Det gjelder også beslutningen om en i det hele tatt skal gå inn i videre tankevirksomhet. Det er fullt mulig å se Kardemomyang i ren og uforfalsket glede over entertainerbarnas store ferdigheter, og bare det. Det er også fullt mulig å se den som politisk performancekunst, og å forlate med hodet okkupert av tanker om hva som gjør propagandavirkemidler virkningsfulle, og om de likheter og de forskjeller som finnes mellom en viss nasjon i Europa og en viss nasjon i Asia."

Therese Bjørneboe, Morten Traaviks nordkoreanske Lykkeland, Aftenposten 23. mai 2014:

"For et norsk publikum er det innlysende at ironien er allestedsnærværende. Som når den publikumsvinnende fremføringen av Alexander Rybaks Fairytale blir illustrert gjennom den røde og hvite typografien til Dagbladet, som dermed blir omdøpt, til nettopp Fairytale. Når nordkoreanske sanger om fedrelandskjærlighet og arbeidsglede blir sunget i forkant av betongtung monumentalkunst, eller badelandbilder i syntetiske eller Disneylandaktige farger, går også beskjeden inn. Men hvorvidt de unge aktørene og øvrige samarbeidspartnerne til Traavik leser slike montasjer ironisk, er det umulig å si. Effekten av forestillingen slår kanskje først inn etter teppefall."

• Natt&Dag-prisen. Årets Beste 2014 - Natt&Dag-prisen. Årets Scenekunst Bergen.