Comewhatmay;

Om Comewhatmay; sier Monica Emilie Herstad: 

"MOTE SOM MEDITASJON:

Gjennom en komposisjon som dyrker det langsomme og urovekkende, finner danserne en måte å bevege seg som både overskrider og reflekterer ved et monotont tempo, med alt det som dette involverer av utagerende informasjonsflyt og påtvungede avgjørelser i ufrivillige situasjoner.

I formen, og spesielt i oppsettet, finnes det et konseptuelt bevegelsesmønster, samtidig som innholdet nærmer seg det rituelt meditative landskapet, nærmest terapeutisk; utøvende, repeterende, varig.

Danserne virker som om de befinner seg fjernt fra hendelsene rundt seg, men desto dypere involvert i bevegelsene de gjør.

Erfart av publikum som et levende kunstverk kan forestillingen hente fram tanker om moteshow, scener fra film og performancekunst.

Utøverne virker på en og samme tid sårbare og sterke mens de søker etter sin egen inkorporerte verdi som individer i et 'samfunn av bråk', der man mister kontrollen over symboler og informasjon, og de derfor mister sin verdi, i et landskap der alt blir like mye verd.

En krevende og samtidig forfinet atmosfære oppstår i spenningen mellom brå aktivitetsmønstre og klassisk skjønnhet.

herStay-utøverne har naturligvis sine egne tanker om og forståelse av situasjonene de beskriver, men disse holder de for seg selv.

Sett på denne måten er Comewhatmay; en subtil rapport fra en privat herStay-aktig sfære, der man ikke bare belyser selvets behov for beskyttelse, men også dets evne, og ønske om, å forherde seg selv."

Comewhatmay; var støttet av Norsk Kulturråd.

Den siterte teksten var opprinnelig på engelsk og er oversatt til norsk av Scenewebs Lillian Bikset. For engelsk originaltekst, trykk på fanen English øverst på denne siden.

Kilder:

herStay, herStay.net, 22.11.2011, http://herStay.net

Scenarkivet, scenarkivet.se, 22.11.2011, http://www.scenarkivet.se/uppsattning/1466/comewhatmay/

Mimura Shuichiro Comma, Musikk

Anna Ångström, 20.04.2002, Svenska Dagbladet:
“Det är som att bevittna ett subtilt socialt spel där alla tappat nycklarna men kropparna ännu bär reminiscenser av inlärd mening: i dansrörelser, i att sätta på sig finskor, i en gest eller frusen pose. Kvinnor mannekängar, männen uppträder förvirrat, som om de tappat initiativförmågan. ”