Natt&Dag-prisen. Årets beste 2012

Forbrytelse og straff. I dette stykker inviterer Vagn Lid til refleksjon rundt straff og soning. Forestillingen setter i gang tankeprosesser om hvem som definerer lovbrudd, hva som konstituerer straff, hvordan man “gjør opp for seg” og hvordan “rehabilitering” arter seg i praksis. Publikum presenteres for ulike botsøvelser og statistikk over kriminelle tilbakefall. Et virkningsfullt debattinnlegg, iscenesatt med originale løsninger.

Kilde:

Natt&Dag, nattogdag.no, 10.02.2013, http://www.nattogdag.no/artikler/6743/dette-er-bergens-beste-scenekunst#.URfRM-jl07A

Bjørn Willberg Andersen og Reny Marie G. Folgerø viser et følsomt samspill det tidvis slår gnister av en forestilling om et barn som forelsker seg i en voksen – og omvendt. Jenta var bare tolv år da det skjedde og sliter med å takle de sammensatte følelsene av både kjærlighet og overgrep. Spesielt Folgerø er altoppslukende på scenen og makter å få frem vanskelige nyanser om skyld, ansvar, kjærlighet og overgrep i det som er en intens forestilling. Blackbird gikk før Våga- og Tromsø-saken eksploderte i media, men i bakspeilet har dette tilført stykket ytterligere en dimensjon.

Kilde:

Natt&Dag, nattogdag.no, 10.02.2013, http://www.nattogdag.no/artikler/6743/dette-er-bergens-beste-scenekunst#.URfRM-jl07A

KAZAK:intermesso er vårt andre møte i trilogien om reisen som NONcompany gjorde fra Elverum til Vladivostok sommeren 2011. Første del presenterte forskningsresultater om ekspedisjonen og proklamerte starten på kompaniets trilogi om “den øko-kulturelle enheten taigaskogen; den boreale barskog”. Intermesso er en slags “ekstraepisode” som inntil videre holder jernet varmt mens siste del – som er forsinket på grunn av “manglende finansiering” – ferdigstilles. Intermesso er slik å forstå som en liten teaser på det som skal komme neste år. Denne lille hvileretten – og NONCompany sin nå dokumenterte omstillingsevne – varsler om at slutten på trilogien er verdt å vente på.

Kilde:

Natt&Dag, nattogdag.no, 10.02.2013, http://www.nattogdag.no/artikler/6743/dette-er-bergens-beste-scenekunst#.URfRM-jl07A

I august inntok et knippe europeiske kunstnere Nordmarka under scenekunstfestivalen Up to Nature for å utforske forholdet mellom kunst og natur. Festivalen som helhet er en nominasjon verdig, men det norske bidraget fra koreograf Ingri Midgard Fiksdal, komponist Ingvild Langgård og scenograf Signe Becker var så sterkt at det ville vært urettferdig å ikke gi dem nominasjonen alene. Sittende i mørket ved et lite tjern, under tykke ullpledd med en vodka-shot i hånden, ble vi hypnotiserte tilskuere til suggererende dans til suggererende musikk i måneskinn og forlokkende korsang fra de dype skoger. Mot forestillingens slutt ventet vi bare på at alt fra alver, tusser og troll skulle i sige inn over tjernet i store trebåter for å forsyne seg av Dionysos-baren Becker hadde konstruert i trærne. Det skjedde riktignok aldri, men Night Tripperble like fullt en intens og kroppslig kunstopplevelse.

Kilde:

Natt&Dag, nattogdag.no, 10.02.2013, http://www.nattogdag.no/artikler/6719/dette-er-oslos-beste-scenekunst#.URfTv-jl07B

Heine Avdal og Yukiko Shinozakis kunstnerskap tar utgangspunkt i ideer om at alle elementene i en forestilling kommenterer hverandre i et ikke-hierarkisk system og at kunsten verken skal leses eller forstås, men at dens kvalitet måles ut ifra hvorvidt den skaper “energier”. Spesielt energisk er riktignok ikke denne forestillingen i ordets hverdagslige betydning. Den er snarere subtil og relativt stillegående, men den er ikke mindre fantastisk vakker (eller morsom og underholdende) av den grunn. Scenografien vies mye plass både som scenografi og aktør, i det sceneteppene føres rundt på scenen i en vals, store hvite luftballonger segler rundt på scenen og danserne både danser i scenografien og blir den. Avdal og Shinozaki lykkes i å skape en forestilling som ikke ber om å bli verken lest eller forstått, men som kan nytes som det lille mesterverket av en koreografi det er.

Kilde:

Natt&Dag, nattogdag.no, 10.02.2013, http://www.nattogdag.no/artikler/6719/dette-er-oslos-beste-scenekunst#.URfTv-jl07B

Det nyoppstartede produksjonsselskapet Selskap ønsket å gi de politiske diskusjonene rundt middagsbordet større relevans gjennom å invitere publikum til å være flue på veggen under fem middagsselskaper i fem ulike leiligheter i Oslo. “Selv om forestillingen Godt nyttår! har et uttalt mål om å kritisere sponsing av kulturlivet, byr den først og fremst sjelden god scenekunstopplevelse”, skrev Anette therese Pettersen i sin anmeldelse av Selskaps første forestilling. Det faktum at det var klin umulig å få billetter til middagsselskapene, de meterlange ventelistene og de utallige hyllestene på facebook-feedene våre tyder på at det var bred enighet om nettopp det. Og en sjelden god scenekunstopplevelse er vel en NAtt&DAG-pris verdig?

Kilde:

Natt&Dag, nattogdag.no, 10.02.2013, http://www.nattogdag.no/artikler/6719/dette-er-oslos-beste-scenekunst#.URfTv-jl07B

Friteatergruppen Folkenteateret har allerede rukket å etablere seg som et alternativ i den rogaland Teater-dominerte scenen. Med utgangspunkt i Grottene på Folken har Folkenteateret hatt et jevnt program med forestillinger som har blitt tatt godt i mot både av publikum og kritikere. Med Sannheten 0.7, skrevet og regissert av Oddvard Kvaal Pedersen, presenterte gruppen nok en gang et dialogbasert kammerspill som blir framført av skuespillere med både lang og kort fartstid i gruppa. I denne produksjonen fikk vi et sosial-realistisk drama som tok for seg tematikk som løgn og sannhet. Hvor langt er du villig til å gå i manipulasjonen av dine nærmeste for å fortrenge ubehagelige sannheter? Kan en kalle det en moderne vri på tematikken vi kjenner igjen fra blant annet Ibsens “Vildanden”?

Kilde:

Natt&Dag, nattogdag.no, 10.02.2013, http://nattogdag.no/artikler/6752/dette-er-stavangers-beste-scenekunst#.URfXcOjl07B

Vegar Hoel og Christian Eriksen og deres foxy kvinnelige alter egoer har fått oss til å le, le og le ved utallige anledninger, så for teatersjef Arne Nøst er det ikke store gamblingen å gi de frie tøyler i Kjellerteatret. I forestillingen ga gutta stavangerpublikummet et herlig avbrekk i konserthusfeiringen, og spesielt kult var det at de utforsket digitale rekvisitter i mye større grad enn vi har sett før ved teateret. Med Seriøst bød duoen på et titalls sketsjer der de utforsket sjangere som både funker og ikke funker innen komedien, med en del seriøse spark både her og der. De tok opp samfunnsproblematikken rundt pedofile som spiller onlinespill, snyltere innen alternativmedisin og plagsomme foto-apper, og taxisjåførhumor er alltid løye.

Kilde:

Natt&Dag, nattogdag.no, 10.02.2013, http://nattogdag.no/artikler/6752/dette-er-stavangers-beste-scenekunst#.URfXcOjl07B

Denne forestillingen kunne blitt nominert til årets beste bare på grunn av Lars Funderud Johannessen parodiering av Tore renberg og Kaizers-Terje, og legger vi til hans rappetalent og danske tallmestring, så gjør vi det bare urettferdig for de andre stykkene. Absolutt Shakespeare er en modig oppsetning, der de tre skuespillerne kjører gjennom alle Shakespeares stykker og sonetter på halvannen time. Kveld etter kveld har de gitt stavangerpublikummet latterkrampe i sin elleville lek med sjangre, dialekter og hverandre. rogaland Teater har med det crazykomiske stykket bevist at du kan ha store ambisjoner nesten uten både skuespillere og rekvisitter.

Kilde:

Natt&Dag, nattogdag.no, 10.02.2013, http://nattogdag.no/artikler/6752/dette-er-stavangers-beste-scenekunst#.URfXcOjl07B

Årets Bastard-festival ga oss flere av 2012s mest minneverdige scenekunstopplevelser, både på godt og på vondt (mest godt). I løpet av denne nominasjonsprosessen har flere av festivalens oppsetninger blitt trukket frem som kandidater til årets beste forestillinger, så derfor nominerer vi like godt hele festivalen. På sitt beste kunne Bastard tilby alt fra det tankevekkende, det provoserende kontroversielle, til det estetisk nyskapende og grenseoverskridende. På sitt verste, vel, la oss ikke snakke om det. Bastard-festivalen er ikke redd for det eksperimentelle – det er derfor den kunne tilby årets høydepunkter uansett smak, selv om det alltids var en mulighet for å oppleve årets nedtur også. Det var det verdt.

Kilde:

Natt&Dag, nattogdag.no, 10.02.2013, http://www.nattogdag.no/artikler/6763/dette-er-trondheims-beste-scenekunst#.URfMjejl07A

Mange vil nok si at når vi først har en dramatiker som Ibsen i vår kulturhistorie, er det viktig å gjøre stykkene hans tilgjengelige for nye publikum med nye oppsetninger. Gjengangere anno 2012 har ikke det samme sprengstoffet som hadde sent på 1800-tallet, men stykket ville ikke fått sin klassiker-status om det ikke også var en gripende god historie. Den enkle men effektive scenografien lot Ibsens tekst komme til sin rett, og skuespiller-prestasjonene etterlot mange våte øyne på vei ut av teatersalen. Det er ingen selvfølge at en oppsetning av et klassisk stykke vil være stykkets omdømme verdig, spesielt når dette omdømmet baserer seg på sosiale forhold som ikke lenger eksisterer, men denne oppsetningen av Gjengangere leverte varene. Holde Ibsens arv i live? Check.

Kilde:

Natt&Dag, nattogdag.no, 10.02.2013, http://www.nattogdag.no/artikler/6763/dette-er-trondheims-beste-scenekunst#.URfMjejl07A