all that is solid melts into air

I BiT Teatergarasjens vårprogram for 2011 står det om produksjonen:
«Tittelen er hentet fra Karl Marx' Det Kommunistiske Manifest og dets kjente utsagn om kapitalismens ekspansjon over hele verden og dens påvirkning på alle livets forhold, nærmere bestemt produksjonsforholdenes stadige forandring grunnet borgerskapets behov for å opprettholde status quo:

"Alle faste, inngrodde forhold (...) blir oppløst, alle nydannete forhold blir foreldet før de kan forbeines. Alt standspreget og stillestående fordamper, alt hellig blir vanhelliget (...). Behovet for en stadig utvidet omsetning for sine produkter jager borgerskapet rundt hele jordkloden. Overalt må det sette seg fast, overalt må det etablere seg, overalt opprette forbindelser.".

Forestillingen all that is solid melts into air av a smith har ikke nødvendigvis så mye med Marx å bestille, men a smith forsøker å tenke gjennom en verden i endring og kommentere virkningene av hvordan vi lever i dag.

Stykket all that is solid melts into air er en forsiktig meditasjon over tilværelsen, en rolig protest mot den fremmede verden vi lever i, en forsøksvis ydmyk hentydning fra scenen, et oppsatt møte i en 50 minutters pause fra verden utenfor, med en bønn om ørlite humanitet og noen spørsmål om hva vi kan gjøre på dagsorden. all that is solid melts into air blir framført i a smiths enkle, samtalepregede performancestil.

Andy Smith har laget teater og performanceprosjekter under artistnavnet a smith siden 2001. De to forrige soloprosjektenec hadde titlene the next two days of everything og Innvandrer. Han er også medregissør på de prisbelønte stykkene England, An Oak Tree og The Author sammen med Tim Crouch.»

Kilde:

BIT Teatergarasjen, vårprogram 2011. 22.02.2011: http://www.bit-teatergarasjen.no/article/378

"Teaterkonteksten tillegges funksjon nærmest som et meditativt rom, et avbrekk, en mulighet for refleksjon. (...) Man er kanskje fristet til å hevde at dette ikke er teater, eller performance for den saks skyld, heller et foredrag, et møte med en filosof eller livskunstner. Ved nærmere ettertanke gjør man helomvending. Formen er et godt eksempel på den forholdsvis ferske tenkningen vi kjenner fra Europa som teorien om det postspektakulære, nasjspillet, oppvasken. Om man fjerner alle effekter, all staffasje, alle illusjoner, kanskje til og med narrativ – hva står man da igjen med? (...) a smith forlater stolen sin etter 40 tidløse minutter, på vei mot en optimistisk framtid."

Skuseth, Karoline. Forløsende gjennomtenkt forestilling. Scenekunst, scenekunst.no, 09.05.2011, http://www2.scenekunst.no/egenkritikk_7957.nml