The Street Scene

I forestillingen The Street Scene påkalte Pia Maria Roll sine første forbilder; Bertolt Brecht og Tramteaterets Terje Nordby, for å finne ut hva som gikk galt. I programteksten som ledsaget The Street Scene kunne man lese. "Vil verden gå til helvete i en blanding av rovdyrkapitalisme og religiøs retorikk eller er de som mener dette arkaiske moralister som nekter å kjøpe billett til historiens tog?"

Videre kunne man lese at Pia Maria Roll i ettertid har ment at det var Chameli som svek, som forlot humanismen, den politiske bevisstheten, kunsten og teatret til fordel for en sekterisk selvutviklingsparade. I The Street Scene stiller Roll spørsmålet om det egentlig var slik. Mens Chameli etter hvert har bygget seg opp et stort navn som spirituell veileder, reiser jorden rundt og snakker med tusenvis av mennesker om viktige temaer som helhetstenkning og økobevissthet, arbeider Pia ofte i måneder og år for å spille én forestilling i nedlagte industrilokaler for mennesker som hun stort sett vet navnet på. Er det Pia selv som er sektmedlemmet, som har plassert seg trygt innenfor en introvert gruppering med minimal gjennomslagskraft?

Pia Maria Roll arbeider med dokumentarisk hyperrealisme. Personene på scenen er ikke skuespillere, men invitert på grunn av sine liv, sin kunnskap og sin lidenskap. Respekten for de ulike livssyn som her bringes sammen i et rom, skaper en uventet avsløring av at ingen lever uavhengige av hverandre, og at deres respektive prosjekter dreier seg om en felles trang. I balansepunktet mellom virkelighet og manipulasjon belyses kontrasten mellom den politiske kunstens maktesløshet og religiøsitetens økende makt.

The Street Scene var støttet av Norsk kulturråd og Fond for lyd og bilde.

Ved Teaterhuset Avant Garden var The Street Scene en del av forestillingsserien Norsk Sandwich.

KILDER:

BIT Teatergarasjen, Meteor 2009. 10.08.2010: http://www.bit-teatergarasjen.no

Teaterhuset Avant Garden, Vårprogrammet 2010 

Tekst: Pia Maria Roll og de øvrige medvirkende

Elin Høyland, dato ukjent, Morgenbladet [Oslo]:
"Men så skjer det me godt kan kalle eit under: Det smale eksperimentet slår over i det allmenngyldige og djupt rørande, og den kunstnariske utforskingstrongen treff midt i krysset mellom vitskapen, religionen, kunsten og politikken sine ulike vit og viljar. (…) Halleluja”

Torbjørn Oppedal, Korstog for åpen scene, 12.09.2008,Morgenbladet [Oslo]:
"Denne formen for dokumentarisme blir paradoksalt nok forestillingens største svakhet. I liket med de diverse realitykonseptene vi vasser i, balanserer det enkelte steder på kanten til sosialpornografien. Brecht sier i Die Strassenszene (som tittelen er hentet fra) at demonstrasjonen av hendelsen ikke må late som den er hendelsen. Jeg vet ikke hvor mye av denne konfrontasjonen som er regissert. Men enkelte steder opplever jeg å ha havarert i et personlig oppgjør, uten å klare å konvertere pinligheten til engasjement."