Germania Tod in Berlin

Germania Tod in Berlin brakte Baktruppen ut i Europa og gjorde gruppen kjent, den var gruppens internasjonale gjennombrudd og ble vist på viktige festivaler og arenaer i Europa: Odense, Amsterdam, Frankfurt, Helsinki, Zürich, Brüssel, Berlin. Produksjonen hadde sin urpremiere på Henie Onstad Kunstsenter i anledning utstillingen Fotografi - 150 år.

Teksten tok opp tema fra tysk historie, stalinismen og forholdene etter krigen i Øst Tyskland. Baktruppen forsøkte å fornorske teksten og knytte den opp mot norsk identitet ved å innføre norske elementer som musikk, et elghode, en furu. Scenen var en lang diagonal disk og der ble teksten parafrasert som en forelesning om norsk historie. Syv mennesker stod bak en vegg. Et ballopticon hvor det ble vist bilder. Aktørene snakket, sang og gikk gjennom etterkrigsperioden hvor sviket var ubevisst og privat. Enhver sto alene, i vag utopi om å opptre samlet. Fotografier ble tatt.

I Germania Tod in Berlin brukte Baktruppen teksten på en ny og eksperimentell måte, ved å ta i bruk nye dramaturgiske tendenser i et visuelt basert teater. Kompaniet ville tilføre teatret en ny energi, en ny retning i forhold til en mer konseptuell dramaturgi fra teatret på 80-tallet.

På et informasjonsark om produksjonen, skrevet av Baktruppen, står det:

"Som et lærestykke skrevet for mennesker blasert av terror; Germania Tod in Berlin står som en sammenfatning av tyske utopiers fiaskoer. Formen er brechtiansk og materialet er historie.

Ømfintlig stoff for et tysk øst/vest publikum, blir kuriosa i en norsk offentlighet. I bearbeidelsen har vi konsentrert oss om et felles trekk; etterkrigstidas svik mot førkrigstidas idealer. Müllers tekst har en materialitet i sine tidslag, og den materialiteten har ingen troverdig norsk parallell. Vi har derfor angrepet glemselen, flukten, det immaterielle.

Det er blitt et foredrag med undertittelen Det tapte kjønn. Den ekspressionistiske nidsangen til Georg Heym er erstattet av den skandinaviske sentimentaliteten til den norske poeten Claes Gill. Bachs Brandenburger Concertos gjengis i negativ versjon og kontrasteres av en bearbeidet Morgenstemmning.

Fra Nattstykket er teksten brukket opp og abstrahert. Teknikken er redusert til det minimale. Det er kun aktørenes kropper som motstår tekstens fascisme. Müllers utopiske anslag er privatisert.

I et øvingslokale ved Die Spree ble konseptet utformet. I landlige omgivelser ved Oslofjorden ble det utarbeidet. Forestillingen er laget i forbindelse med utstillingen Fotografiet - 150 år. Hver scene fotograferes og historien fikseres: Vilkårene blir historie og øyeblikket forsvinner."

Teksten til Germania Tod in Berlin ble trykket i boken Lærestykker 1990, Oktober forlag, 1990.

Germania Tod in Berlin ble støttet av Fond for utøvende kunstnere, Bergen Kommune, Dans og Teater i Norden, Utenriksdepartementet.

KILDER:

Arntzen, Knut Ove og Camilla Eeg-Tverbakk, ed. (2009). Performance art by Baktruppen. First part. Oslo: Kontur forlag

Baktruppen, 31.12.2010, http://www.baktruppen.org

Baktruppens arkiv. Giver: Baktruppen. 04.03.2011

Wim Van Gansbeke,Vittig salongkonversasjon og bort med teaterillusjonen, 17.09.1990, De Morgen: «Avstandeffekten held bodskapen i balanse. Bodskapen er mediet, og teateret ein prekestol for det kollektive medvettet. "Likeverdig dramaturgi" luktar av kollektivisering. Det som manglar er den slagkrafta individuelle kjensler har til å gi disharmonien eit gripande andlet. Bak-truppen er eit selskap på leit etter teateret, og med eit håp om verkeleg å skulle finne det. Sanneleg ein vakker illusjon»

Ukjent forfatter;"History of Germany as a revue"«What is more important on stage? Technical virtousity or the certainty that a performer is perfectly on the right place? ... The saxophone whines, Bach is accompanied by the mooing of a moose. All of this is not inescapable, but something is brewing in Norway.» (Volkskrant, 16.10.1989)

Heikki Eteläpää, Heiner Müller er forsvunnet i Kateterteater, 06.september 1990, Uusi Suomi (Finland): «Dette må være avantgarde, som prøver å komme ut av teatervanemessighet og kanskje samtidig prøver å finne noe nytt. Men uanstrengt, flat, amatøraktig - altså svært deprimerende» 

Rolf Dorset, Tidsåndens nye klæder, ukjent utgiver og publiseringsdato (Danmark): «Lidt lysbilleder, lidt provokation, lidt saxofon, fastfrosne tableauer, lidt ironi, lidt spleen der munder ud i budskabet om, at verden hører opportunisterne til, nogle abstrakte handlinger udført med den selvhøytidelighed som er genrens mest nærligende faldgrubbe» 

Jukka Kajava, Da hora ble jomfru,06.09 1990, Helsingin Sanomat (Finland): «Publikum utfordres til dialog, ikke til å snakke, men til å tenke videre. Til å tenke seg kuler plasser på en vekt og avskåret hår, - man assosierer til krigens følger, tvangslogikk, en falsk tidsforståelse og total moralsk destruksjon» 

Ingvild Horn, Ironisk om historien, 14.09.1990, Bergensavisen (BA): «Ved å bruke bilder, musikk og brokker av tekst som usammenhengende fragmenter ga BAK-truppen uttrykk for en forståelse av tilværelsen, samfunnet og historien som noe svært sammensatt, komplisert og konfliktfylt. Formen var så avgjort med på å gi innholdet. En kritikk av vår tradisjonelle, forenklede helhetsforståelse av virkeligheten - historien og samtiden»

Janne Kjellberg, Tekstcollage, 19.04.1989, Klassekampen:  «I Germania Tod in Berlin» som den ble vist på Høvikodden savnes den konkrete historiske og kulturelle bakgrunnen for uttrykket som er sprengstoffet hos Heiner Müller. Som en første presentasjon av Müller er forestillingen likevel dristig» 

Janne Aass, Øst-tysk teater - også i Bergen, 15.09,1989, Klassekampen: «Det er snakk om generalstreik, revolusjon, fengsel, sjokkeffekter, generelt gruoppvekkende dystre situasjoner moderne teater ofte svømmer over i og som kan medføre av publikum stenger av. BAK-truppen derimot har noe fandenivoldskt humorøst ved seg og mestrer det». 

Adrian Müller,Norsk anti-skuespill, ukjent utgiver og publikasjonsdato:«Det som hos Müller fremdeles minner om diskursive sammenhenger, oppløses i enkeltpartikler. Det jobbes med bildeprojeksjoner, musikk (Bach og Grieg, fremmedgjort) og elektronisk forsterket - feiret - støy. Denne optisk og akustisk berikete tekstdemonstrasjon ender med setningen «opportunism grows»»

FDC, To gonger norsk teater i Bruzzle 90, 21.september 1990, Gazet van Antwerpen: «Stillheit og pausar er ofte essensielle hos dette norske ensemblet, som her uansett etterlet seg eit sterkt inntrykk gjennom den elegante samanføyinga av visuelle, tekstlege og musikalske element i to vellykka bearbeidingar av ikkje heilt enkle klassikarar». 

Avisnotis, 30.05.1990, Bergens Tidende [Bergen]:
"Ar ingen blir profet i egen by, er selvfølgelig bare vrøvl. Bergen er godt nok bevis for det. Få byer i den vestlige sivilasjonen kan oppvise tilsvarende mange profeter fra egne rekker. Noe helt annet er det å bli profet i fremmed by, noe BAK-truppen fikk smertelig erfare i helgen. Etter entusiastiske heiarop fra familie og venner på Verftet natt til torsdag, dro byens stolte avant-garde trupp til Experimenta-festivalen i Frankfurt, der de spilte for fulle hus både lørdag og søndag. Begge dagene ble de møtt av en unison buing, men lot seg ikke knekke av det, og sto forestillingen fullt ut. Da de optimistisk gikk inn på scenen for å motta applausen, ble de møtt av en øredøvende stillhet. De som måtte tro at vi tar denne historien med bare for å være ondskapsfulle, tar feil. Vi gjør det bare for å minne festspill-publikummet om at obligatoriske bravo-rop og stående applaus ikke nødvendigvis er så kontinentalt som mange synes å tro."

Avisnotis, 31.05.1990, Bergens Tidende [Bergen]:
"Vi ser oss i dag i stand til å bringe en presisering på noe vi skrev i går om BAK-truppen- Punkt 1: Det var ikke bare venner og familie som applauderte kompaniets forestilling på Verftet. Punkt 2: Under gjestespillet i Frankfurt i helgen ble det ikke buet under forestillingen, men etter forestillingen. Punkt 3: Det var bare den ene dagen stillheten etter forestillingen var øredøvende da skuespillerne skulle motta applausen. Med andre ord: Gjestespillet var nesten en suksess."