Straff

Teatersjef Trond Birkedal ved Hordaland Teater skriver følgende i programmet til Straff:

"Det er ca. 27 år sidan første gongen eg var i fengsel. Ikkje som innsett, men som skodespelar. Sidan den gongen har eg til tider tenkt: Kva er føremålet med fengselsstraff? Eller kva vil alternativet vere? Som teatersjef er det mitt privilegium å kunne velge å setje eit slikt kunstnerisk forskningsprosjekt i gang. I møte med Bergen fengsel, og Tore Vagn Lid vart muligheiten openbar. Måtte du også få noko å tenke på."

Regissør og tekstforfatter Tore Vagn Lid skriver følgende i programmet til Straff:

"Straffa ligg kanskje gøymt der du minst ventar å finne ho

Det ligg på ein måte i sakas natur at dei færraste av oss har gjort oss konkrete erfarinar frå straffa si ultimate 'innside' - fengslet.

For majoriteten vert denne staden - med sine murar, celler, låsar og nøklar - verande noko mørkt og framand; ei lukka verd vi (heldigvis) er avskorne frå. Men i så fall ligg det i den saka si natur at vi samstundes er avskorne frå sjølve erfaringa av kva denne straffa er. Sagt annleis: sjølv om vi nok har ei klar oppfatning - eit klart begrep - har dei færraste ei erfaring. Og er det ikkje det straff i røynda er, og må vere for at noko skal kunne vere ei straff, må ikkje då noko verta opplevd som nettopp det? Då er spørsmålet: kan det tenkjast at dess erfaringane ikkje enkelt let seg indentifisere i retten sitt lovverk, i jussen sine år og dagar, i kva bota er på, eller i antal kvadratmeter cellerom? Uansett svar, er det dette som motiverer Straff nettopp som eit kunstprosjekt - ikkje eit dokumentarprosjekt. For som dei fleste veit; ei erfaring let seg vanskeleg generalisere eller dokumentere, men erfaring kan kanskje likevel la seg omsestje. Og få rom kan eigne seg betre til dette enn eit utvida teaterrom - i 'stoffskiftet' mellom scene og musikk."

Musikalsk materiale: H. Villa-Lobos (12 etyder), J.S. Bach (Chaconne), Lee Skratch Parry (Set them free), L. Boccerini (Passacalle), A. Barrios-Mangore (La ultima tremolo), Leo Brouwer (La spiral eterna), Diaroi (Omaggio A Che Guera), M. de Falla (Hommenaje, pour le tombeau De Debussy).

Takk til: Bergen fengsel, Ingvill Rosenlund, FN-sambandet Vest, TV-aksjonen Hordaland, TV-aksjonen Bergen, BKK, Øyvind Lyslo, Birte Molven Fjellro og Andrea Tiller frå Fyllingdalen videregåande skole og Stig Rismo frå Stend videregåande skole. Ei særskild takk til dei seks innsette i Bergen fengsel som har bidratt med innspel, historiar og tanker!

Kilder:

Forestillingsprogrammet til Straff.

Hordaland Teater, hordalandteater.no, 18.10.2012, http://www.hordalandteater.no/default.aspx?pageId=39&articleId=93

Charlotte Myrbråten, dato ukjent, Bergens Tidende:
"Scenisk modig og viktig debattinnlegg om hva straff bør være. [...] Straff er estetisk utfordrenne og  setter i gang flere tankeprosesser om kven som bestemmer over hva som er straff. [...] Lekkert utført scenisk av Vagn Lid […] et virkningsfult debattinnlegg, iscenesatt med originale løsninger”

Nils Olav Sæverås, dato ukjent, Bergensavisen [Bergen]:
”Når Vagn Lid styrer spakene, må man forvente en konseptuell teaterform med et rikt utvalg  virkemidler. Man må forvente at det stilles mange spørsmål og gis få svar, og man må gjerne regne med noen provokasjoner. Tradisjonelt drama med karaktertegning og emosjonell involvering er det vanligvis mindre av. [...] Etter drøyt tolv år i manensjen, er publikum kjent med Vagn Lids teaterform […] Med dette som bakteppe er Straff like fullt blant det mest tankevekkende Vagn Lid har presentert de senere årene. [...] Stykkets mest provoserende grep er når opptak fra rettssaken mot Anders Behring Breivik brukes som lydkulisse. Det bygger opp et tema Vagn Lid også tidligere har utforsket, nemlig fallgrubene ved diagnoser. Likefult får man en støkk, ved opptakten til en sterk avslutning.” 

Karoline Skuseth, Spørsmål uten svar, 25.09.2012, Scenekunst.no [Oslo]:
"Bak oss og rundt oss lar de strengeinstrumenter fylle rommet med komplekst arrangerte toner som skaper en absurd kontrast til den kliniske virkeligheten vi står ovenfor. [...] den musikalske dramaturgien (gjør) det mulig å la tankene velge sine egne veier. [...]   Autentisitetsspørsmålet blir et annet – vi vet at stemmene tilhører seks innsatte i Bergen fengsel, samtidig gir de liv til fiktive sceniske karakterer. Man får likevel følelsen av at de er der på scenen eller i rommet sammen med oss, selv om det er en umulighet. [...] Vi befinner oss dypt i Vagn Lids problemunivers - determinisme, å være født med et allerede uttalt mål. [...] Fortsetter han på denne måten, er det mulig at han er i ferd med å gjøre seg selv obligatorisk."

Skribent og dato ukjent, Frontlosjen.com:
"Fengselet er eit spel der ingen av brikkene når målet. Det kjem tydeleg fram i Straff, sørgjespelet på Logen."

• Natt&Dag-prisen. Årets beste 2012 - Natt&Dag-prisen. Årets scenekunst Bergen 2012